Minstelønna for journalister har økt med 110.000 på 16 år. I samme periode har NJ-lederen fått en halv million mer. Nå reagerer Klassekampens klubbleder

På Norsk Journalistlag sitt landsmøte har Kihl med seg et mandat fra de ansatte i avisa Klassekampen.

De vil ta et oppgjør med det de mener er altfor høye lønninger.

– Jeg blir frustrert over lederlønningene og jeg kjenner at jeg er lei av å måtte svare om dem hver gang jeg prøver å verve et nytt medlem hos Klassekampen. Jeg synes vi har en bra fagforening som driver med gode ting, men dette står i veien for oss.

Kihl har gått inn i regnskapene til Norsk Journalistlag og sett på hva en leder tjente før.

Som et eksempel tar han opp at NJ-lederen hadde 567.478 kroner i år 2000. Justert mot dagens kurs og konsumpris ville det vært 778.685 kroner, ifølge beregningsmodellen til SSB.

Lønna er doblet i antall kroner

I 2016 tjente avtroppende leder Thomas Spence i Norsk Journalistlag 1.015.414 kroner og nestleder Hege Iren Frantzen hadde 959.168 kroner, opplyser Kihl.

En vekst fra en drøy halv million til over 1 million kroner vil si nesten 100 prosent lønnsvekst. 

Medier24 har sjekket utviklingen i minstelønna for NJ-organiserte avisjournalister for samme periode: I 2000 var den på 195.065 - i 2016 på 305.237. 

Det vil si en vekst på noe over 50 prosent, og langt mindre enn NJ-toppenes lønnsvekst. 

– De lå rundt en halv million kroner da og nå er de rundt en million hver. Det betyr at de har hatt en helt annen lønnsutvikling enn de fleste journalister, sier Kihl og fortsetter:

– Det er ikke det at jeg ikke unner dem en god lønn, for de gjør en viktig jobb, men det er likevel grunn til å spørre om NJ skal legge seg på et så høyt lønnsnivå i trangere tider.

– Det vil alltid være sånn at NJ kan ikke være på nivå med topplederstillingene i mediebransjen, for de pengene finnes ikke, sier Kihl.

– God lønn tiltrekker seg vel også god kompetanse?

– Jeg er helt sikker på at det er så mange folk i vår yrkesgruppe som mener det er viktig med et sterkt journalistlag, at de er villig til å gjøre en innsats også av andre grunner enn av lommeboka. Jeg er helt sikker på at Thomas og Hege Iren er drevet at idealisme og kjærlighet til faget vårt og ikke av de gode lønningene, sier Kihl. 

Flat lønn i Klassekampen

Kihl mener at det er grunnlag for å se om man bør velge en moderasjonslinje i årene fremover.

Klassekampen er en avis som har flat lønn, der både journalistene og redaktører har relativt moderat lønn – rundt 450.000 kroner i året for journalister og 600.000 for redaktører.

– Det er slik at jeg leder en klubb på fjerde året med relativt lavtlønte medlemmer. Da jeg spurte på mitt klubbårsmøte – hva vil dere jeg skal ta opp? Svaret var da «lederlønningene». De føler at de betaler inn kontingent fra sine lønninger, som forsvinner opp i toppen i NJ og det er demotiverende å se.

Klubblederen argumenterer også for at det er grunnlag for en lav lønnsutvikling i årene fremover når man har økonomiske utfordringer.

Økonomiske utfordringer

Han peker på at NJ selv har kommet fram til at hvis man ikke strammer inn, så kan man måtte ta opp mot 15 millioner av en egenkapital på 24 millioner de neste årene.

– Målet for enhver organisasjon er å overlevere den i en bedre stand enn man tok over. Man ser jo at LO-forbund har lederlønninger og det er ikke unikt for NJ i det hele tatt, men det som er unikt for oss er at man er i en dyp økonomisk krise.

– Jeg vil se et NJ som er mer gnien i årene fremover. Hvis jeg skal stå i et yrke til 67 trenger jeg at NJ er minst like sterkt om 10-30 år som det er i dag.

Manet til moderasjon

Finn Våga i landsstyret i Norsk Journalistlag er også leder for lønnsutvalget. Fra scenen på landsmøtet til NJ sa han:

– Jeg er et veldig raust menneske, men som leder av lønnsutvalget i NJ er jeg svært gjerrig, for dette tar hverken jeg eller landsstyret lett på. Jeg har respekt for at noen synes at tallene er høye, men bak disse tallene ligger et stort ansvar, belastning og krever en høy tilgjengelighet. I de siste årene har vi også tatt fra dem ulempetilleggene.

– Jeg har jobbet tett på våre ledere i åtte år og begge gjør en formidabel jobb og bruker hundrevis av timer på kvelder og helger og opplever et stort sosialt savn og høy belastning. Timebetalingen er med andre ord ikke særlig høy. Landsstyret har stilt seg bak lønnsutviklingen til ledelsen i alle år.

Avtroppende leder Thomas Spence i Norsk Journalistlag sier følgende til Medier24: 

– Jeg kom inn i landsstyret for åtte år siden og har aldri vært med å behandle leder og nestleders lønninger. Hver gang lønnen har blitt behandlet, har leder og nestleder fratrådt behandlingen, så jeg har aldri argumentert for eller mot høyere eller lavere lønninger og det vil jeg heller ikke nå. Det vil være upassende om jeg nå skal gå av og ha sterke meninger om lønn - det overlater jeg til landsmøtet.

Dag Idar Tryggestad har sittet lønnsutvalget i NJ og forteller at:

– Man skal merke seg at dette er lønninger som er fast lønn som inkluderer overtid, reise og ulempe på alle nivå. Sånn sett mener jeg det er en god lønn, men det er ikke slik at for mitt tilfelle, hvis jeg blir valgt, at jeg går enormt mye opp i lønn.

– Historisk sett høres tallene ut til å være dramatiske, men det henger nok sammen med at det er endret til fast lønn, sier Tryggestad og fortsetter:

– Så vil jeg påpeke at politiske ledelse i fjor fikk en lønnutvikling på to prosent, nettopp for å sende signal inn organisasjonen for å vise moderasjon med lønn på ledernivå.