MEN TABLOID NOK til at VG, TV 2 og Dagbladet har hengt seg på. Alle tre med en vinkling som antyder at dette er galt og kritikkverdig.
Dagbladet skriver at «flere foreldre» har reagert. «Foreldre reagerer sterkt», ifølge TV 2.
Men hvor har de det fra?
Dagbladet har nemlig bare snakket med én forelder. Det er hun somsier til avisa at flere har reagert.
Denne forelderen er samme person som var hovedkilden til VårtOslo. Også i VG er det samme person som målbærer hun kritikken.
Landets største nettaviser har altså tilsynelatende ikke gjort noen egne undersøkelser rundt de «sterke reaksjonene».
(Fotnote søndag kveld: TV 2 har nå oppdatert sin nettsak, slik at den også inneholder et videoinnslag med flere kilder. Den var ikke publisert tidligere søndag. Derfor er overskriften og vinklingen noe endret hva angår TV 2).
DE HAR I STEDET bygget sine store oppslag rundt VårtOslos kildegrunnlag.
Og dét er ikke bare begrenset, men også høyst diskutabelt:
Hovedkilden her er Irene Kosberg Skagestad.
Det kan se ut til at hun tilhører samme miljø som VårtOslos redaktør Vegard Velle - som har skrevet saken. Begge er / har vært spaltister på Radikal Portal, et nettsted som har tilhold et godt stykke ute på venstresida. Og som ikke har hatt for vane å skryte av politiet.
Her kunne nettavisen ha hentet seg inn ved å styrke kildetilfanget.
Men de har de ikke klart, når den andre forelderen som reagerer er Stine Raastad. Nederst i saken kan vi nemlig lese at hun var «utsendt fotograf for VårtOslo under Miniøya».
DETTE HANDLER IMIDLERTID ikke bare om svakt kildegrunnlag.
Det største problemet er kanskje ikke antall reaksjoner, men faktafeilen allerede i overskriften:
Statsminister Erna Solberg (H) har også tidligere besøkt Miniøya. Her fra 2015.Vidar Ruud / NTB scanpix
VårtOslo skriver at statsministeren «valgte å ta med seg tungt bevæpnet politi på barnefestival i Oslo».
Det insiunerer at det var et aktivt valg fra Erna Solberg. Og fremkaller naturlig nok reaksjoner i kommentarfeltet.
Problemet er bare at overskriften er feil: Erna har ikke valgt noe som helst.
Man kan også diskutere ordbruken «tungt bevæpnet». Politiet skal ha vært utstyrt med MP5, altså en lettere maskinpistol.
Det er videre slik at statsministeren alltid opptrer med mer eller mindre synlige og bevæpnede, egne vakter rundt seg.
Når hun så skal på offentlige arrangement, er det til en hver tid det lokale politidistrikt som har ansvar for å vurdere sikkerheten - og hvilke tiltak som skal følge.
Formodentlig bidrar også andre politietater og trolig PST til slike løpende vurderinger. Som av naturlige årsaker ikke alltid kan være åpne.
Og vi skal i all hovedsak være glade for at verken politikere eller folk flest på internett står bak dem.
Det er selvsagt ikke uproblematisk med bevæpnet politi på en barnefestival. Men alternativet vil fort bli et samfunn der politikerne må velge å gjøre seg enda mer utilgjengelige. Da mister vi et viktig gode i det norske demokratiet.
Og som vi kan se fra festivalen - det var ikke bevæpnet politi «overalt». Erna & co var ganske nært på publikum:
Danser helgen inn med BlimE sammen med Torbjørn og Linda. Barnas Mini-Øya er et fantastisk arrangement for små(og store)!
VG, TV 2 OGDAGBLADET følger heldigvis ikke VårtOslos antydninger om at Solberg selv valgte å ta med seg tungt bevæpnet politi.
Men hadde saken i det hele tatt nådd til disse mediene, hvis den første saken ikke var så misvisende?
De tre store bidrar samtidig selv til et etterlatt inntrykk av at statsministeren har gjort noe galt her.
Hva om det også skaper unødvendig frykt? Og om mediene skaper et uriktig inntrykk av det som var et flott og barnevennlig musikkarrangement i Oslo lørdag?
I sum viser dette hvor galt det kan gå når unøyaktigheter og journalistisk slurv får la én fjær bli til fem høns.
Det kan også være at saken hadde blitt løst annerledes fra de store mediene med en fullt bemannet redaksjon, enn når slike saker skal løses av helgevakta.
FOR OM DETTE var svakt, er det selvsagt betimelige og interessante problemstillinger og diskusjoner her.
Særlig i en tid hvor mer synlig politi kan bli mer vanlig. I hvert fall på kort sikt, etter de siste terrorangrepene i Europa.
Det er selvsagt en viktig journalistisk oppgave å diskutere denne utviklingen.
Men det krever en helt annen presisjon, innsikt og kvalitet enn denne helga har bydd på.
