NRK er blitt politikernes bortskjemte og ufordragelig drittunge. Med 5,7 milliarder kroner i lisensinntekter

• JOHN ARNE MARKUSSEN, sjefredaktør og direktør i Dagbladet. Kommentaren er opprinnelig publisert i egen avis og db.no

Hver gang noen tillater seg å komme med en kritisk bemerkning om NRK – enten det er snakk om institusjonens altfor dominerende plass i mediebransjen, om finansiering, lønnsnivåer, eller hvordan man løser programoppgaver, så går NRK i skyttergraven.

Et hvert forsøk på diskusjon om virksomhetsutøvelsen blir føyset til side, nærmest som utidig innblanding.

Det til tross for at NRK er vårt felleseie. Det er vi, det norske fellesskapet, som eier og betaler for driften av NRK. Men nå er det blitt slik at selv vi som konsekvent og til alle tider har forsvart viktigheten av en sterk fellesskapseid kringkaster, synes det begynner å bli krevende å forholde seg til Marienlyst-arrogansen.

Hvis man ikke forsvarer alt ved NRK, blir man sett på som irriterende og sutrete. For når NRK kommer på dagsorden i norsk offentlighet skjer det samme hver gang:

De som stiller spørsmål eller kommer med kritikk, blir raskt satt på plass.

NRKs typiske reaksjon er hårsår, eller irritabel og arrogant. Jeg tåler fint at min tidligere kollega, og venn, NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen, sier til Medier24: «….også er det mitt ansvar å forvalte lønnsnivået i NRK – ikke John Arne Markussen.»

Selvsagt helt rett, men beskjeden i underteksten er mer bekymringsfull:

Jeg og andre som tillater oss å åpne kjeften bør ganske enkelt ikke mene noe som helst om lønnsutviklingen i NRK i forhold til bransjen for øvrig.

NRK trenger ikke å bekymre seg for inntektslinjen, teknologiske skifter eller markedsutvikling. Og jeg skjønner godt at publikum er tilfreds. Eller kanskje ikke bryr seg så mye. Når man som forbruker først er tvunget til å betale lisens på ca. 3000 kroner i året, så forventer man å få noe igjen.

Tilsvarende skjønner jeg godt publikum gir blanke når vi andre medieledere maser om digital transformasjon og behovet for nye forretningsmodeller og inntektsstrømmer.

Slikt skal lesere, seere og brukere slippe å forholde seg til. Da er det godt å vite at NRK – som alltid – også vet hva som er vårt problem. For vi bommer når vi sier at NRK er en del av problemet. Det er det alle de andre store, fæle, globale aktørene som er!

Sist ute med en hjelpende hånd er NRK-klubbleder Richard Aune i et innlegg i DN 5. oktober. Han skriver:

«Vi har full forståelse for at det kan være krevende å tjene penger på journalistikk i en tid der Google, Facebook, Netflix og HBO stikker av med både annonsekroner og abonnementskroner. La oss heller jobbe sammen mot dem som virkelig stikker kjepper i hjulene for journalistikken og for mediemangfoldet i Norge.»

Det er bare et problem med postulatet - ingen av de han nevner er våre konkurrenter i forhold til det journalistiske samfunnsoppdraget vårt. At et par av dem tar annonsekroner i Norge er riktig, men ingen er redaksjonelle mediehus som vi måler oss mot i det norske markedet.

For oss er Google en teknologileverandør og Facebook en distributør som alle norske medier benytter. Ikke minst NRK.

Hvis Facebook og Google er et problem for NRK, er det interessant å registrere at statskanalen akkurat nå har cirka 60 konti på Facebook som brukes til å distribuere de sakene NRK har laget for norske lisenspenger, og tilsvarende kjører ut mengder av video på Google-eide YouTube. NRKs hovedkanal på You Tube har 134 000 abonnenter.

Gjennomgangstonen blant norske politikere er stadig at NRK ikke er noen trussel. Det er bare vi andre som ikke tåler konkurranse.

Ettersom vi ikke har skjønt noe, trøster jeg meg med at Frps stortingsrepresentant Helge Andre Njåstad i alle fall ser ut til å ha forstått litt. Til herværende avis sa han for noen dager siden: «NRK har en kunstig stor og dominerende plass, siden de ikke trenger å forholde seg til markedet, konkurransesituasjonen og et strammere økonomisk handlingsrom på samme måte som alle andre medietilbydere.»

Men finnes det politisk vilje til å gjøre noe med situasjonen?

Njåstad peker på at den beste og enkleste løsningen vil være å redusere NRKs inntekter vesentlig.

Det er en rask og riktig tilnærming. Han har rett: NRK kan leve fint med en løsning der inntektene blir frosset på dagens nivå i to til fire år. Det ville gi en total effekt på cirka 250–550 millioner norske kroner, og i alle fall være et viktig bidrag til å begrense statskanalens overdrevne virketrang i en periode.

Bare på de siste sju årene – fra 2010 til i dag – har NRKs lisensinntekter steget med en milliard kroner, fra 4,7 til 5,7 milliarder. Dette skjer samtidig som omsetning og resultatgrad krymper i omtrent alle store privateide mediehus.

NRK er ikke lenger bare en bortskjemt unge med for lett tilgang på kontanter. NRK er blitt politikernes ufordragelige drittunge.