Klassekampen ble onsdag ettermiddag ikke felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) etter å ha blitt klaget inn av forfatterne Dag Herbjønsrud og Fartein Horgar.
Bakgrunnen var at de publiserte en kronikk skrevet av forfatteren Marianne Solberg.
I kronikken hevdet Solberg at både Herbjørnsrud, Horgar og forfatter Camara Lundestad Joof har påstått at Ludvig Holberg var slavehandler, og at en bok skrevet av Herbjørnsrud var roten til opplysningene, som ble stemplet som feilaktige. Dette benekter klagerne.
De mener Klassekampen burde kontrollert og rettet opplysningene i forkant av publisering, og beklaget den i etterkant.
Utvalget ga derimot ikke klagerne gehør, og var enstemmige i sin konklusjon. Denne var også i tråd med sekretariatets forslag til uttalelse, som blant annet sa følgende:
«Etter utvalgets mening er det viktig at faglige diskusjoner foregår i åpent landskap, og at de som blir faglig utfordret får anledning til å komme med tilsvar, jf. VVP 4.15. PFU konstatererat klagerne fikk god plass til et motinnlegg, og at de også er tilbudt tilsvar til den påklagede lederartikkelen.»
– Saken er enkel og grei
Utvalgsmedlem Gunnar Kagge roste sekretariatets innstilling, og hintet også til at saken ikke burde vært oppe til diskusjon i utvalget.
– Jeg synes denne saken er ganske enkel og grei, og jeg støtter innstillingen fullt ut. Jeg synes egentlig dette er en sak som burde vært vurdert for forenklet behandling, og gir innstillingen full tilslutning.
Samtidig ble det også diskutert at Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen anbefalte saken på sin private Facebook-profil, og hvor grensen for hva som er redaksjonelle ytringer går.
PFU-medlem Øyvind Kvalnes var klar på at han ser for seg at dette blir ytterligere diskutert i fremtiden,
– Dette kommer til å bli et vepsebol i fremtiden, når vi skal prøve å trekke opp grenser mellom hva som er redaksjonelt innhold og personlige og private publiseringer i sosiale medier. Det kan vi forvente mer rundt i fremtiden, sa Kvalnes.
Kvalnes fikk også støtte av Nina Fjeldheim.
– Man kan ikke sette et klart skille på når presseetikken opphører, men det er vanskelige grenseopptrekninger. Det er en grense vi må trekke etter å ha tatt inn en haug med saker, da blir dette tydeligere.
Ønsket seg samtidig imøtegåelse
I klagen skriver klagerne Herbjørnsrud og Horgar blant annet følgende:
«De uriktige anklagene om vi i flere år har svertet en nasjonalhelt som Holberg, og at det påstås (grunnløst) at det er vi som ‘ser ut som’ å være ‘roten’ til uriktige ‘slavehandler’-anklager mot ham, spres nå i høyreradikale miljøer. Vi opplever anklagene som ‘sterke beskyldninger».
De mener også at Klassekampen skulle kontaktet dem for samtidig imøtegåelse. Videre reagerer de på avisens håndtering av deres tilsvar, som de følte seg presset til å skrive.
Herbjørnsrud og Horgar fastholder også at det ikke kan være slik at den anklagede parten må skrive et debattinnlegg for å få korrigert uriktige opplysninger.
Klassekampen svarer at det ikke er publisert sterke beskyldninger av typen som utløser retten til samtidig imøtegåelse ut i fra Vær Varsom-plaktaens punkt 4.14.
I tilsvarsrunden skriver de blant annet følgende:
«Hva gjelder konkrete VVP-punkter, mener KK at det altså ikke er publisert sterke beskyldninger av den typen som utløser retten til samtidig imøtegåelse (VVP 4.14): «I stedet mener vi det er punkt 4.15 i Vær varsom-plakaten som gjelder i dette tilfellet (…) Herbjørnsrud og Horgar fikk svare på god plass, slik seg hør og bør.
