Ordet «antityrkisk» får Rødt-politiker Seher Aydar til å reagere. Hun retter også en pekefinger mot Dagbladet, NTB og Klassekampen.
– Mener de store norske mediene at det å være mot Tyrkias ulovlige invasjon, og å demonstrere mot det, er det samme som å være antityrkisk? Hvor vil de da plassere tyrkere som er mot krigen, er de anti-tyrkiske tyrkere? Motsetningen her går mellom de som er motstandere av Erdogans folkerettsstridige invasjon og de som støtter den.
Seher Aydar vara på Stortinget og politisk rådgiver i Rødt.Rødt
Hun fortsetter:
– Dette er problematisk både overfor alle som forsøker å vise motstand mot en ulovlig invasjon i Norge, men også alle de i Tyrkia, både tyrkere og kurdere som blir pågrepet fordi de kritiserer krig.
– Polariserer
Nå tar redaktør for NRK Direkte, Espen Olsen Langfeldt, selvkritikk. De har nå endret artikkelen, fjernet ordet «anti-tyrkiske» – og lagt inn en presisering.
– Seher Aydar har et poeng, og vi har diskutert ordbruken internt i Nyhetsdivisjonen i dag. Det er forskjell på å være anti-tyrkisk og å være motstander av nasjonen Tyrkias handlinger. Derfor vil vi skjerpe ordbruken i dekningen fremover, sier han til Medier24.
«Saken er endret etter publisiering (sic) og ordet anti-tyrkiske demonstrasjoner erstattet», står det nå i bunnen av NRKs artikkel.
Aydar mener norske medier bidrar til polarisering med en slik ordbruk.
Nyhetsredaktør Frode Hansen i Dagbladet.Erik Waatland
Hos Dagbladet er det blant annet formuleringen «Da bilen ble angrepet av antityrkiske demonstranter, fikk Benyamin Kökyer (35) og familien beskjed om å gjemme de tyrkiske flaggene» som får Aydar til å reagere.
– Generelt forsøkte vi å ha en balanse i dekningen av det som skjedde på lørdag. Aydar har imidlertid et poeng, og vi ser at ordbruken kunne vært mer presis, sier nyhetsredaktør Frode Hansen i Dagbladet til Medier24.
– Vi gjør endringer og presiseringer i saken, sier han videre.
Verken NTB eller Klassekampen endrer
Også redaktør Mari Skurdal i Klassekampen mener Aydar har et poeng i sin kritikk.
De skriver i sin papiravis mandag at «pro- og antityrkiske aksjonister braket sammen i Oslo lørdag».
– Selvfølgelig har hun et poeng. På samme måte ble ordet antiamerikansk brukt om protestene mot Irak-krigen og andre USA-ledede kriger, når det nok ville vært riktigere å si at demonstrantene var imot krigføringen, ikke USA i seg selv.
Sjefredaktør Mari Skurdal i Klassekampen.Ole Alexander Saue
– Når det er sagt, mener jeg saken er godt belyst i våre spalter og at leserne er orientert om både bakgrunnen for demonstrasjonene i Oslo og den tyrkiske invasjonen i Nord-Syria. Hvilke ord som brukes er likevel verdt å reflektere over.
– Tar dere selvkritikk, og vil dere eventuelt endre ordbruken fremover?
– Jeg mener vi bør bruke så presise ord som mulig. Selvkritikk-sporet kaster du vel inn for å få en vinkel, kanskje, men slike avveininger og diskusjon om ordbruk gjør vi hele tiden, sier Skurdal.
Kulturredaktør Sarah Sørheim i AftenpostenLarsen, Håkon Mosvold / NTB Scanpix
NTBs artikkel fra lørdag kveld har ordet «anti-tyrkiske» i seg fire ganger, først i ingressen. Det står nyhetsredaktør Sarah Sørheim ved.
– Jeg ser vi kunne ha brukt et annet begrep en anti-tyrkisk, fordi det blir lest i en større sammenheng. Vi legger imidlertid ikke inn noen endringer da denne omtalen er så tett knyttet opp mot akkurat denne konflikten. Det må også sees i sammenheng ved at vi skrev både «pro» og «anti».