Kongegraver Eiliv Frich Flydal har satt spor etter seg på Slottet. Nå kan metodene bli eksportvare til resten av Europa

Dagbladets dekning av kongehuset kan bli gjenskapt i resten av monarkiene i Europa. I alle fall om arrangørene av European Investigative Journalism Conference & Dataharvest (EIJC) får det som de vil.

De hadde invitert Dagbladet til den åttende utgaven av konferansen i Belgia, med et håp om flere kongehus vil eksponert i media fremover.

- Journalistikken vår er blitt lagt merke til i noen av landene med egne kongehus, og av de som arrangerer denne konferansen. De har ønsket å sette kongehus  på dagsorden i en europeisk sammenheng, sier nyhetsreporter Eiliv Frich Flydal i Dagbladet til Medier24.

Vil ha undersøkelser i andre land

Da han for første gang gjestet konferansen i fjor var det som deltaker, men i år hadde han ansvar for tre sesjoner i programmet.

Flydal presenterte Dagbladets prisvinnende avsløringer av søppelkrisa i Oslo og kongehusets bruk av offentlige midler. Metodene ble delt med kolleger fra hele Europa. 

Med kongehusdekningen til Dagbladet var det lagt opp til et nettverks-møte i etterkant av presentasjonen, slik at de som vil jobbe med tematikken fremover kunne finne sammen.

På sesjonen bidro også Elias Giertz fra Expressen i Sverige, og Ana Romero Galán fra Spania. Begge har jobbet mye med kongehus og pengestrømmer i hjemlandene sine, men med andre metoder og innfallsvinkler. Flydal og Giertz har hatt kontakt tidligere, ettersom avishusene samarbeider.

- Arrangørene i Journalismfund er veldig interessert i å skape samarbeid på tvers av grenser, det er et sentralt poeng med hele konferansen, sier Flydal.

I nettverks-sesjonen var det metodene fra Norge som lå til grunn for ideen om å videreutvikle journalistikken på feltet i resten av Europa.

- Det blir spennende å se om noen får noe ut av det. Det vet vi jo ikke ennå, sier Flydal.

Selv fikk han utbytte av å diskutere temaet med folk som har andre innfallsvinkler.

- Diskusjonene med kolleger i andre land har gitt nye ideer som jeg tar med hjem, sier Flydal.

Ulike utfordringer

Det er mange ulike lover for innsyn i forskjellige europeiske land, og i enkelte land er det svært utfordrende å få tilgang til dokumenter, sammenlignet med hva norske journalister er vant til.

- Vi har ingen slike innsynsmuligheter i Spania som i Norge, sier Ana Romero Galán.

Den spanske journalisten er avhengig av muntlige kilder for å kunne undersøke forhold ved det spanske kongehuset, og det syns hun selv er problematisk.

- Jeg har som regel ikke et fysisk bevis i form av et dokument som kan dokumentere det jeg skriver, og det gjør det vanskelig. Rett før jeg kom inn  hit fikk jeg beskjed om at jeg er blitt saksøkt for min andre bok om kongehuset, sier Romero Galán.

Flydal har likevel tro på at Dagbladets metode kan overføres til mange av de andre monarkiene.

- Dagbladet journalistikk baserer seg i stor grad på åpne kilder og det er fullt mulig å gjøre også i andre land. Det er litt forskjellige lovverk som regulerer innsyn, men mye av informasjonen vi har brukt for å avdekke forholdene i den det norske kongehuset, er ting du kan kartlegge og finne ut av også i andre land, mener Flydal.

Gjør internasjonalt samarbeid enklere

Han er ikke i tvil om at deltakelsen senker terskelen for grensekryssende samarbeid.

- I jobben med konkursrytterne i vinter, fikk jeg nytte av kjennskap med folk jeg møtte her i fjor, sier Flydal.

Han tok kontakt med en journalist med nettverk Øst-Europa, og vedkommende hjalp til med å finne lokale dokumenter.

- Konkret gjaldt det å finne info om selskaper i Romania, som er et land med svært lite dokumenter på engelsk og liten grad av åpenhet. Da er det gull verdt, sier Flydal.

Han syns det er stas at både Dagbladet og VG har fått oppmerksomhet i Europa for journalistikken sin. Sistnevnte var representert med blant annet med Synnøve Åsebø, Øyvind Engan og Mona Grivi Norman, som la frem arbeidet med psykiatrirapportene og de forsømte bruene.

- Det er glimrende prosjekter, der metoder og tilnærminger kan brukes i andre europeiske land. Det er artig at norsk presse kan bidra med mange og varierte avsløringer i europeisk sammenheng, sier Flydal.

Rune Ytreberg i Dagens Næringsliv og Leif Uwe Vogelsang i Retriever presenterte også sitt arbeid med PR-bransjen påvirkning av det offentlige ordskiftet.

Både Flydal og Åsebø sitter i SKUP-styret. De håper å få med seg flere foredragsholdere fra Dataharvest til både  Data-SKUP i oktober og SKUP neste år.

- Norske journalister som ikke kom hit, vil møte flere av de som imponerte her i Norge senere, sier Flydal.

Tok også med seg utvikler

Han hadde oppfordret seniorutvikler i Dagbladet, Tor Henning Ueland til å bli med til Belgia.

- Jeg fikk tips om at dette var et bra sted å være for å lære noe nytt, og det viser seg å stemme bra, sier Ueland.

Han jobber med utvikling / drift, sikkerhet og datagraving i Dagbladet. Men ønsker også å kunne bruke mer av sin IT-kompetanse i redaksjonelle prosjekter. Han har ikke drevet med journalistikk før han begynte i Dagbladet ved årsskiftet.

- Men jeg har en generell interesse for å finne ut av ting; hvem, hva og hvorfor. Jeg liker å grave ut fra et teknisk perspektiv, og det får jeg gjøre i Dagbladet – så det er perfekt, sier Ueland.

Han tar med seg inspirasjon og  nye tanker hjem etter sitt besøk til Mechelen, 20 minutter utenfor Brussel.

- Jeg har blant annet sett noen interessante research-teknikker som jeg må hjem og se nærmere på, sier Ueland.

Kollega Flydal er imponert av mangfoldet av utviklere og journalister på konferansen, og trekker spesielt frem det dedikerte gravemiljøet i Organized Crime and Corruption Reporting Project (OCCRP) som en sentral bidragsyter på konferansen.

Tunge gravemiljøer til stede

- De jobber veldig spesifikt med store lekkasje-saker, både egne saker og saker hvor reporter rundt i europa ønsker å samarbeide med dem om å eksempelvis håndtering av store datamengder med ulike verktøy, sier Flydal.

Et kjent eksempel som også ble presentert på EIJC er samarbeidet med Berlingske, som hadde fått tilgang til store mengder bankutskrifter fra Danske bank.

Der ble det avslørt utbetalinger fra diktatoren i Aserbajdsjan til europeiske politikere og valgobservatører i landet. OCCRP var sentral i å løse prosjektet fordi de hadde utviklingskraften og dataanalysekraften til å identifisere og håndtere saker i så store datamengder som det var snakk om.

Flydal er ikke i tvil om at  både flere journalister og utviklere bør ta turen på denne type konferanser.

- Det er viktig at journalister og utviklere lærer seg å snakke sammen for å utvikle journalistikken videre. Dette er årets største ansamling kreative fagnerder innen journalistikk og utvikling på et sted, sier Eiliv Frich Flydal.

Selv begynte han konferansen med et heldagskurs i internasjonal research med OCCRP-redaktør Miranda Patrucic.

- Deltakerne lærte både å navigere i databaser med over hundre millioner søkbare dokumenter og å tolke funnene. Det er ny kunnskap som er fint å ha med hjem, sier Flydal.