Hvordan hører vi på radio i framtida?Håkon Mosvold Larsen
Medieåret 2017
Hvorfor trenger vi DAB, når vi har FM og internett? Det handler om demokrati. Og mer radio til alle
KRONIKK: - For oss som lever og ånder for å lage radio, er det ett fett hvordan innholdet blir konsumert. Spørsmålet er ikke enten eller, men både og, skriver Line Gevelt Andersen.
Line Gevelt Andersen
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
Line Gevelt Andersen er programsjef i NRK, har lang erfaring fra radioen og er utdannet lydtekniker.
Medieåret 2017
Hvordan blir neste år? Hva kan vi lære av 2016?
Medier24 inviterer gjennom romjul og nyttår et utvalg stemmer innen medier og kommunikasjon til å dele spådommer, håp og frykt - for året vi la bak oss, og det som kommer - gjerne fra eget perspektiv og ståsted.
Vi våkner om et år og opplever at NRK P1 er halvert, og de andre kanalene våre ikke har en eneste lytter!
Det ville jo vært et sant mareritt for oss som lever av, og ånder for, å lage radio.
Men kan det virkelig skje?
Radio er det mest robuste mediet vi har, og det på flere vis.
Over 70 prosent av befolkningen hører radio daglig, og det har holdt seg stabilt i mange år.
Men det siste året har vi vært pepra med dystre spådommer om hva FM-slukkingen i 2017 vil medføre.
Og til tider nok til å skremme fanden på flatmark.
Line Gevelt Andersen, programsjef i NRK.NRK
Ikke det at DAB-kritikerne ikke har vært på banen tidligere også, men det er klart at jo nærmere toget kommer, desto voldsommere blir larmen.
Når støyen er på sitt mest intense, er det alltid interessant å se tilbake på historien.
Og mediehistorie er virkelig interessante saker.
Det tok oppfinner Edwin H. Armstrong 20 år (!) å få etablert FM som radiostandard. De store AM-monopolene i USA ønska ikke flere kanaler og økt konkurranse.
Her hjemme mente folk de ikke trenger flere kanaler enn den ene de hadde, og så derfor ikke vitsen i å gå over til FM.
Internt her i NRK var det ikke noe likere, det var lenge stor motstand mot å utnytte FM til flere kanaler og regionalt oppdelte sendinger.
Det gikk også 25 år før alle hadde montert adaptere og/eller kjøpt nye mottakere, og FM ble den nye standarden.
Samtidig møtte radioen konkurranse fra TV på 60-70 tallet.
(Innføring av fjernsynet var jo heller ikke uten kamp, for å ikke å snakke om huskestua rundt det umoralske FARGEfjernsynet! Men det er en annen historie.)
Dagens konkurrent heter Internett.
Og det blir stadig flere fiffige tjenester og plattformer som tilbyr radio og lydopplevelser av ulik karakter. Lydinnhold og radiomediet nisjifiseres.
Og det er bra! Det betyr mangfold.
Det snakkes om en ny lydbølge, og jeg begynner å tro på det.
Den mest pålytta podkasten i Sverige er P3 Dokumentär, forrige episode ble lastet ned godt over en millioner ganger.
Vi har ingen podkast i Norge ennå som kan måle seg med disse tallene, men vi ser at interessen og antall nedlastinger øker uke for uke.
Det er mange gode podkaster der ute, og flere skal det bli!
Også fra oss i NRK. Podkastentusiastene, som det altså blir flere og flere av, har mye å glede seg til, både i 2017 og i årene som kommer.
For oss som lever av, og ånder for, å lage radio, er det ett fett hvordan innholdet blir konsumert – bare det blir lytta på.
Så hva er egentlig poenget med kringkasting i det hele tatt; være seg DAB eller FM, kan vi ikke bare kjøre 4G?
Argumentene er egentlig velkjente.
Med Norges fjell og dype daler, trenger vi et skikkelig sendenett. Det tar flere år før mobilnettverkene er et alternativ.
Og vil egentlig mobile nettverk noen gang være robuste nok?
Hva skjer egentlig med demokratiet hvis vi overlater distribusjonen til telekomindustrien?
Og hva skjer med beredskapen, vil ikke et DAB-nett være hakket mer robust for hackingingsforsøk og ulumskheter?
Dessuten: Er det ikke deilig at vi kan konsumere NOE gratis uten at vi må legge fra oss gigamengder data om oss selv som kan brukes av hvem som helst når som helst?
Men det handler vel egentlig ikke om kringkasting versus internett?
Det handler om både OG.
Det handler om å konsumere lyd i forskjellige settinger og modus.
Lineær direktesendt radio med god flyt og nerve, er favoritten i bil (og JA, DAB+ funker fint i bilen min, jeg har en god radio og kjører Oslo til Trondheim uten brudd), eller på kjøkkenet når jeg lager mat.
God stemning, godt selskap!
Og jeg elsker å høre på radiostjernene. En god radiovert er som en god venn, klok og underholdende.
Svært mange av oss kan ikke tenke seg en dag uten Ronny Brede Aase, Hans-Petter Jacobsen, Pål Plassen, Bjørn, Silje og Øystein i P4s radiofrokost eller Loven og co på Radio Norge.
For ikke å snakke om Martin på NRK mP3!
Kanalen er den eneste tenåringsradioen i Norge som er å høre på FM-nettet i kun noen få byer, men som nå øker daglig i oppslutningen blant norske tenåringer som lytter digitalt.
Lineær direktesendt radio er fortsatt en hit.
Og det finnes, takket være digitaliseringa av radioen, litt for enhver smak.
- Nå er det endelig blitt koselig på kjøkkenet mitt igjen, skrev en godt voksen dame til oss da vi lanserte NRK P1+ høsten 2013.
Det er også en kanal det heller ikke er plass til på FM-nettet.
De eldre beviste at de behersker ny teknologi brillefint, og heiv seg over PC'er og DAB-mottakere for å høre P1+.
Det er det for øvrig flere og flere som gjør, og kanalen er nå den sjette største radiokanalen i Norge.
De som hører på disse nye kanalene, samt andre radiokanalene i Norge som finnes digitalt, er faktisk ganske så fornøyd.
Og de som lytter digitalt, hører ifølge Norsk Gallup en time mer radio i uka enn de som lytter kun til FM.
Fra og med neste år, så får endelig alle som i dag har dekning (99,7 prosent av befolkninga) tilgang til hele NRKs radiotilbud.
Radioen er det mest robuste mediet vi har, og jeg kan ikke tro at dette er slutten på kringkasta radio.
Men at debatten vil fortsette langt inn i 2017 og vel så det, er jeg sikker på.
Husk den varte tross alt i 25 år i overgangen AM/FM.
I mellomtiden skal vi gjøre vårt aller beste for å lage radio- og lydinnhold som du vil ha, hvor som helst og når som helst.
