Politisk journalist forsvarer bruken av e-post og SMS: – Kan være nyttig for begge parter

Søndag kveld vekket presseetiker Trygve Aas Olsen stor interesse hos Medier24s lesere da han kritiserte Norges medieledere for å svare på kritikk i skriftlig form, fremfor å la seg intervjue over telefon eller ansikt til ansikt.

Presselosjens leder og journalist i Dagbladet, Mats Rønning, mener derimot at det kan være tilfeller der skriftlige intervjuer er fordelaktige både for journalisten og kilden.

– Det kan være svært nyttig for begge parter å gi intervjuer på SMS, e-post eller på Messenger. Det kan gi oss som journalister raskere og tydeligere svar på konkrete spørsmål, sier Rønning til Medier24.

Samtidig understreker han at det ved et skriftlig intervju er viktig at intervjuobjektet svarer på de faktiske spørsmålene som blir stilt, og at de gjør seg tilgjengelige for å svare på oppfølgingsspørsmål. 

 – Jeg har ikke noe imot skriftlige svar, om journalisten og kilden enes om at det er slik intervjuet skal foregå. Det er likevel et problem om intervjuobjekter med makt og myndighet bruker det til å unngå å svare på spørsmål, sier han. 

Rønning mener samtidig at det er greit å tydeliggjøre det om en kilde ikke ønsker å uttale seg muntlig i forbindelse med en sak, men insisterer på å svare skriftlig.

Unntaket fra dette, er i tilfeller der han selv har tatt initiativ til at intervjuet skal gjennomføres skriftlig. 

Ikke som i gamle dager

Rønning benytter seg jevnlig av skriftlige intervjuer som arbeidsmetode i sin hverdag som politisk journalist.

Han forklarer at det bidrar til å gjøre arbeidshverdagen enklere for ham.

– Veldig mange av kildene jeg er i kontakt med, sitter ofte i møter, eller er opptatt i stortingssalen. At de kan gi meg korte svar på SMS eller Messenger bidrar til at jeg slipper å gjøre som vi gjorde i gamle dager, sier han før han forklarer nærmere:

– Da måtte vi vente med å få snakke med politikerne til etter at møtet var ferdig, og så prøve å få snakket med dem i vandrehallen. 

Samtidig peker Rønning på at man gjennom skriftlige intervjuer sparer seg for mye tid. 

– En annen ting er at vi gjennom å gjøre intervjuene skriftlig, slipper å vente på svar på sitatsjekk, som enkelte kilder insisterer på. Det forsinker saker, fordi det av ulike grunner kan ta ekstremt lang tid å få svar på.

 I forbindelse med kommentaren om sitatsjekk, legger han også til: 

– Rettelsene kan også være så mange, at man stiller spørsmål ved om man har væ med på  det samme intervjuet, og med rettelsene blir jo intervjuet nesten skriftlig likevel. 

– Ikke bra

Rønning sier seg likevel enig med Aas Olsen i deler av kritikken hans. 

– Jeg er enig i at det er et paradoks, og at pressen må etterstrebe å svare på spørsmål på samme måte som det de vil ha av kildene. Men per definisjon er jeg ikke motstander av å la kilder svare på spørsmål skriftlig, sier Rønning.

Han mener det i noen sammenhenger kan være ekstremt tidsbesparende, og viser eksempelvis til at man kan sende ett spørsmål til mange kilder på en gang, fremfor å ringe opp alle. 

– Problemet oppstår når mektige kilder insisterer på å ikke møte pressen, men heller møter oss på e-post med et manus. Det er ikke bra, sier han. 

– Irriterer du deg noen ganger over de skriftlige svarene du får? 

– Ja, det gjør jeg. Det kan for eksempel være i de tilfellene der jeg sender over konkrete spørsmål, og får et samlet svar på spørsmålene tilbake. Da mistenker jeg at kilden på forhånd har bestemt hvilket budskap de vil sende ut, og at de ikke engang leser spørsmålene, svarer Rønning. 

Han legger også til: 

– Om man ikke får konkrete svar på konkrete spørsmål må man ofte gå flere runder og insistere på å ta intervjuet muntlig. Hele poenget med et intervju er jo å få svar på spørsmål, og får vi ikke det skriftlig, må vi ty til andre metoder, sier han avslutningsvis.