- Dagbladets redaksjon vil telle over 100 årsverk også etter dette. Vi skal fortsatt sette dagsorden

John Arne Markussen er ingen slagen mann etter gårsdagens varsel om nye kuttrunder. - Det er viktig for oss å være tidlig ute, sier han.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Onsdag kom den tunge beskjeden om at Aller Media går i gang med nye, omfattende kostnadskutt. Fram mot 1. oktober neste år skal konsernet kutte 110 millioner kroner, og av dette skal opp mot 65 årsverk tas med nedbemanning.

Dagbladet vil rammes hardest: Avisa skal ned med 39 årsverk.

Ansatte reagerte med sjokk og vantro på budskapet i går, og fungerende klubbleder Anne Marte Blindheim stiller overfor Medier24 spørsmålstegn ved om planene er realistiske - og om man kan fortsette å lage gode, redaksjonelle produkter.

Og det skal man, framholder sjefredaktør og nå også direktør John Arne Markussen overfor Medier24 torsdag:

- Dagbladet og DB Medialab teller i dag rundt 230 årsverk, av dette 130 i redaksjonen. Etter nedbemanningen kommer redaksjonen fortsatt til å telle over 100 medarbeidere. Vi vil fortsatt være en stor og sterk redaksjon. Dagbladet skal fortsatt sette dagsorden.

Vil skjerme kjerneområdene

Etter hva Medier24 forstår, er det snakk om å ta ned rundt 20 årsverk fra redaksjonen i Dagbladet/DB Medialab. Også etter dette skal «Dagbladet være Dagbladet», slår Markussen fast.

Den redaksjonelle strategien, prioriterte satsingsområder og ambisjonene er fortsatt der:

- Utfordringen vår blir å skjerme det som er kjernen i oppdraget - nyheter, sport, kultur, underholdning og Magasinet, sier han.

- Men når det blir nok en runde med kutt: Hva skal dere gjøre mindre av?

- Vi skal gjøre mindre av noe - og kanskje skal vi slutte med noe. Men det er noe av det vi skal drøfte framover, og av respekt for det kan jeg ikke si så mye om det, svarer Markussen.

Frekvens og geografi ikke tema

Papiropplaget faller for Dagbladet som for andre aviser, og skal på hverdager gjerne være ned mot og under 40.000 på enkelte dager.

Til gjengjeld selger fortsatt lørdagsavisa over 100.000 eksemplarer.

Og til tross for nye kutt, er det ikke snakk om å gjøre noe med frekvens eller forretningsmodellen nå. Det er ikke lenge siden Dagbladet la om produksjonen, og nå produserer nesten hele papiravisa på dagtid.

- Men er det lurt å vente til det er «for sent», framfor å gjøre endringer nå mens man kan?

- Det er ikke tema nå. Vi har god kontroll på dette, og følger den løpende utviklingen nøye. Det er fortsatt lønnsomhet i papiravisa, sier Markussen.

- Ser fortsatt muligheter

Det er ikke lenge siden den nyslåtte publisher Markussen gjennomførte siste runde med kutt i Dagbladet. Nå mener han det er lurt å være i forkant, og peker på at denne prosessen skal ta noe tid.

- Vi er tidlig ute - dette skal ha virkning fra 1. oktober 2016, når neste budsjettår starter etter «dansk tidsregning». Og det har vi god tradisjon for å være, det verste som fins er å vente for lenge med å gjøre noe med kostnadsnivået, mener Markussen.

Som har vært med på dette noen ganger før: Dagblad-sjefen fylte 62 år i vår, har vært lenge i mediehuset - og sjefredaktør siden 2011. Det er lengre enn noen andre siden årtusenskiftet.

- Det er ikke lenge siden en annen medieleder ga seg fordi han ikke orket flere kuttrunder. Hva med deg, begynner du å bli lei?

- Nei, på ingen måte. Jeg har det utmerket. Og ja, jeg ser fortsatt muligheter, jaja, himmel og hav!, svarer finnmarkingen kjapt.

Les flere saker om Dagbladet:
john arne markussen dagbladet nyhet nyheter

Ledige stillinger:

Se alle ledige stillinger her

Powered by Labrador CMS