Onsdag var det høstens andre møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU). Ti saker var oppe til full behandling, hvorav to var til lukket behandling.
Seks medier ble felt, mens fire saker endte med ikke brudd på god presseskikk.
Se oversikten:
- Marius Aasen mot Dagens Næringsliv
- Marianne Sæbø mot Dagbladet
- Gøril Eikeland Selvik mot NRK
- Solveig Jørgensborg Egebakken mot Vårt Land
- Rune Mathisen mot Norge Idag
- Norsk Kjernekraft AS mot Europower
- Noah mot Nationen
- Siv Nilsen mot Helgelands Blad
- Advokatfullmektig Skiri pva klient mot Telemarksavisa
- NN mot Barents Observer
Disse sakene ble behandlet
Status: Ikke brudd på god presseskikk
Dagens Næringsliv var klaget inn for saken «Pushet eiendommer
for 280 mill. Til 26-åring»
Aasen klager på
flere brudd på Vær Varsom-plakaten, inkludert manglende kildekritikk, bruk av
skjult identitet, utilstrekkelig imøtegåelse, og feilaktige fremstillinger.
Han hevder DN
skaper et ensidig og feilaktig bilde av hans rolle i eiendomstransaksjoner med
Sondre Løvenskiold, spesielt ved å utelate viktige detaljer og presentere grove
faktafeil.
Aasen påpeker
at DN har utelatt informasjon som er fordelaktig for ham, særlig i forhold til
Finanstilsynets konklusjoner.
Eivind Ljøstad sier i utvalget at DN har gjort et godt
arbeid i saken, og påpeker:
– Det kan ikke være ulovlig å
ta bilder av en eiendomsmegler som er en på visning.
Øyvind Kvalnes forstår godt at saken er belastende omtale
for klager.
– Men klager kommer til
ordet. Og det jeg synes er veldig bra er uenigheter synliggjøres for leseren,
der DN og klager er uenig.
DN avviser påstandene om brudd på presseetikken, og
understreker at deres dekning var basert på grundig kildebredde og faktasjekk.
Anne Weider-Aasen forstår også at saken er belastende.
– Det er mange detaljer i
saken som selvfølgelig er rammende for klager. Men jeg opplever at det er saklig,
og at DN har det privilegiet å ta med det de ønsker.
Hun legger til at hun forstår at det er ubehagelig å ta bli
tatt bilde av når man ikke vet det.
– Men dette er et bilde tatt
i arbeidssammenheng, ikke tatt på fritiden med familie.
I sin uttalelse skriver PFU at de kan forstå at artikkelen fra
klagers side kan fremstå ensidig, men faller likevel ned på at DN hadde i
tilstrekkelig grad har sørget for å ta nødvendige forbehold. De legger også til
at klager fikk mulighet til å imøtegå påstander.
Status: Ikke brudd på god presseskikk
Dagbladet er klaget inn for artikkelserien «Slankeskolen».
Klageren mener at Dagbladet har brutt flere punkter i Vær
Varsom-plakaten, spesielt angående redaksjonell uavhengighet og skillet mellom
journalistikk og reklame. Det påstås at artikkelen fremstår som reklame for
Roede, som er eid av samme konsern som Dagbladet.
Klageren hevder at Dagbladet gjenbruker innhold fra Roedes
markedsføringsmateriell uten vesentlig redaksjonell bearbeiding, og at
Roede-tjenester blir fremhevet under deres logo, noe som kan svekke skillet
mellom reklame og journalistikk.
Klageren mener at Dagbladets artikkel utgjør skjult
reklame, og uttrykker bekymring for pressens utvikling dersom slike praksiser
blir akseptert.
Dagbladet avviser klagen og påpeker at artikkelen er
redaksjonelt motivert, uten økonomiske bindinger eller kommersiell innflytelse.
Avisen forsvarer bruken av Roedes logo og ekspertkilder som relevant og i tråd
med presseetiske retningslinjer.
Ådne Lunde reagerer på at flere lange tekstblokker i saken
er hentet direkte fra Roede sitt stoff.
– Det er en uskikk. Og i
tillegg er det skriftlig, og det fremstår som et muntlig intervju.
Ingrid Rosendorf Joys sier at saken gir en uggen følelse.
– Men det er lov å omtale
kommersielle produkter og tjenester.
Øyvind Kvalnes er enig med klager i at oppslaget utfordrer
grensen.
– Jeg mener dette er et gråsonefelt
egentlig. Og logoen trekker det i reklameretning. Men jeg er usikker på om det
er et presseetisk brudd.
Anne Weider-Aasen sier at det ikke er noen tvil om at saken
er journalistisk motivert, kontra pr-stoff.
– Og Dagbladet svarer godt,
de har møtt partene, de har også andre kilder som ikke er Roede. Og det at intervjuobjektet
skriver det samme til avisen som på egne sider, kan ikke Dagbladet klandres for.
PFU skriver i sin uttalelse at det er forskjell på tekstreklame og
journalistisk tekst med reklameverdi. De konkluderer med at saken ikke er PR-stoff,
men er kritisk til at Roedes logo brukes i saken.
«En logo er et varemerke som selvsagt må kunne eksponeres
når det er redaksjonelle grunner til det. Men når logoen brukes isolert, uten
kontekst eller som en illustrasjon, kan den bidra til at artikkelen fremstår
som reklame.»
Status: Ikke brudd på god presseskikk
NRK er klaget inn for saken «Først
solgte hun to tomter for kommunen – så overførte kjøper et større beløp til
ektemannen»
Klageren, Gøril Eikeland Selvik,
mener NRK har brutt flere punkter i Vær varsom-plakaten, spesielt knyttet til
manglende opplysningskontroll, skille mellom fakta og kommentar, og
stigmatiserende omtale. Hun hevder at artikkelen fremstiller henne som inhabil
på feilaktig grunnlag og knytter henne til økonomisk kriminalitet.
Selvik påpeker at overskriften
gir inntrykk av at hun personlig påvirket et eiendomssalg, noe hun mener er
uriktig. Hun var ett av flere styremedlemmer, og salget skjedde gjennom en
ordinær prosess. Hun reagerer også på at NRK ikke tydeliggjorde at det ikke er
noen sammenheng mellom hennes styreverv og de straffesaker som er nevnt.
NRK avviser klagen og
understreker at artikkelen bygger på dokumenterte opplysninger. De mener Selvik
fikk god mulighet til å svare på påstander, og at overskriften er innenfor
presseetisk akseptabelt. De hevder det er relevant å omtale hennes tilknytning
til salget og pengeoverføringen til ektemannen.
Klageren fastholder at NRKs
dekning er misvisende, krenkende, og har skadet hennes profesjonelle omdømme.
Ole Kristian Bjellaanes
sier at han har forståelse for at klager reagerer på tittel.
- Og jeg synes det går an å
reise spørsmål om tittelen er for spisset, og at det går over i
mistenkeliggjøring. Jeg synes de beveger seg på grensen, tittelen er strukket
til det ytterste.
Øyvind Kvalnes sier at saken også reiser et spørsmål om
habilitet.
Eivind Ljøstad mener tittelen er spiss, men at det ikke er
et brudd.
– Argumentet om at noen bare
leser tittel, mener jeg vi skal se bort fra. For vi kan ikke legge all
informasjon i tittel i hver sak. Men jeg har full forståelse for at klager føler
at tittelen kaster mistanke på henne.
PFU skriver i sin uttalelse at de ser at overskriften er
spisset, og at kan leses som at det er en årsakssammenheng mellom salget og
pengeoverføringen.
«Samtidig er det to fakta i saken som ikke er bestridt».
Status: Ikke brudd på god presseskikk
Klageren, Solveig Jørgensborg Egebakken,
klaget Vårt Land inn for å ha publisert hennes leserinnlegg mot hennes vilje,
og endret både tittelen og innholdet hun hadde avvist.
Klager påpekte brudd på flere punkter i
Vær varsom-plakaten (VVP), inkludert feil kildebruk og endring av
meningsinnhold.
Vårt Land svarte at innlegget ble
publisert fordi klagerens beskjed om å trekke det kom for sent, men
understreket at de redaksjonelle endringene var innenfor god presseskikk.
Avisen tilbød å publisere en beklagelse,
men klager ønsket en beklagelse samt publisering av den originale teksten, noe
som ikke ble etterkommet.
Ingrid Rosendorf Joys sier at hun forstår at klager trodde
det var i orden, og at innlegget ikke ville bli publisert.
– Det er egentlig litt uheldig.
Men et presseetisk brudd er det vanskelig å argumentere for. Vårt Land har også
beklaget det.
Ådne Lunde sier at det er en uheldig kommunikasjon.
– Det var også tre forsøk på
telefonsamtale den dagen, så avisen har gjort et forsøk.
Lunde legger til at papiravisproduksjonen
har endret seg, og deadline for trykk er en helt annen nå enn tidligere.
– Det er ikke så enkelt som
det en gang var å gjøre noe med papirproduksjonene.
I sin uttalelse skriver PFU at de ikke ser på det som et presseetisk
overtramp.
«PFU ser dette som en glipp av mindre betydning, og ikke et
rammende avtalebrudd. PFU vektlegger at publiseringen av det redigerte
leserinnlegget ikke kan ansees som en belastning i seg selv, og viser til at
klager også etterpå vil ha innlegget publisert, bare i en litt annen versjon.»
Status: Brudd på god presseskikk på punkt 4.4
Klageren, Rune Mathisen, på vegne av Mona
Osman, mener at Norge IDAG har brutt Vær varsom-plakaten på flere punkter,
særlig ved å karakterisere Osman som «terrorist-datter» i tittelen.
Klageren argumenterer at det er urimelig
og krenkende å tillegge Osman ansvar for sin fars handlinger, spesielt siden
faren kun er mistenkt, ikke dømt, for terrorisme.
Norge IDAG innrømmer at tittelen kunne
vært mer presis, men forsvarer artikkelen som relevant og faktabasert, og mener
Osmans bakgrunn er viktig for offentligheten.
Klageren fremhever at de fleste kun ser
tittelen, og påpeker at misvisende titler ikke kan rettferdiggjøres av mer
nyansert innhold i artikkelen.
Ingrid Rosendorf Joys sier at avisen er i sin fulle rett til
å skrive om demonstrasjonen.
– Men tittelen er det ikke
dekning for.
Utvalget var usikre om det var riktig å omtale hvem klager
var datter til.
Nina Hernæs påpekte at hun har søkt offentligheten, siden
hun stiller opp i en demonstrasjon på bilde med utenriksministeren.
– Men at en avis klistrer noe
en far er tiltalt for, på en datter, er et presseetisk overtramp, sier hun.
Eivind Ljøstad påpekte også at selv om avisen i sitt tilsvar
innrømmer at tittelen går for langt, ikke har rettet den i ettertid.
– Det kunne vært formildende.
Anne Weider-Aasen er tydelig på at det er for forenklet å
bruke uttrykket «terrorist-datter».
– Men mediene må kunne ha et
handlingsrom for å omtale familierelasjoner. Det er heller ikke noe hun har
holdt skjult, hun har stilt opp i en større sak om dette i NRK, sier Weider-Aasen.
I utvalgets innstilling var Norge IDAG felt for både punkt
4.4. om tittel og 4.3 om stigmatiserende begreper.
Utvalget endte med å felle avisen på punkt 4.4.
PFU skriver i sin uttalelse at det skal være rom for å
spisse og vinkle i journalistikken, men at den ikke skal gå lengre enn det er grunnlag
for.
«Ordet «terrorist-datter»» var en stigmatiserende merkelapp,
basert på handlinger hun selv hverken har gjort eller er anklaget for.
Status: Brudd på god presseskikk på punkt 4.15.
Norsk Kjernekraft klager på Europower for brudd på
tilsvarsretten i henhold til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15. Det etter at
politisk redaktør i avisen skrev en kommentar om et dokument fra Norsk
Kjernekraft. Selskapet ønsket å svare i et debattinnlegg, men det ble etter
flere runder avvist.
De mener at Europowers avslag på å publisere deres tilsvar
er urettferdig og uvanlig praksis.
Europower avviste tilsvaret fordi det skal ha fremstilt den
opprinnelige kommentaren feilaktig. De tilbød publisering under forutsetning av
at tilsvaret gjenga fakta korrekt.
Norsk Kjernekraft påpeker at deres tilsvar er redigert flere
ganger for å imøtekomme Europowers innvendinger, men ble likevel avvist, noe de
finner urimelig.
Europower understreker at deres spalter fortsatt er åpne,
men krever at tidligere publisert materiale gjengis korrekt før publisering.
Nina Hernæs sier hun er overrasket over Europower, og at det
er et klart brudd.
– Hvis det var slik at det
var noe Europower reagerte på i innlegget, kunne de svart igjen.
Ingrid Rosendorf Joys er enig.
– Her synes jeg mediet tar
seg for mye til rette.
Eivind Ljøstad kaller det dagens klareste brudd.
– Du har alle muligheter til
å svare på debatten etter et innlegg. Og en redaktør skal ha lov til å påpeke
feil i et innlegg. Men hovedjobben til en redaktør er å få på det innlegget så
raskt som mulig, fordi de selv har angrepet noen.
I sin uttalelse skriver PFU at klagers iinnlegg er godt
innenfor takhøyden som presseetisk bør aksepteres.
«Som PFU har uttalt tidligere, er det dessuten særlig viktig
at mediene viser raushet når det handler om kritikk og angrep som rammer dem
selv.»
Status: Brudd på god presseskikk på punkt 4.4
Nationen er klaget inn for saken «Noah tatt for faktafeil i
stor kampanje: – Har ikke helt begrep om hva som faktisk foregår»
NOAH anklager Nationen for brudd på Vær Varsom-plakaten,
spesielt relatert til kildekritikk, saklighet, skille mellom fakta og
kommentar, og dekning for tittelen. NOAH mener at overskriften "tatt for
faktafeil" ikke er berettiget.
NOAH hevder at det er uenighet om fakta mellom næringen og
dem, men ingen objektive bevis fra Nationen viser at NOAH har feil.
NOAH mener at Nationen har tatt næringens parti og ikke har
tilstrekkelig belegg for påstanden om faktafeil, spesielt om grisers
plassforhold i konvensjonell produksjon.
Nationen påpeker at overskriften er basert på sitater og
innsikt fra artikler, samt informasjon fra bransjeaktører som Fjøssystemer og
Nortura.
Utvalget var ikke enige om det var et brudd på god
presseskikk eller ikke. Flere i utvalget mente at tittelen gikk for langt, mens andre mente at det er var innenfor. Utvalget diskuterte om ingressen veier opp for tititelen.
Nina Hernæs sier hun har sympati for NOAH i saken, og synes saken
er problematisk.
– Det blir slått fast at de
er tatt for faktafeil. Da mener jeg det ville vært relevant å få vite at det er
næringen som mener det.
Ådne Lunde er også i tvil om Nationen har dekning for å
bruke ordet faktafeil.
– Det er litt over streken å
si at det er faktafeil. Samtidig har Nationen veldig mye i ettertid for å vise
at NOAH har et annet syn, sier Lunde.
Han mener det ikke er dekning i tittelen.
– Så er spørsmålet om at de
har gjort nok i ettertid for å rette opp.
Eivind Ljøstad reagerer på at Nationen slår hardt i tittel på
en sitatsak.
- Når de først drar så til i
tittel, hadde det ikke gjort noe å selv gjøre egen journalisitikk på det, og
høre med NOAH hvordan de begrunner kampanjen.
Han mener likevel det ikke er et brudd på god presseskikk.
Anne Weider-Aasen sier at hun mener Nationen har trukket
tittelen for langt.
– De slår fast at NOAH er
tatt for faktafeil. Det er litt spesielt
at Nationen legger det til grunn, når det er to parter her. Det er forskjell på
å bli tatt for noe, og anklaget for noe.
Redaktørene i utvalget ble ikke enige under behandlingen om de tar dissens i saken.
Status: Brudd på god presseskikk på punkt 3.2 og 4.13
Klageren, en kommunalsjef, mener at avisen
Helgelands Blad har brutt Vær varsom-plakaten ved å feilaktig identifisere
henne i en artikkel som omhandlet kommunens saksbehandling.
Hun påpeker at hun ble navngitt i
artikkelen, selv om det var kommunedirektøren som var ansvarlig for saken, og
at hun ikke ble kontaktet for kommentar før publisering.
Klageren opplever belastning ved å bli
knyttet til saker hun ikke har behandlet, og forsøkte å rette feilen ved å
ringe redaktøren, men ble avvist.
Helgelands Blad forsvarer i sitt tilsvar
artikkelen ved å henvise til Statsforvalterens brev, hvor klagerens navn og
rolle er nevnt flere ganger.
Ådne Lunde påpeker at det er gjort feil og ikke rettet opp.
– For meg er det ganske
enkelt.
Anne Weider-Aasen er enig i konklusjonen.
– Man har rett og slett talt
tatt feil person. Det burde være en smal sak å rette opp.
I innstillingen skriver PFU at mediene må korrigere når
feilaktige opplysninger er publisert.
«Det ble ikke gjort her, selv om klager tok kontakt».
079/24 – Advokatfullmektig Skiri pva klient mot Telemarksavisa
Klagen ble behandlet i lukket møte. Telemarksavisa ble felt på VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse.
080/24 – NN mot Barents Observer
Klagen ble behandlet i lukket møte. Barents Observer ble felt på VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
