Gatemagasin-redaktør kritisk til pressens journalistikk på narkomane. Dag Rønning i Sorgenfri mener dekningen er skeiv

Dag Rønning mener dagspressen dekker saker som handler om de svakeste i samfunnet skeivt. 

– De sementerer fordommer i stedet for å forsøke å åpne opp. Som vi har prøvd å gjøre i Sorgenfri i min redaktørperiode, sier han. 

Lørdag lanserte gatemagasinet Sorgenfri sitt hundrede nummer. Det aller første nummeret kom ut i Trondheim i juli 2007. På lanseringen av det hundrede nummeret, var  selgerne av magasinet og alle andre interesserte invitert til frokost i Sorgenfris lokaler i Trondheim sentrum. 

Dag Rønning har siden 2008 vært redaktør i gatemagasinet. Han er nå sykemeldt. I hans sted har Trond Ola Tilseth vært redaktør, og fra og med 1. oktober tar Vanja Skotnes over redaktørjobben. 

Rønning forteller at en som redaktør i Sorgenfri får et vanvittig bra kildetilfang gjennom selgerne av avisa. 

– Om saker som den øvrige pressa ikke dekker spesielt godt, sier han. 

I den øvrige pressa er det mye redaktøren savner. Han mener avisene har blitt dreid mot individuell lykke og klikkhoreri. 

– Holdninga folk har til narkomane er prega av VG og Dagbladets skriverier om for eksempel Plata i Oslo. De har sementert et bilde av den klassiske narkomane som en farlig person, med knekk i kneet, som raner mora og slekta for penger til stoff, sier Rønning. 

Økt stigma

Nyhetsjournalistikken i dagspressa fører til økt stigma rundt den utsatte gruppa mennesker, mener redaktøren. 

– Det er ikke en enkel sort/hvitt-situasjon. Det er en utsatt gruppe som har hatt det kjipt. Det er skoletapere, folk med ADHD, som sliter med hyperaktivitet, som har opplevd overgrep i familie eller på institusjoner. Som har vært kjeppjaga, og fått på seg at er mennesker som vi må frykte og hate, sier han. 

En heroinmisbruker er ikke noe å frykte, mener han. 

– Heller tvert imot. Ikke mer enn noen som er alkoholisert, sier han. 

Rønning er skeptisk til hvordan nyhetsjournalistikken har utvikla seg de siste 20 årene, etter nettavisenes inntog. 

– Det som genererer mest klikk, kommer på forsida av nettavisene. Det er for mye å forvente at disse klikkjegerne skal presentere et stort og komplekst bilde av hvordan narkotika har blitt stigmatisert de siste 40-50 årene. 

Innen featurejournalistikken har imidlertid Rønning inntrykk av at det gjøres en del bra arbeid. 

– Vi har sett eksempler, særlig i helgemagasinene til Dagbladet, VG og Adressa, hvor de gjør en god jobb. Når saker er godt skrevet og er mer ettertenksomt enn den hardtslående nyhetsjournalistikken, sier han. 

– Ser på det annerledes

Gard Steiro, ansvarlig redaktør i VG mener journalistikken i Norge generelt har utvikla seg på området narkotikaavhengighet. 

– Mitt inntrykk er at man ser på narkoavhengighet og utenforskap annerledes enn man gjorde tidligere. Men det finnes helt sikkert på journalistikk i VG også som forenkeler for mye innenfor en del av områdene det vises til, sier Steiro. 

Alexandra Beverfjord, ansvarlig redaktør i Dagbladet, skriver i en SMS til Medier24:

«Dagbladet har dekket rusmisbruk på en bred og grundig måte over mange år. Dagbladet har flere ganger tatt opp stigmatiserende og uverdig behandling av narkomane. Dagbladet har selvsagt også laget journalistikk om de utfordringer som enkelte pårørende kan oppleve i form av vold og annen kriminalitet fra rusmisbrukere. Begge deler er relevant i dekningen av denne tematikken.»

Portretter av selgerne

Siden 2010 har det vært selgerportretter i hver utgave av magasinet Sorgenfri. I vinter kom det ut en bok med 30 av dem. 

– En del av bladet er satt av til at selgerne kan engasjere seg og komme med sine historier, sier redaktør Rønning. 

Sorgenfri, som andre gatemagasiner, presenterer hverdagen og livsbakgrunnen til   folk som har havnet på utsiden av samfunnet. 

– Vi påpeker den urettferdigheten folk er rammet av. Men vi må også ha mer tradisjonelt magasinstoff i miksen, sånn at det ikke bare blir heroindødsfall, incest og deprimerende ting, sier Rønning. 

Rønning håper gatemagasinene har fått til å nyansere det bildet. Ved å gå nærmere på, og ved å portrettere dem. 

 – En oppdager jo at rundt 95 prosent av dem har en rævva bakgrunn. De er skoletapere, det er overgrepshistorier, og mennesker oppvekst i tungt rusbelasta familier. Eller uten familie i det hele tatt. Det er mye alkoholrelatert i oppveksten. De er barna folk som ligner på seg selv, sier Rønning. 

Det er en selvrekkruterende samfunnsmekansime, mener han. 

– Men samtidig vil jeg understreke at det ikke bare er narkomane eller bostedsløse som selger Sorgenfri. Vi dekker et arbeidsmarked, hvor en før i tida kunne gått på kaia og sjaua i noen dager. Vi har flere selgere som ikke har relasjon til rusmidler som benevnes som narkotika eller alkohol. Som er nyktre. Det er et lavterskel tilbud for dem som vil jobbe etter egen tid og krefter, sier han. 

Det gjør at de som ikke har rusproblemer kan møte et stort stigma når de møter opp for å selge Sorgenfri. 

– Men det passer godt folk som sliter med bostedsløshet. For det er store krav for å være streit arbeidstaker i dagens samfunn. Man må ha orden på byråkrati. Gatemagasiner gir en kortere vei til å tjene egne penger, sier han. 

Opplaget har halvert seg

– Vår holdning er at vi ønsker at de skal være et ordentlig produkt. Som vi kan være stolte av. Og som leserne ikke minst kan ha glede av.  Vi ønsker å lage lokalt stoff, altså et gatemagasin for Trondheim og Trøndelag, forteller Viggo Mastad, styreleder i stiftelsen Sorgenfri. 

Opplaget og salget går ned for Sorgenfri. Da Viggo Mastad startet som styreleder i Sorgenfri i 2009, solgte de godt over 10.000 eksemplarer av hvert nummer. Nå er de nede i 5.000 per nummer. 

– Det tror vi har mange årsaker. Delvis det at det er et papirprodukt, og at etterspørsel endrer seg. Og delvis fordi det ligger i sakens natur at vi må ha et håndfast produkt, sier han. 

Han innrømmer at Sorgenfri ennå ikke har knekt koden for hvordan de skal fungere på internett. 

– Vi kunne lagt alt på nett, men da hadde ikke selgerne hatt noe levebrød, sier han. 

Elektronisk betaling har tidligere vært en utfordring for gatemagasinene i Norge. 

– Men det er i stor grad løst nå, med SMS og Vipps. Det er viktig at vi ikke mister transaksjonen på gata mellom kjøper og selger. Det er viktigst av alt, og derfor vi gjør dette, sier han. 

For å motvirke fallet i opplag av magasinet, har Sorgenfri utvidet til å tilby andre produkter. Hvert å gis det ut en julebok, og i vår kom de tut en bok med portretter av selgerne. De har også hatt t-skjorter, postkort, CD-er og vesker. 

– Det har stort sett vært god respons på de andre produktene også. Men de skal ikke gå på bekostning av bladet, som er kjernevirksomheten vår, sier han.