Fra den store radioduellen i 2017 under Radiodager. Fra venstre: Programleder Fredrik Solvang, P4-sjef Kenneth Andresen, Bauer-sjef Lasse Kokvik, radiosjef Jon Branæs i NRK og daværende styreleder Svein Larsen i Norsk Lokalradioforbund.

Erik Waatland

Kommentar

Ærlig talt! Nå må radiobransjen begrave stridsøksa i Norge. Det er ikke DAB som vil ta livet av oss

Norske radiotopper krangler om DAB og FM, politikerne har kalde føtter og lytterne er på vandring. Nå må noen ta lederskap, skriver Erik Waatland.

Erik Waatland

Publisert 20.09.2018 - 11:09

Denne artikkelen er over to år gammel.

I dag samles det som kryper og går av norsk radioelite til faglig påfyll og fest.

Men det ligger et mørkt teppe over salen: Fallende lyttertall, et teknologisk skifte, nye lyttermønstre, forvirra politikere og krangling.

På toppen av det hele kommer aktører fra andre deler av verden og stjeler lytterne med glimrende innhold.

I to år har jeg dekket norsk radio. Det har vært oppturer og nedturer, bekymringer og muligheter. Nå er det på tide å fokusere på det siste.

Og det med et velment råd:

Striden i bransjen bør handle mindre om DAB og FM og mer om godt norsk innhold, Google Home og Amazon Echo. Hvis ikke kan man bare legge ned.

Da papiravisa ble utfordret av internett, stilte man seg på bakbeina.
Da TV-bransjen ble utfordret av internett, nektet man å godta det.
Nå som radiobransjen blir utfordret av internett, skylder man på DAB – og hverandre.

Det går ikke. Bransjen er for viktig.

Norske lyttere fortjener innhold som engasjerer, motiverer, utfordrer, informerer og begeistrer. De fortjener et mangfold av kvalitetsinnhold foran frokostbordet, i bilen og på hytta.

Og de fortjener en norsk radiobransje som evner å ta innover seg forandring – og skape et tilbud som er i tråd med lyttermønstrene.

Samtidig som radiotoppene krangler så busta fyker, forsvinner lytterne til andre plattformer. Lydkonsumet øker og konkurransen blir hardere. Det er dette radiotoppene må fokusere på – ikke om hvorvidt man bør tilbake på FM eller ikke.

Og det er her Norge skiller seg ut positivt med samarbeid på tvers av konsern og kanal. Radioplayer, Digitalradio Norge, distribusjon og infrastruktur. Dette er bra. Men det må bli mer samarbeid – ikke mindre.

I likhet med for bestemora mi, så er radioen en viktig venn for meg gjennom dagen. Det går i nyheter, debatt, underholdning og musikk. Jeg er avhengig av det. Men stadig oftere velger jeg innhold fra andre siden av atlanteren.

Det bør være er varseltegn.

Hadde norske radiotopper heller fokusert på å skape innhold og sørge for best mulig distribusjon, så hadde de ikke hatt tid til å se seg i bakspeilet.

Enkelte burde nemlig prøve å se fremover.

Da slipper man også å krasje.