NTB Scanpix / Illustrasjon
Ny e-lov vedtatt i Stortinget: Flere frykter for pressens kildevern
– Flertallet sviktet, mener Norsk Journalistlag.
Denne artikkelen er over to år gammel.
Frp, Ap og Sp sikret flertall for den nye loven for Etterretningstjenesten.
Loven tillater E-tjenesten å drive med masseinnhenting av metadata som krysser landegrensene. Disse opplysningene skal lagres i 18 måneder.
Mediebransjen og deler av opposisjonen har lenge ytret sterk motstand mot loven, som de mener svekker pressens kildevern.
– Et bredt politisk flertall har sagt at de tar kildevernet på alvor, men sviktet når det kom til behandlingen i Stortinget. Vi er redd for at dette vil ha nedkjølende effekt og gjøre arbeidshverdagen for våre medlemmer som jobber utenriks enda mer krevende, sier nestleder Dag Idar Tryggestad i Norsk Journalistlag i en melding til Medier24.
Flere av presseorganisasjonene har tidligere reagert på forslaget. Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, skriver at de frykter at forslaget kan svekke kildevernet.
– Det å åpne for massiv innhenting og lagring av metadata og lave terskler for søk i både slike data og innholdsdata, er meget betenkelig både for personvernet generelt og kildevernet spesielt. Vi innser behovet for å drive etterretning, også digitalt, og det er gjort et par mindre forbedringer, sammenlignet med høringsutkastet. Men loven åpner for etterretningstjenesten kan få departementets tillatelse til å behandle kildesensitive opplysninger, uten forhåndsgodkjennelse ved domstolene. Etter min mening utgjør dette en alvorlig trussel mot hele kildevernet. I det selve opplysningen om at informasjonen er kildesensitiv blir spredt i etterretningstjenesten og i Forsvarsdepartementet, er skaden allerede skjedd, sa Jensen i en kommentar tidligere denne uken.
Alle partiene i utenriks- og forsvarskomiteen, bortsett fra SV og Venstre, stilte seg bak regjeringens forslag, skrev NRK mandag.
