De har vunnet SKUP-diplom og Den store journalist­prisen. Slik jobbet de med prosjektet «Glidens pris»

Det hele begynte med en historie hos Langrenn.com. Skimamma og -entusiast Torill Stokkebø (49) hadde gått bort. Årsaken var kreft og legene skal ha antydet at flour-stoffer i skismurning kunne ha vært medvirkende. 

Slik startet Dagbladets jakt på sannheten om hva som egentlig finnes i skismurning – og hvordan det påvirker landets ildsjeler i kjellerboder og smørebuer. 

De fire journalistene Bernt Jakob Oksnes, John Rasmussen, Torgeir Krokfjord og reportasjeleder og gravesjef i Dagbladet Siri Gedde-Dahl satte i gang en omfattende jakt på sannheten – som blant annet førte til blodprøver på amatørskismørere, testing av ørret og meitemark og ikke minst testing av skismøring og glidere – for å finne ut hva de faktisk inneholder. 

– Vi ville fortelle historien om skinasjonen, hvor mange har fått kreft eller blitt syke av skismurning. Mangelen på klare svar fra forskningsmiljøene, medisinere og kjemikere i startfasen gjorde at vi måtte tenke kreativt og originalt på metode. 

For noen uker siden ble de hedret med en SKUP-diplom og de stakk nylig av med Den store journalistprisen. 

– Urutinerte gravere

 Oksnes forteller om sitt eget utgangspunkt for prosjektet. 

– Jeg skulle fortelle om et menneskelig drama. En trist og flott historie om skimammaen Torill, som var altoppofrende for barna sine. Det var dette hun levde for og vi skulle lage en fin featurehustorrie om hennes liv, med fluoren i bakhodet, men den var ikke hovedpoenget i starten. 

 Han skryter av gjengen han har fått jobbe sammen med. 

– Siri og Torgeir er rutinerte gravere. John og jeg var ikke ukjente med gravejournalistikken, men kanskje litt urutinerte. Vi var i alle fall såpass naive at vi foreslo en rekke rare og utradisjonelle metoder. Vi var ikke så opphengt i den konvensjonelle metodetenkningen, som mange andre gravejournalister har, sier Oksnes.

Han understreker at det rett og slett handlet om mangel på erfaring – og at det ikke er en undervurdering av ordinære gravemetoder. 

– Jeg har nesten ikke turt å reise på SKUP-tidligere. Jeg har en enorm respekt for landets gravejournalister, sier han og legger til:

– Dette er rett og slett et utrolig sterkt lagarbeid. Vi var fire folk med ulike kvaliteter, som i sum fikk laget et bra prosjekt.

• LES HELE METODERAPPORTEN TIL SKUP HER

– Stanget i veggen

Samtidig er han klar på at metodene, som til tider minner mer om forskning enn om journalistikk, har gjort at de har møtt på en rekke både praktiske og etiske problemstillinger i løpet av de månedene de jobbet med prosjektet. 

Den første hypotesen de jobbet etter var at det fantes mange skjebner der ute, som var like Stokkebøs. Ivrige langrennsmammaer- og pappaer som hadde fått en kreftdiagnose – og måtte bøte med livet. 

– Vi stanget i veggen en god stund i jakten på de sterke historiene og måtte etter hvert justere hypotesen vår. Vi gikk bort fra å kun snakke om dødsfall til å begynne å snakke om alvorlige helseplager, sier Oksnes. 

– Vendepunktet

I det første møtet med Folkehelseinstituttet ble det tidlig klart at ingen egentlig har testet flour-innholdet i blodet til amatører. Da oppstod ideen: Kan vi ta blodprøver av amatørsmørere, for å sjekke om de har unormalt høye blodverdier? Det resulterte i et møte med Folkehelseinstituttet. 

– Mot slutten av møtet lanserte vi ideen: Hva om vi kan kjøre blodprøver på amatørsmørere? Da ble det stille i noen sekunder og så svarte de «jo, det kan dere gjøre, men dere må forberede dere på at det ikke er gjort i en håndvending. Og det var det ikke. 

Så gikk turen til De nasjonale forskningsetiske komiteer, hvor det var spesielt én ting som måtte avklares: Er dette forskning eller er dette journalistikk? Det spørsmålet måtte avklares før de kunne gå videre med prosjektet. 

– Journalistisk virksomhet er beskyttet på en annen måte. Så lenge det er definert som journalistikk og ikke forskning, så kan man gjøre mer, uten å søke tillatelse.

Etter en lengre runde med Dagbladets advokater, forskningsmiljøet endte de opp med konklusjonen om at dette var journalistikk – og ikke forskning. Det gjorde at de kunne sette i gang med egen testing av amatørsmørere. 

Resultatene var sjokkerende: Den første runden med testing viste at også ivrige amatørsmørere hadde lagt høyere flour-verdier i blodet enn det som var anbefalt. Etter en formell runde med testing, sende de også ut en spørreundersøkelse til de som var blitt testet. 

Svarene fra amatørsmørerne sjokkerte dem: 

– Vi fikk mange sterke beretninger fra smørebua om hvor ille det hadde vært og flere kunne fortelle om opplevelser med «Floursjokk». Skadevirkningene var mye mer omfattende enn vi hadde sett for oss og det ble en skikkelig vekker, som det etter hvert også ble for mange andre, sier Oksnes. 

Testing av mark og ørret

 Etter at de hadde funnet fram til helseplagene blant amatørsmørerne, konkluderte de med at de ville vite mer: Hva er det egentlig som er i skismøringen? 

Det tok dem til et svensk forskningsinstitutt, hvor de etter litt overtalelse fikk noen av verdens ledende eksperter til å teste innholdet i smøringen. Resultatene viste at smøringen inneholdt skadelige stoffer, til tross for at bransjen selv sa de hadde sluttet med disse stoffene. 

Så begynte de jakten på ytterligere svar: Hva inneholder jorda, fisken og marken i områder som er svært utsatt for rester av skismurning? Også her ble det gjort omfattende testing, fra blant annet Birkebeiner-løypa og ørret fra et vann like i nærheten. 

Også disse svarene viste opphøyde flour-nivåer. Det samme gjorde tester av grunnen ved den gamle Swix-fabrikken på Lillehammer. 

Det førte dem enda et hakk videre – og de begynte å jakte på leverandøren av flour. Etter en lengre dialog med Swix, havnet de hos deres leverandør i Italia – Miteni. Også der var det omfattende utfordringer. 

I metoderapporten skriver de: 

«Det var krevende å få arbeidere i tale. Ingen av kildene vi var i kontakt med kunne – eller ville – si navnet på dem som hadde jobbet med skismøring. Fluoreksponeringen hadde påvirket testosteronet til arbeiderne, mange slet med «damepupper» og ereksjonssvikt. Det er ikke noe du snakker om i avisa, om du er fabrikkarbeider i et land med Italias machokultur». 

– Ikke så enkelt som vi først trodde 

Dagbladets gravesjef Siri Gedde Dahl har vært sentral i prosjektet – og hatt hovedansvar for innsynsarbeidet. 

Hun forteller at de har hatt tro på prosjektet fra første stund, men at de ikke har vært uten hindringer, som også Oksnes har påpekt. 

– Det var en svært oppsiktsvekkende opplysning og jeg tenkte «jøss, hvis det er riktig, så må vi ettergå det». Det ble fort satt i system i et eget prosjekt, men viste seg å ikke være så enkelt som vi først trodde. Det som trigget oss veldig til å fortsette likevel, var at vi så hvor mye sykelighet og plager det var knyttet til dette. Mye mer enn vi var klar over da vi satte i gang, sier hun. 

1. november 2019 begynte de publiseringene. Og de skjønte fort at de hadde en sak som engasjerte. 

Hun forteller at de var spent på mottakelsen fra leserne. Den gikk over all forventning og den første saken om Torill Stokkebø er blant Dagbladets mest leste gjennom tidende. – Problemstillingen knyttet til at fluor ikke var bra for helsa, det var vi jo offentligheten kjent med fra før, så vi var litt spente på om det vi skulle publisere ville bli oppfattet som noe nytt, sier hun og legger til: 

– Det ble det virkelig. Det satte en stuck i folk. Plutselig var det nesten utsolgt for beskyttelsesmasker – og det lenge før koronaen. Det ble satt i gang diskusjoner i svært mange idrettslag og ble en game changer på grasrotnivå i langrennsmiljøet. Folk skjønte at «dette må vi gjøre noe med».

23. november vedtar styret i det internasjonale skiforbundet (FIS) et totalforbud mot fluor i skismurning fra neste sesong – og takker Dagbladet for jobben de har gjort. 

– Jeg ser på dette som en gledens dag for hele skisporten. Nå er jo både helseskadene og naturskadene dokumentert av Dagbladet over lang tid, og vi kan ikke ha skismøring som skader miljøet, sa FIS-sjef Vegard Ulvang til Dagbladet da nyheten sprakk.