For radiobransjen har dette skiftet vært helt nødvendig. Men det er faktisk nå det begynner

• RUNE HAFSKJÆR, digitaldirektør i P4 Gruppen

Onsdag denne uka var en historisk dag. Som første land i verden har vi skrudd av de riksdekkende FM-nettene til fordel for digitalradio kringkastet over DAB+ eller strømmet over Internett.

Men hva nå?

Bli med på et tankeeksperiment:

Tenk deg at kringkastet radio aldri ble funnet opp og ingen aner hva det er. Men vi leser nyheter på nett, får trafikkinformasjon på mobilen, hører podkaster og nyter musikk på Spotify og Youtube, etter mange år med LP, kassett og CD.

Så skjer det store. Spotify finner opp «radio», altså de automatiserte, digitale spillelistene de har i dag. Folk elsker det. Slipper å finne musikk selv, slipper å jakte spillelister.

Og så møtes Spotifys innovasjonsfolk til brainstorming: Hvordan ta «radio» videre. Redusere friksjon og øke brukeropplevelse. Tenk om de hadde kommet på at kringkastet radio fullstendig ville distruptet deres egen forretningsmodell til det bedre for brukeren:

Gratis over hele landet, fullstendig kurert og den enkleste brukeropplevelsen med bare én eneste på/av-knapp.

Jeg vet; Dette er bare en morsom tanke. Men med en bitteliten flik av sannhet. All vår innsikt i radiobrukeren tilsier at enkelhet, tilgjengelighet, pris og det kurerte innholdet står svært sterkt.

Og nettopp derfor har vi gjennom 2017 gjennomført et vellykket teknologiskifte.

Om litt har vi glemt alt dette og bruker radioen akkurat som før, men med adskillig flere kanaler over hele landet og mange som har fått en ny favoritt. Som radiobransje har skiftet vært helt nødvendig for å kunne konkurrere med annen tidsbruk fremover, og vi mener oppriktig at radio ville stå i fare for å bli irrelevant uten overgangen.

Likevel er det faktisk nå det begynner.

Hvilke kanaler treffer markedet optimalt? Jeg er sikker på at noen av dagens kanaler vil forsvinne og nye komme til. Det vil bli formatkamper og formatendringer. Produkt- og innholdsinnovasjon. P9 Retro mot Vinyl. P5 mot Hit40 mot NRK Mp3. P4 mot NRK P1 mot Radio Norge.

Et sunt og konkurransedyktig medie i mange år fremover.

Som bransje må vi fremover ha minst tre tanker i hodet samtidig:

Hva egner seg som kringkasting, hvordan navigerer vi på IP og hva kan vi tilby som «on demand».

De tre distribusjonsformene utfyller hverandre og alle er en helt nødvendig del av digitaliseringen av radio. Ingen av dem vil lykkes alene.

Som kommersiell aktør må vi dessuten ha ytterligere ett perspektiv som NRK ikke behøver: Vi må være ettertraktet for landets annonsører.

Men med 5G trenger vi ikke DAB, sier du? Telenors dekningsdirektør Bjørn Amundsen svarer selv best på dette: – 5G over hele landet er å tro på julenissen. Det er rett og slett for dyrt å bygge ut 5G tett nok på veldig mange år.

Med andre ord må kringkasting i kombinasjon med strømming utgjøre fremtiden.

En helt ny distribusjon på IP vil være de talestyrte høyttalerne Amazon Alexa, Google Assistant, Apples Homepod og Microsofts Cortana. Dessverre har ingen av dem kommet på norsk ennå, og min spådom er at det fortsatt vil ta en god stund, ihvertfall til det fungerer sømløst nok.

Vi er tross alt et av verdens minste språkområder og med et vell av dialekter. I P4 har vi eksperimentert med de bakenforliggende systemene som utgjør disse tjenestene til å teste ut algoritmiske radiokanaler med talesyntese osv, og tro meg på at at det er en stund til disse behersker norsk språk og dialekter godt nok. Eller sagt på en annen måte:

Det er lettere å lage en førerløs bil i varme California enn å få den til å kjøre over Dovrefjell i Norge vinterstid.

Men disse boksene kommer naturligvis etterhvert til Norge også. Og all innsikt så langt tyder på at den mest brukte tjenesten er – hold deg fast – lineær radio! (Rajar MIDAS study, Autumn 2017). Disse utgjør i praksis et nytt brukergrensesnitt, men foreløpig et ganske tradisjonelt innhold.

Et svært spennende arbeid skjer nå med utgangspunkt i UK, et arbeid radiobransjen burde gått sammen om for lenge siden: Radioplayer og RadioDNS.

Kort fortalt et sentralt og oppdatert register over radiokanaler, metadata, stasjonslogoer, frekvenser og så videre. Og med egne avspillere på mange plattformer. På denne måten kan bransjen selv sikre global distribusjon på IP til dashboard, kjøkkenradioer, talestyrte enheter og være sikker på at informasjonen er oppdatert og tjenesten fungerer. Mangelen på en slik sentral tjeneste er det som har gitt TuneIn fotfeste, spesielt som katalog for bilprodusenter, Sonos og så videre, men der det både har vært mange feil og et ønske om å tjene penger som mellommann.

TuneIn er delvis eid av Google, mens Radioplayer og RadioDNS er non-profit og bransjestyrt. Mange har opplevd feil stasjonslogo i bilen sin, og store produsenter som WV og Skoda har mangelfulle løsninger som blir bedre av dette. Kjøper du nå en ny Audio S8 kommer radio fra bransjens egen katalog.

Teknologi å følge med på fremover inkluderer Ikea og Sonos annonserte samarbeid om lyd i hjemmet. Gjort riktig kan det gi spennende muligheter. Apples CarPlay er på plass i Norge, i første omgang kun med P4s apper, mens Android Auto lar vente på seg. Antakelig i mangel av godt norsk språk.

Og så pågår en krig mellom musikkplattformene som har betydning for radio. Spotify har forspranget, Apple halser etter og kjøper offensivt selskaper som Shazam, mens Tidal ser ut til å gå på trynet. Alt mens Youtube blir en stadig større musikkaktør og jobber mot å lansere en musikkportal nok en gang.

Tenk om vi skulle forsøkt å nå mange nok lyttere med P4 alene i en slik verden. Abba og Matoma side om side, i stedet for hos rett publikum på hver sin kanal. Og fortsatt blandet på P4 for de som ønsker dét.

Og i mellomtiden er det fortsatt god avstand mellom alle som mener at podkast burde være større enn det er og de som innser realitetene.

Utfordringen bunner i Apples stemoderlige behandling av podkast over mange år, mer spesifikt den totale mangelen på innsikt og statistikk som gjør det mulig å dokumentere omfang og kunne kapitalisere.

Apple har lovet bedre verktøy for innsikt før jul. Det begynner å haste. Oppkjøp tyder også på ting i gjære. I Norge er det dessuten et initiativ for en felles målemetode og toppliste etter modell av IAB. Da Sverige nylig innførte en variant av dette ble deler av markedet rasert. Og i mellomtiden jobber Spotify med å komme på banen også her.

Jeg tror en konklusjon må være å innse at radio kommer til å foregå på et vell av distribusjoner og enheter fremover, både i form av kurert lineært innhold på kringkasting og strømming og «on demand».

Dermed blir det viktig å eksperimentere og innovere, forberede organisasjon og produksjonsverktøy for en mangfoldig og tidvis uoversiktlig fremtid. Og selvsagt utnytte data bedre.

Moderne radio i Norge har alltid vært veldig datadrevet, men ofte gjennom manuelle prosesser, fokusgrupper, musikktester osv og med data liggende i siloer. Den som best utnytter brukerdata til ny innsikt og programmering vil ha et åpenbart fortrinn.

Det er ikke kjedelig i radiobransjen. Det er nå det begynner!