Derfor identifiserer ingen den voldtekts­tiltalte kultur­profilen

Den 50-årige tidligere kultur- og medietoppen er tiltalt for ni voldtekter, men nekter straffskyld på alle punkter.

Saken startet i Oslo tingrett i januar, og i mars ba aktoratet om fengsel i 14 år. Media har fulgt saken mot den tidligere redaktøren tett.

I tillegg har både VG og Morgenbladet laget lengre hver sin dybdereportasje om mannen, og miljøet, han har vært en del av.

– Alvorlig tiltale

Men ingen har så langt identifisert ham.

Nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken i VG sier de vurderte identifiseringsspørsmålet særlig da tiltalen ble tatt ut.

– Hovedargumentet mot er at vi skal være varsom på et tidlig stadium, den redaksjonelle praksisen som vi har knyttet til denne type saker, og at det ikke foreligger en kjent straffehistorikk. Det er argumenter for og mot, men vi landet, som resten av Medie-Norge, på å avvente, sier nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken i VG til Medier24.

– Argumentet for er at det er en veldig alvorlig tiltale, med mange fornærmet, stort omfang, og hans stilling, både isolert og i forhold til enkelte fornærmede kvinner, sier hun.

VG publiserte bilder av tiltalte

I VGs reportasje er mannen avbildet to ganger. I det ene er han avbildet med en pc som skjuler ansiktet fra øynene og ned, mens det andre, som viser ansiktet hans, er uskarpt.

– Dette er bilder tatt i forståelse med tiltalte. Og så tror jeg at de i hans krets, og i det miljøet han har vært en del av, er det en kjent sak hvem han er. Sånn sett vil de som allerede ser ham på bildet fort allerede vite hvem han er. Men for den store offentligheten tror jeg ikke det bildet endrer noe.

Sjefredaktør Sun Heidi Sæbø i Morgenbladet sier til Medier24 at de har diskutert identifiseringsspørsmålet internt, men at de har landet på at det ikke er aktuelt å identifisere tiltalte slik saken står nå.

– Vi vil ta en ny vurdering når det foreligger en dom og vi har lest den grundig. Spørsmålet om identifisering berører også de fornærmede i saken, og må derfor tas hensyn til i den helhetlige vurderingen av hvorvidt det blir riktig å gå ut med navnet på tiltalte, sier hun.

– Ikke en fremtredende samfunnsaktør

Flere medier har benyttet seg av Norsk Telegrambyrås dekning av saken. De har også konsekvent omtalt mannen som «kulturprofilen».

– I saker som dette er utgangspunktet vårt at vi ikke identifiserer, og den linjen har vi lagt oss på også i denne saken. Tiltalte er ikke en fremtredende samfunnsaktør, og vi har så langt heller ikke sett andre forhold ved denne saken som tilsier at identifisering bør finne sted. Her gjør vi løpende vurderinger ettersom saken utvikler seg, sier nyhetsredaktør Sarah Sørheim i NTB.

Redaksjonssjef Hilde Schjerve i Dagbladet forklarer avisens begrunnelse om å ikke identifisere ham slik:

– Vi har gjort en avveining mellom belastningen identifisering vil ha for den tiltalte og andre involverte i saken, og hvorvidt offentligheten har et berettiget behov for å vite identiteten hans. Slik saken står nå, ved tiltale og behandling i første rettsinstans, mener vi det er riktig å referere til han som «kulturprofilen» og ikke bruke navn og bilde.

Vil vurdere på nytt

Både NTB, VG og Dagbladet gjør løpende vurderinger om identifisering, og vil ta en ny vurdering når det eventuelt foreligger en dom.

– Uten at jeg på det nåværende tidspunkt kan si om det vil endre vårt standpunkt eller ikke. Vi må uansett lese en eventuell dom før vi kan ta stilling til det, sier Sørheim i NTB.

– Er det argumenter for å identifisere på nåværende tidspunkt?

– Argumenter for identifisering kan være at bruk av navn vil hindre andre i å bli feilaktig mistenkt for å være tiltalte. Et annet aspekt ved akkurat denne saken er at den er en av de første sakene i metoo- komplekset som føres for norsk rett. Mannens rolle med mye uformell makt innen mediene og kulturlivet har vært trukket fram, fordi det settes i sammenheng med tiltalen. Det kan derfor være grunn til at det er av offentlig interesse å informere mer enn det vi hittil har gjort om hvilken posisjon tiltatte har hatt, sier Sørheim.

Og legger til:

– Men dette må hele tiden veies opp mot konsekvensene av å identifisere. Både for tiltalte og fornærmede i saken. Foreløpig er vår vurdering at hensynet til de involverte personene her veier tyngst. Det skal generelt ligge tungtveiende argumenter til grunn for å identifisere.

Schjerve i Dagbladet presiserer at presseetikken er klar på at en skal være varsomme med å identifisere på et tidlig stadium i kriminalsaker, og atd et må foreligge et berettiget informasjonskrav hos publikum.

– Et slikt krav kan være at manglende identifisering kan bety overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer. Det kan også være snakk om gjentatte, alvorlige straffbare handlinger og at omtaltes samfunnsrolle kan ha relevans. Vi må også vurdere om mangel på identifisering kan kaste uberettiget mistanke mot uskyldige, sier hun.