Gravejournalistikk med litt for mye Møllers tran: Hvorfor må Dagbladet lage falske vinklinger for å sprite opp en ellers god nyhetssak?

Dagbladet har de seneste år levert mye god gravejournalistikk, og særlig på Oslo kommune - et felt som må sies å være underdekt.

Men noen ganger blir det litt for mye Møllers tran, og noen ganger velger man åpenbart å sprite opp en mellomstor sak for å få den til å virke feitere.

Ja, man kan stille mange og betimelige spørsmål om både biltjenester og drosjebruk for Oslos politikere. For ikke å snakke om parkeringsplasser og sånt i en snart bilfri by.

Og det kan godt hende at det er urimelig at en ordfører skal ha rett til å ta drosje hjemmefra og til kontoret ved behov, når nesten ingen andre ansatte kan det.

Det gjør det imidlertid ikke mer rimelig å lage helt riv ruskende gale vinklinger på nyhetssaker om temaet.

Likevel gjorde Dagbladet akkurat det torsdag, da avisen presenterte følgende nyhetssak:

Oslo-politikere får dekket taxi hjemmefra - ansatte straffes for det samme

Saken handler altså om hvordan byens ledende politikere noen ganger har måttet ta drosje for å rekke jobb, særlig i forbindelse med spesielle oppdrag eller andre arrangementer.

Og så sammenligner avisen dette med hva som skjer med ansatte som gjør «det samme».

Problemet er bare at hovedeksempelet i Dagbladets sak overhodet ikke er det samme.

Den andre saken avisa bruker mest plass på er nemlig et tilfelle der to vektere skal ha latt kommunen betale en reise hjem fra en fuktig bytur, som ikke hadde noe som helst med jobben å gjøre.

Ja, Dagbladet skriver jo selv i saken at disse sakene ikke kan sammenlignes:

Hvorvidt det er «uforholdsmessig», kan kanskje diskuteres. Men aller mest diskutable i denne saken er Dagbladets vinkling.

Ja, riktignok nevner saken et annet eksempel der en enhetsleder som havnet i tidsklemma måtte ta drosje for å komme tidsnok på jobb.

Han «risikerte å få sparken» og «slapp unna med en korreks», skriver Dagbladet. Det kan knapt kalles en «straff», som er poenget i overskriften.

Uansett er dette eksempelet nærmest med som en bisetning - det er vekternes heisatur helt utenom jobb som er hovedsaken her. Og behandlingen av deres oppsigelsessak i Oslo tingrett som «blåser nytt liv i saken» om oslopolitikernes drosjebruk, ifølge avisens egne formuleringer.

• OPPDATERING: Torsdag ettermiddag - i kjølvannet av denne kritikken - har Dagbladet justert litt på vinklingen og «løftet opp» eksempelet med enhetslederen. Vinklingen er imidlertid den samme.

Skal vi være formelle her, er det bare å vise til Vær varsom-plakatens punkt 4.4: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.» 

Eller vi kan nevne punkt 4.1, om å vise saklighet i innhold og presentasjon. 

Jeg tror denne tittelen ville fått problemer, dersom den ble klaget inn til Pressens faglige utvalg. Men det er egentlig ikke det vesentlige. På samme måte som det lages mye god journalistikk som kan komme i skade for å bryte god presseskikk, lages det mye dårlige vinklinger og meningsløse presentasjoner som per definisjon ikke innebærer et brudd. 

Men som mest av alt bare er dumt og helt hinsides vinklet.

Dagbladet har levert mye bra gravejournalistikk om Oslo. Det trengs flere kritiske saker om Norges største kommune.

Men det bør fortrinnsvis være gjennomarbeidede gode saker som har solide nyhetspoenger, ikke konstruerte måter å gjøre resirkulerte «gravesaker» større enn de er.

Som for eksempel aldeles søkte sammenligninger - mellom noen som lar jobben betale drosjeturen hjem fra byen, og en ordfører som må ta drosje for å rekke et offisielt oppdrag.

Hvis Dagbladet skulle laget denne saken riktig, måtte det vært med en helt annen vinkling. Da hadde det muligens ikke vært så mye sak igjen. Og i så fall skulle den kanskje ikke vært laget?

For saker og vinklinger som dette øker neppe tilliten. Til verken politikere eller pressen.

• PS! Journalist Vegard Venli har kommentert kritikken slik på Twitter:

Takker for gode innspill. Jeg tar selvkritikk på formidlingen av saken, og har nå redigert den. I den første utgaven måtte man lese litt for langt ned, før man kom til eksempelet med enhetslederen. Han fikk tjenstlig påtale. Det er en helt reell sanksjon.

— Vegard Venli (@vegardvenli) February 8, 2018