Dagbladet- og NRK-redaktør frykter et svekket kildevern: – Svært skadelig effekt
– Inngrep i kildevernet kan bare forsvares av overordnet interesse, sier Frode Hansen. Retten vil avgjøre om Dagbladet og NRK må utlevere e-poster «i løpet av noen dager».
Dagbladets nyhetsredaktør Frode Hansen uttrykte bekymring for et svekket kildevern, da han - sammen med NRKs fagredaktør Marius Tetlie - forklarte seg i den pågående rettssaken mot Tor Mikkel Waras samboer Laila Anita Bertheussen torsdag.
Hansen mener en slik begjæring kan svekke kildevernet, og føre til at kilder ikke vil snakke med pressen.
– Inngrep i kildevernet kan bare forsvares av overordnet interesse. Her er det ikke snakk om drap, terror eller andre såkalte major crimes. Vitneplikt vil ha en svært skadelig effekt, fordi det kan få en «chilling effect» på lang sikt, sa Hansen, ifølge NRKs liveoppdatering fra retten.
Også Tetlie delte sin bekymring for en «chilling effect».
– Kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn, og er helt vesentlig for at pressen kan oppfylle sin samfunnsoppgave, sa han, ifølge NRK.
– Om journalister pålegges å utlevere sine kilder, begrenser det medienes mulighet til å få tilgang til informasjon, sa Tetlie.
Fagredaktør i NRK Nyheter, Marius Tetlie, under rettssaken mot Laila Anita Bertheussen i sal 250 i Oslo tingrett torsdag.Ole Berg-Rusten
Han kom også med en klar oppfordring til dommerne:
– En beslutning fra domstolen som kan bidra til å identifisere kilder i denne saken, vil være svært skadelig, svært alvorlig. Vi ber domstolen ikke å etterkomme begjæringen som er framsatt, sa Tetlie.
Dommer Yngvild Thue i Oslo tingrett torsdag.Ole Berg-Rusten / NTB
Avgjørelsen ble utsatt
En endelig avgjørelse om begjæringen ble ikke tatt torsdag. Den vil skje «i løpet av noen dager», opplyste dommer Yngvild Thue om da hun hevet retten torsdag ettermiddag.
Bertheussens forsvarer Bernt Heiberg mener det viktig for deres sak av e-postene blir utlevert.
– Det er av vesentlig betydning for sakens oppklaring at pressen pålegges å oppgi denne informasjonen, sa Heiberg i retten.
Ha påpekte også at kildevernet «etter norsk rett ikke er absolutt».
Aktoratet motsatte seg på sin side ikke kravet fra Bertheussens forsvarere, men statsadvokat Frederik Ranke ga uttrykk for at han ikke helt så at kravet burde føre fram, gjengir NTB.
Både Dagbladet og NRK kan nekte å følge et eventuelt pålegg, noe de har rett til, ifølge straffeprosesslovens § 125.
Se hele paragrafen nederst i saken!
Dette sier straffeprosesslovens § 125:
§ 125. «Redaktøren av et trykt skrift kan nekte å svare på spørsmål om hvem som er forfatter til en artikkel eller melding i skriftet eller kilde for opplysninger i det. Det samme gjelder spørsmål om hvem som er kilde for andre opplysninger som er betrodd redaktøren til bruk i hans virksomhet.
Samme rett som redaktøren har andre som har fått kjennskap til forfatteren eller kilden gjennom sitt arbeid for vedkommende forlag, redaksjon, pressebyrå eller trykkeri.
Når vektige samfunnsinteresser tilsier at opplysningen gis og den er av vesentlig betydning for sakens oppklaring, kan retten etter en samlet vurdering likevel pålegge vitnet å oppgi navnet. Dersom forfatteren eller kilden har avdekket forhold som det var av samfunnsmessig betydning å få gjort kjent, kan vitnet bare når det finnes særlig påkrevd pålegges å oppgi navnet.
Når svar gis, kan retten beslutte at det bare skal gis til retten og partene i møte for lukkede dører og under pålegg om taushetsplikt.
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende for kringkastingssjef og for medarbeidere i kringkasting eller annen medievirksomhet som i hovedtrekk har samme formål som aviser og kringkasting.»
