Oslo (NTB-Mette Estep): Ni av ti unge sier de sjekker nyheter daglig, opptil flere ganger. De foretrekker å diskutere nyheter ansikt til ansikt, og er splittet i synet på persontilpasset stoff.
En ny SIFO-rapport har gravd dypere i holdningene og nyhetsvanene til unge mellom 16 og 25 år.
Utgangspunktet er at unge svikter blant annet papiraviser og faste nyhetsprogram på TV.
– Til tross for at de rømmer fra tradisjonelle nyheter, oppgir unge at de oppsøker nyheter i stor grad. Det skjer bare på andre måter enn før, hvilket nok er en stor utfordring for mediene å henge med på, sier forsker Ingrid Kjørstad ved SIFO til NTB.
Sammen med kollega Dag Slettemeås har hun fått innsyn i nyhetsengasjementet ungdom og unge voksne.
LES OGSÅ mer om rapporten: Unge sjekker heller Facebook på do enn ved middagsbordet
Oppsøkende
Det er smarttelefonen som er ungdoms hovedkilde til nyheter. Når de unge våkner om morgenen griper mange av dem mobilen, men bare 30 prosent sjekker nyheter så tidlig. Derimot er det 68 prosent som sjekker sosiale medier først om morgenen.
Sosiale medier er imidlertid også en av de viktigste nyhetskildene, uavhengig av plattform. Der dukker det opp nyheter unge er interessert i, enten fordi de selv har valgt å følge noen medier, eller fordi venner anbefaler noe eller fordi nyheter havner direkte i feeden deres av andre grunner.
– Da vi stilte spørsmålene, definerte vi ikke nyhetsbegrepet, så det er de unges egen oppfatning av hva som er nyheter som ligger til grunn, sier Kjørstad.
Det er 63 prosent som sier de er interessert eller svært interessert i nyheter, gutter mer enn jenter, og interessen øker med alder. Samtidig er det hele 88 prosent som sjekker nyheter daglig, kanskje så mange fordi mange nyheter ramler inn i sosiale medier.
For eksempel bruker 93 prosent Facebook og to av tre abonnerer på, liker eller følger nyhetstjenester der.
Det betyr imidlertid ikke at de bare passivt lar seg servere stoff på denne måten. Hele 56 prosent sier at de aldri sjekker nyhetsbildet i sosiale medier først.
Det kan bety at de sjekker ulike nyhetsmedier før de sjekker Facebook, hver dag, eller at de ikke anser informasjonen på Facebook som representativt for nyhetsbildet.
Denne undersøkelsen viser dermed noe annet enn rapporten Mediemangfoldsutvalget bestilte og fikk tidligere i år, hvor mange unge ble definert som «nyhetsunnvikere»:
Engasjert
Kun 10 prosent av unge vil diskutere nyhetssaker i nettfora eller på sosiale medier. Minst populært er det å skrive kommentar i nyhetsmedier. Det betyr ikke nødvendigvis lavt engasjement, for 69 prosent sier de ofte diskuterer nyhetssaker ansikt til ansikt med andre.
– Bevissthetsnivået rundt nettvett er høyt, naturlig nok, siden denne generasjonen har lært en del om slikt på skolen, sier Kjørstad.
Holdningene varierer likevel. Nyhetsstrømmen i sosiale medier baseres ofte på analyser av bruker og venners søk, klikk, likes og profiler.
Dette sier unge de vet.
En av tre misliker at de ikke har kontroll over nyheter de blir presentert, mens 20 prosent syns dette er lettvint og 23 prosent mener nyhetene blir mer relevante for dem. Nesten halvparten mener sosiale medier har gjort dem mer interessert i nyheter:
– Fordelen med de skreddersydde nyhetene som dukker opp mellom andre ting, er at selv om du kanskje ikke får lest avisa i dag, har du sannsynligvis fått med deg mange av toppsakene likevel, sier Kjørstad.
Hun mener det er viktig å undersøke videre konsekvensene av denne typen nyhetsformidling, nå og på lengre sikt.
...men unge vil ha nyheter gratis
Selv om ni av ti unge sjekker nyheter daglig, sier halvparten av de mellom 16 og 25 år at de ikke vil betale for nyheter. Fire av ti legger inn reklamefilter.
Framtidens nyhetskonsumenter er absolutt interessert i nyheter, men per i dag sier halvparten at de holder seg til det som er tilgjengelig uten abonnement og betalingsløsninger. De som ser på betalte nyheter, benytter seg av abonnement gjennom foreldre, skole eller jobb.
– Samtidig benytter 43 prosent, flest gutter, reklamefilter på PC, nettbrett eller smarttelefon, noe som hindrer annonsører i å få vist fram innholdet sitt, sier SIFO-forsker Ingrid Kjørstad til NTB.
Hun sier dette ikke bare er en utfordring for nyhetsmediene, det vil også kunne slå tilbake på forbrukerne:
– Ingenting er gratis. Hvis du ikke vil betale for nyhetene du leser og blokkerer tradisjonell reklame, vil du mest sannsynlig etter hvert utsettes for andre markedsføringsstrategier basert på kjøp og salg av forbrukerdata.
Fakta om unge og digitale nyheter:
- Blant unge mellom 16 og 25 år sier 63 prosent at de er interessert eller svært interessert i nyhetsstoff.
- 88 prosent hevder å sjekke nyheter daglig, en eller flere ganger om dagen.
- 12 prosent følger nyheter «hele tiden» i løpet av dagen
- Gutter er noe mer interessert i nyheter enn jenter.
- Smarttelefonen er blitt den viktigste plattformen for unges nyhetskonsum.
- Unge går oftere rett til nyhetskilden i nettleseren, heller enn å laste ned nyhetskilders apper på mobilen.
- Unge foretrekker korte nyhetssaker på mobilen, såkalt breaking news, og tiltrekkes av fengende bilder og titler.
- 56 prosent har likt/friendet nyhetsnettsteder på sosiale medier.
- På sosiale medier følger også 31 prosent politiske partier, 25 prosent enkeltpolitikere og 10 prosent enkeltjournalister.
(Kilde: SIFO-rapporten «Nyheter i en digitalisert hverdag. En landsdekkende undersøkelse av ungdom og unge voksnes medierelaterte praksiser og nyhetskonsum via smarttelefon, sosiale medier og nyhetsaggregatorer»)
