«Mediene skal ikke opptre som en domstol, men ha en kontrollfunksjon», skriver ansvarlig redaktør og mangeårig krimreporter Frode Hansen.
Foto: Endre Simonsen/skjermdump fra Dagbladet
MENINGER:
Kongsberg-saken: Ble politimannen forhåndsdømt?
«Mediene skal ikke opptre som en domstol, men ha en kontrollfunksjon», skriver ansvarlig redaktør og mangeårig krimreporter Frode Hansen.
Kommentaren sto opprinnelig på trykk i Dagbladet, men er gjengitt med tillatelse.
«Gud hjelpe meg. Ble han frifunnet?», utbrøt leder i Forsvarergruppen i Advokatforeningen, Marius Dietrichson, etter at den tiltalte polititjenestemannen på Kongsberg ble frifunnet fredag i forrige uke. Med dette utsagnet satte den erfarne forsvarsadvokaten ord på det mange følte etter frifinnelsen. Det tok ikke lang tid fra dommen ble offentliggjort, til ramaskriket startet.
Eksperter mente dommen var uriktig og i kommentarfeltene kokte det. På en andre siden står de som mener dommen er riktig, og som mener en frikjennelse er prinsipielt viktig for politiets operative tjeneste. Helt sentralt i diskusjonen er den dramatiske videoen som viser brutal vold mot særlig én fornærmet, Kevin Simensen.
Allerede før rettssaken startet hadde flere hundre tusen nordmenn gjort opp sin mening basert på overvåkingsvideoen fra Esso-stasjonen i Kongsberg i oktober 2022. Den gir ikke hele bildet av situasjonen, blant annet viser den ikke hvorfor polititjenestemannen vurderte situasjonen som truende. Men den gir et unikt innblikk i politiets arbeid.
Noen mener mediene har drevet en stygg forhåndsdømming, blant annet innsatsleder i Sør-Øst politidistrikt, Arne Guddal, som var innkalt som sakkyndig vitne i saken mot den voldstiltalte politimannen. I et intervju med bladet Politiforum hevder innsatslederen at «lekkasjen av overvåkingsvideoen og alle saksdokumentene har vært helt forkastelig».
Innsatslederen kritiserte også mediedekningen i sin forklaring i Buskerud tingrett. Vi i mediene skal naturligvis tåle at vår dekning debatteres, og det er helt legitimt å mene at vi har drevet forhåndsdømming. Men det virker som om kritikerne ikke har forstått medienes rolle i kriminalsaker.
Det var Dagbladet som publiserte videoen 26. april. Vi valgte etter nøye vurdering å offentliggjøre videoen, først og fremst fordi vi mener offentligheten hadde rett til å se den. Det er meget alvorlig at en polititjenestemann blir tiltalt for å ha utøvd vold mot en annen person, og saken skapte stor debatt. Spesialenheten for politisaker mente på dette tidspunktet også at forklaringene til politibetjenten og hans kolleger ikke var riktig ut fra videobevisene. Leder for spesialenheten mente også at forklaringene til betjentene har «betydning for den alminnelige tillit til politirapporter».
Pressen jobber etter Vær Varsom-plakaten, som ble etablert allerede i 1936. Den er styrende for hvordan vi utfører vårt etiske arbeid i redaksjonen. Selvdømmeordningen i Norge er unik, og vårt etiske regelverk bør spres mest mulig til våre lesere og seere. Mediene gjør feil, men i Kongsberg-saken mener jeg vi har fulgt pressens etiske regelverk. Politiet og påtalemyndigheten har sine roller og utgangspunkt, mediene har ofte en annen. Vi har ofte fått høre, spesielt fra politiet og påtalemyndighet, at mediene bør være forsiktige med dekningen før en rettssak. Jeg kan forstå at enkelte i politietaten mener det, men jeg vil utfordre kritikerne til å løfte blikket.
Medienes rolle er å sette søkelys på det som kan være kritikkverdige forhold, også før saken starter i retten. Slik må det være i et åpent og demokratisk samfunn. Likevel er det lett å forstå at omtale kan være ubehagelig og belastende når mediedekningen blir personfokusert. Derfor påhviler det oss i mediene et ansvar å få fram flere sider av saken, og vi må være tydelige på hvor saken står i straffesakskjeden.
I dekningen før rettssaken i Buskerud tingrett forsøkte vi å balansere dekningen. Vi publiserte blant annet forklaringene til politibetjentene og til vekteren, og viste hele overvåkingsvideoen, slik at leserne og seerne hadde bedre grunnlag for å få et helhetsbilde. Noe av utfordringen var at verken de tiltalte eller politiet ønsket å bidra i særlig grad med informasjon, noe vi ofte ser i saker der enkeltpersoner blir kritisert. Det er ofte få som ønsker å vise sin støtte til den eller de som blir utsatt for medieomtale om kritikkverdige forhold. Dermed kan det til tider være vanskelig å få fram andre stemmer enn de som er kritiske.
Det er viktig at vi debatterer medienes rolle i straffesaker. Noen kritikere mener også at pressen skal være varsomme med å omtale saker før de kommer til retten, altså på siktelse- og tiltalestadiet.
Da er vi på feil vei. Mediene skal naturligvis ikke opptre som en domstol, men vi må ha en kontrollfunksjon. Det vil styrke rettsikkerheten til de som blir siktet og tiltalt. Derfor har mange i pressen i en årevis kjempet for å få endret loven, slik at den blir som i Sverige. I vårt naboland er omtrent alle sakspapirer tilgjengelige for pressen idet tiltale tas ut. Dermed er mediene i stand til å se hele bildet av saken før den kommer til behandling i domstolene. Mediene kan da gjøre sin helhetlige og selvstendige vurdering. Slik det er nå, er vi avhengig av informasjon, eller «lekkasjer», fra aktørene før rettssaken starter.
Jeg har stor respekt for Arne Guddal og andre erfarne polititjenestemenn. Vi refererte Guddals vitneforklaring i Buskerud tingrett relativt omfattende, og på kommentarplass satte vi hans forklaring i sammenheng med forklaringene fra andre polititjenestemenn. Han ble innkalt som sakkyndig vitne i saken, fordi han har lang erfaring både fra felt og som underviser i arrestasjonsteknikk, lokalt og på Politihøgskolen.
Innsatslederen sier til bladet Politiforum at det er viktig med dialog mellom politiet og mediene. Det er jeg enig i. Opp gjennom årene har vi hatt gode og fruktbare diskusjoner med både påtalemyndighet og politi, noe vi ønsker skal fortsette. Forutsetningen er imidlertid at vi forstår, eller forsøker å forstå, hverandres roller.
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
