Dagbladet identifiserer mannen med fullt navn og bilde. NRK sladder

Ni personer ble skutt og drept på to kafeer i den tyske byen Hanau onsdag kveld.

I en rekke medier trekkes en mann fram med navn og bilde som gjerningsperson, og flere medier viser til at han skal ha hatt høyreekstreme holdninger og at det er motivet bak terrorhandlingen.

Mannen det vises til er en 43 år gammel tysk mann. Blant de norske mediene har blant annet TV 2 og Dagbladet valgt å bruke navn og bilde på mannen. 

– Løpende vurdering

NRK bruker imidlertid et sladdet bilde av mannen torsdag ettermiddag. Redaktør for NRKs direktelinje, Espen Olsen-Langfeldt, sier at NRK hele veien gjør løpende vurderinger knyttet til identifisering. 

– Vi vurderer det fortløpende når det gjelder identifisering. Det gjør vi i alle saker, også denne, sier Olsen-Langfeldt til Medier24. 

Han viser i 14-tiden til at tysk politi fortsatt ikke har bekreftet om det er mannen på bildet som står bak hendelsen. Om tysk politi bekrefter hvem gjerningspersonen er, mener Olsen-Langfeldt at situasjonen ville sett annerledes ut. 

– Vi tar våre selvstendige redaksjonelle vurderinger i denne saken og mener det ikke er riktig akkurat nå å identifisere med fullt navn, sier han. 

– Handler om sakens alvor

Nyhetsredaktør i Dagbladet, Frode Hansen, forteller til Medier24 at de har tatt motsatt valg av NRK. Han begrunner det med hvor alvorlig saken er.

– For vår del handler identifiseringen først og fremst om sakens alvor. Her er det snakk om mange drepte og at saken etterforskes som terrorisme. Mye tyder i tillegg på at han har lagt igjen et manifest, han har lagt ut en video i sosiale medier og tyske medier refererer til at han skal ha lagt igjen et tilståelsesbrev, sier Hansen til Medier24. 

Punktet i Vær varsom-plakaten som omtaler identifisering i forbindelse med «straffbare og klanderverdige forhold» lyder som følger: 

«4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke». 

Hansen understreker at vurderinger knyttet til identifisering og bildebruk i forbindelse med klanderverdige forhold er noen av de mest krevende en nyhetsredaksjon står overfor. 

– Dette er alltid krevende vurderinger. Generelt mener jeg at vi ikke skal gjemme folk som er siktet eller mistenkt for så alvorlige ting bak anonyme beskrivelser, sier han og legger til: 

– Samtidig er dette en krevende vurdering, særlig når det gjelder bildebruk. Man må hele veien vurdere hvorvidt man blir en del av propagandaapparatet til vedkommende eller ikke. Samtidig viser bilder og et ansikt at dette er et menneske, som har levd et liv.