Disse utformet analysen som førte til at Dagbladet Pluss ikke fikk produksjonsstøtte

Rapporten fra Høgskulen i Volda var nedslående for Dagbladet Pluss sin sjans for å få støtte.

Publisert 04.11.2019 - 21:56

Denne artikkelen er over to år gammel.

I en innholdsanalyse av Dagbladet Pluss, utført av forskere ved Høgskulen i Volda på oppdrag fra Medietilsynet, går de gjennom hva slags artikler Dagbladet Pluss egentlig publiserer - blant annet for å finne ut av hvorvidt de kvalifiserer til å motta støtte gjennom ordningen.

– Med utgangspunkt i den innholdsanalysen er det vår vurdering at Dagbladet Pluss isolert sett ikke kan sies å ha et bredt tilbud av nyhets- og aktualitetsstoff, sa Medietilsynets direktør Mari Velsand under en pressekonferanse mandag.

Vurderte aktualitet på stoffet

Til stede under pressekonferansen var også Lars Julius Halvorsen og Paul Bjerke, som er henholdsvis førstelektor og professor ved Høgskulen i Volda.

De har begge vært med på å utforme innholdsanalysen som konkluderte med at Dagbladet Pluss ikke kvalifiserer til produksjonsstøtte.

– Vi har egentlig fulgt en metode med to ledd. Den ene er at vi har laget en variabel som vi har vurdert alle artiklene i utvalget etter, som vi har kalt tidsaktualitet. Essensen er hvorvidt det er viktig om artikkel utgis nå, eller om den kunne utgis i år eller i fjor. Hvis det ikke har noe særskilt ved seg at den utgis i dag, så er den ikke tidsaktuell, sier Halvorsen og legger til:

– Dagbladet Pluss har en langt lavere andel av dagsaktuelt stoff enn det vi har sammenlignet med, som er Dagsavisen.

Etter at vedtaket fra Medietilsynet var klart, påpekte redaksjonssjef for Dagbladet Pluss Jonas Pettersen at han mente vedtaket er merkelig.

– Vi produserer tusenvis av saker på Dagbladet Pluss hvert år, og nyhets- og aktualitetsstoff hver dag. Vi har masse prisvinnende journalistikk, deriblant Krabbefiskets ofre, som nylig vant hovedprisen under Data-SKUP, sa han til Medier24.

– Det å avdekke ting vil komme inn under dagsaktuelt, vedgår Bjerke, og legger til:

– Men det er altså fremdeles en lav andel som er tidsaktuell. Vi sier ikke at det er dårlig journalistikk, men det er en type publikasjon som ikke er støtteberettiget innenfor denne typen støtteordning.

– Når vi da har gjort denne øvelsen så er det fordi det har ligget i ordningen siden det kom at løpende nyhetsoppdatering skal være et krav. Hvorvidt det burde være sånn eller ikke er ikke vår oppgave å mene noe om, istemmer Halvorsen.

Tok for seg store hendelser

De to forklarer at de har sammenlignet Dagbladet Pluss med Dagsavisen, som fra før av mottar produksjonsstøtte.

– Så har vi sett dette opp mot temasammensetningen. Hensikten med produksjonstilskuddet er å fremme bestemte typer stoff, som for eksempel politikk, økonomi og kunst og kultur. Hvis du ser andelen som både er dagsaktuell og samfunnsmessig og politisk releevant var 8,3 prosent, mens tilsvarende andel i Dagsavisen var 57 prosent. Det gir oss et inntrykk av at Dagbladet Pluss ikke har det som redaksjonell profil å dekke de tingene som skjer, og å holde folk oppdatert.

Det andre punktet Dagbladet Pluss ikke nådde opp på, var dekning av store hendelser. I vurderingen så de på fire store hendelser fra året som gikk, og vurderte hvorvidt dekningen av hendelsene var tilstrekkelig.

– Det vi så var at Dagbladet Pluss ikke holdt leserne sine orientert om disse sakene, enten i det hele tatt eller i tilstrekkelig grad.

De fire sakene var KrFs veivalg, statsbudsjettet, drapene i Marokko og flommen i Skjåk.

– Sistnevnte kan man kanskje si at ikke var så viktig å dekke, selv om andre riksdekkende medier gjorde det, men de tre andre sakene burde hatt en fyldigere dekning hos Dagbladet Pluss. På bakgrunn av det konkluderte vi med at de ikke fyller kravene i forskriften.