- Gravejournalist er ikke en stilling, men noe du blir ved å være nysgjerrig og bruke de verktøyene som fins for å avdekke og formidle krevende historier - som ellers ville blitt ufortalt, sier Kristoffer Egeberg.
- Det handler om holdning, og utholdenhet, legger han til.
Det er fredag ettermiddag på Quality Hotel Tønsberg, og noen timer til årets SKUP-konferanse starter for alvor.
Men en engasjert gjeng journalister har allerede vært her tre dager for å lære seg å grave.
SKUPs graveskole er en årlig tradisjon i forkant av konferansen, og siden lunsj onsdag har årets deltakere hørt på alt fra kildepleie til drapsetterforskning, til excel og visualisering, samt teknikker og teknologi for kryptering og sikkerhet.
Fredag formiddag fikk de også et innsynskurs fra Tarjei Leer-Salvesen, og så til slutt en presentasjon og et aldri så lite slik gjør jeg det-motivasjonsforedrag fra fjorårets SKUP-vinner Kristoffer Egeberg.
- Bygge en kultur til tross for nedbemanning
Han la vekt på hvordan Dagbladet, til tross for nedbemanning og utfordrende økonomi, har klart å bygge en kultur som blant annet har gitt dem flere SKUP-priser de seneste åra.
- Til en hver tid så vil det være en håndfull journalister som jobber med undersøkende journalistikk i redaksjonen. På et punkt så klarte vi å få selvtillit nok til å begynne å jakte egne saker - i stedet for å løpe etter Aftenposten, VG eller NRK, så tør vi å lage de sakene vi selv finner. Det gir selvtillig, sier Egeberg til kursdeltakerne.
Men, understreker han: Gravejournalistikk er ikke noen dans på roser eller et program du kan installere på harddisken.
Det er kort og godt hardt arbeid.
- Å være gravejournalist er ikke en stilling, men noe man blir ved å være nysgjerrig - og bruke de verktøyene som fins for å avdekke og formidle krevende historier som ellers ville forblitt ufortalt, mener Egeberg.
Fant vinnersaken i et badekar
- Og så kan du ikke jakte et SKUP. Du kan ikke jakte en gravesak. Jeg jaktet et badekar, illustrerte SKUP-vinneren.
Det var nemlig tilfeldigheter som satte han på sporet av det som endte opp som en skandalesak om salg av norsk militærmateriell til Nigeria.
- Men når du merker at du er på sporet av noe - da må du fortsette!
I hans tilfelle som så ofte ellers begynte det med offentlige dokumenter. Ikke minst problemer med å få tak i offentlige dokumenter.
Og skal du holde oversikt over det du jobber med, må du kort og godt ha et system. Egeberg bruker Googles regneark for å lage nitidige oversikter over en hver innsynsbegjæring han sender. Derfra lenker han opp til et hvert dokument han får innsyn i, og fargekoder dem utfra relevans og interesse.
Men det er ikke nødvendigvis de dokumentene han får innsyn - eller avslag på - som er de mest interessante.
- Når du sender en innsynsbegjæring over fem-ti saker, er det alltid noen du ikke får tilbakemelding på i det hele tatt. Som de kanskje håper at du ikke følger opp. Det er ofte akkurat der det interessante dokumentet ligger!
Og der begynner også selve jobben. Ifølge Egebergs er også den første delen artigst:
- Det er jo researchfasen som er gøy! Skrivefasen er mye verre...
