Hvem var mannen som på dødsleiet tilstod de to drapene Fritz Moen var dømt for? Lena og Veronika har brukt to år på å skrive den andre historien

Norgehistoriens største justismord, er det kalt: I 1978 og 81 ble Fritz Moen dømt for drap på Sigrid og Torunn.

Han sonet 18 år i fengsel, kjempet videre og ble til slutt frikjent for begge.

Men ikke endelig før etter sin egen død i 2005, da noe helt ekstraordinært skjedde senere samme år:

Rett før jul i 2005 innrømmer en annen mann på dødsleiet at han stod bak begge drapene.

Det fører til ny gransking, full frifinnelse av Moen året etter, og skarp kritikk mot politi og rettsvesent.

Så stoppet historien.

«Gjenoppdaget» saken og ville fortelle den

Hasle, 2017:

Det er vanskelig  å ikke tenke på Laura Riccardi og Moira Demos, de to skaperne av Making a murderer akkurat nå. Når man møter fotojournalist Lena Knutli og journalist Veronika Søum, som forteller hvordan de har laget det som i morgen og fem lørdager framover blir årets store true crime fra Dagbladet.

Historien om mannen som tilstod drapet på de to jentene.

Slik forteller frilanserne om det selv:

- Vi fikk høre en historie om en mann som levde alene på en øy, og tilstod to drap rett før han døde. Så skjønte vi at det var Fritz Moen-saken, som vi begge hadde hørt om. Men så langt vi kunne se stoppet den med tilståelsen, forteller Veronika Søum.

Partner in crime, Lena Knutli, fortsetter:

- Da tenkte vi: Her måtte det våre en veldig spesiell historie som var ufortalt. Og så begynte vi å løfte på steiner. Mange steiner.

En kriminalgåte og en mystisk person

Det var to år siden. Ved siden av andre saker og arbeid har de lett, søkt, gravd, og kanskje aller mest: Snakket med folk.

- Vi har prøvd å gå opp og snu alle steiner i livet. Han var en veldig mystisk person da, og framstår som det i dag også. Det er veldig få som kunne eller ville si noe om ham, forteller Søum.

- Hva slags historie er det dere har skrevet?

- Det er en kriminalgåte, men også en personlig historie. Vi har gått opp etterforskningen og snakket med folk rundt for å prøve å fortelle den, sier Knutli.

Og det kommer noe nytt, antyder Veronika Søum:

- Vi har gjort «vår egen etterforskning», og mer enn det som kanskje er blitt gjort tidligere, sier hun.

Men hvorfor kommer denne saken nå? Og hvorfor har den ikke kommet før?

- Jeg tror kanskje det er fordi Fritz Moen-saken ble en så betent sak, og er det fortsatt. Den uretten som ble begått mot ham, og den dårlige samvittigheten alle har, gjør at saken kanskje ble vanskelig å fortsette på, mener Søum.

De to damene har jobbet med saken alene og i det stille. Akkurat det har kanskje vært avgjørende, tror Lena Knutli:

- Nettopp det at vi har kunnet jobbe sakte, bruke tid og snakke med kildene, gjør at vi har kommet tett på kontaktene - og historien.

Frilanserne og Dagbladet fant hverandre

De to frilanserne hadde jobbet med historien i to år. Så i vinter begynte de å lure på hva de skulle gjøre med saken.

Nå måtte de gå en eller annen retning.

Så ville tilfeldighetene det til at Veronika og Lena møtte Dagbladets magasinjournalist Bernt Jakob Oksnes på Trondheim dokumentarfilmfestival tidligere i år.

De skulle bare spørre om noen gode råd. Det endte med at Espen Sandli, leder for Dagbladet Magasinet, fikk nyss om saken.

- Da jeg hørte om arbeidet deres, skjønte jeg at dette var en sak med kjempepotensiale: Denne saken hadde vi lyst på, sier Sandli.

Mediehuset satte på reportasjeledere, desk og utvikling.

Og slik ble det det til saken som kommer på trykk i fem deler fra lørdag av.

Ingen «ekstremt lang reportasje»

Sandli sier at det er i Magasinets ånd å overraske, og noen ganger levere noe mer enn enkeltstående reportasjer.

Som med Gutten i plastposen i fjor, publisert over åtte uker. Denne kan minne litt i rigg og presentasjon, men litt mindre omfattende blir det - her presenteres historien over fem uker.

Som vanlig både presentert både på print og en et spesialutviklet rigg for nett. Sistnevnte kanskje med noe av historien «bak muren».

Designer Guro Lindahl Flaaten ble tidlig med på laget, og forteller hvordan enkle grep og historiske bilder blir godt lesbart:

- Blant annet snakket vi om åstedsofotografier, politirapporter - ting som vi kan gjøre estetiske fine ting med. Det handler også om å ha en rytme som føles bra til langlesing. Ikke bare med bilder, men med enkle grep på typografien.

- Veldig mange ønsker svar

Veronika Søum og Lena Knutli vil naturlig nok ikke fortelle hva de har funnet ut, riktig ennå.

Men bare at de forteller historien - og en historie med fullt navn - er i seg selv nytt:

Mannen som tilstod drapene før han døde er identifisert på nett og oppslagsverk, men ifølge Retriever er han aldri omtalt med navn i norske medier i forbindelse med denne saken.

Og det er ingen enkel historie som kommer de neste ukene.

- Det har vært viktig for oss å trå varsomt rundt familiene til de to jentene som ble drept. I tidligere faser har de ikke blitt ordentlig opplyst av mediene eller politiet når nyheter har kommet. Det har vi forsøkt å gjøre her, sier Lena Knutli.

- Har noen ønsket å stoppe saken?

- Nei - vi oppfatter det slik at veldig mange ønsker svar. Både jentenes familier, og familien til han som på dødsleiet innrømmet et drap. Det rammet jo også dem, sier Veronika Søum.

De to har også hatt mye kontakt med politiet underveis i saken. Kanskje blir det også mer framover.

Som Espen Sandli sier, og håper Magasinet kan levere på:

- Det sitter flere familier og mange andre som aldri har fått ordentlig svar på hva som skjedde. Her har vi Norges største justismord. En glemt historie med mange løse tråder. Og de har noen nå nøstet opp i.