Illustrasjonsfoto/Tore Aasheim (innfelt)
Illustrasjonsfoto/Tore Aasheim (innfelt)

Cupido-redaktør: – For lite sex i norske aviser

Redaktør Tore Aasheim frykter nordmenn får trykt en amerikansk sexmoral over hodet. Løsningen? Skrive mer om sex og seksualitet.

Publisert

Et søk i medieovervåkningsverktøyet Atekst viser at forekomsten av ordet «sex» har gått ned i norske aviser de siste årene. 

Tore Aasheim, redaktør i fagbladet Cupido, er ikke overrasket. 

– Jeg har på følelsen av at det skrives mer seriøst om sex nå en tidligere. Det å skrive «sex» for å selge avis har det kanskje blitt mindre av, sier han. 

Mer «seksualitet»

Cupido-redaktøren tror det er sånn at folk nå forventer mer kvalitetsinformasjon om sex og seksualitet, i stedet for bare «tant og fjas».

Tore Aasheim, redaktør i fagbladet Cupido.
Tore Aasheim, redaktør i fagbladet Cupido.

– De som er interessert i lettsindig sexstoff, finner det lett på internett uansett. Det kan tenkes at de som har misbrukt ordet «sex» for å selge har skjønt at de er utkonkurrert av internett. De gangene de nå skriver om sex, så er det faktisk ordentlig det de skriver om, sier han og fortsetter: 

– Det kan hende at du får et annet resultat av å søke etter «seksualitet» i stedet for «sex». 

Som sagt, som gjort. Et søk etter ordet «seksualitet» i Atekst, viser at ordet har blitt mer brukt enn tidligere de siste årene. «Sex» blir imidlertid fortsatt brukt langt mer enn «seksualitet» ifølge Atekst, selv om førstnevnte er på en nedtur. 

Se grafen under for utvikling fra 2008 til 2018:

 Merk: Søket i Atekst er avgrenset til norske papiraviser. 

– Ingen betaler for tullestoff

Til dette nye funnet, sier Aasheim: 

– Da gjetta jeg rett.

Han tror at dette har med at norske aviser har sørga for å ha journalister som også har peiling på seksualitetsstoff de siste årene, og trekker fram for eksempel Ingunn Saltbones i VG+. 

– Når ting legges bak betalingsmur, må man produsere stoff som folk er interessert i, og kan være villige til å betale for. Tullestoff om sex vil ingen betale for, ettersom man finner alt mulig rart på Google, sier han, og fortsetter: 

– Artikler og feature om sex og seksualitet må det være et visst hold i, sier han. 

– Paradoks hvor mange som rødmer

Saltbones i VG forteller til Medier24 at hun håper Aasheim har rett i sin analyse om hvorfor «sex» brukes mindre, mens «seksualitet» blir brukt i større grad. 

– Jeg håper at Tore har rett i at dette skyldes at det er mer seriøs journalistikk om seksualitet og seksuell helse som vinner fram og at det er derfor man ser disse endringene. Heller enn at det er et uttrykk for nypuritanisme, sier Ingunn Saltbones.

Hun opplever at sexstoff ikke har den statusen den fortjener, i forhold til hvor viktig det er for folks helse og velbefinnende å ha en velfungerende seksualitet.

– Det er et paradoks hvor mange som rødmer og ikke vil ha det på seg at de er interessert i stoffet.

Saltbones mener det er viktig å snakke om seksualitet, rundt lunsjbordet eller middagsbordet.

Ingunn Saltbones, Sex og samlivsreporter i VG+. Bildet er tatt ved en tidligere anledning.
Ingunn Saltbones, Sex og samlivsreporter i VG+. Bildet er tatt ved en tidligere anledning.

– Fordi det ufarliggjør det og gjør det lettere å ta opp ting, sier hun. 

– Uklart hva «sex betyr»

– VG er et litt sjeldent eksempel på en avis som helt bevisst har jobba opp kompetanse på sex og samliv over flere år, sier hun. 

I tillegg til å koste på sexologutdannelse på Saltbones, har de to sexologer og tre psykologer og familieterapeuter som faste spaltister. 

Det tror Saltbones bidrar til at språket nyanseres.

– Det er litt uklart hva «sex» betyr. Snakker en seriøst om seksuell helse og hvordan folk kan få det bedre, er «seksualitet» et mer dekkende ord.

Likevel mener Saltbones det ikke er noe i veien for å bruke ordet «sex».

– Men man må utdype litt mer hva man legger i det, sier hun. 

– For lite sex

Aasheim i Cupido mener imidlertid at ikke alt som skrives i norske aviser i dag er bra. 

– Mye bærer preg av klipping fra amerikanske magasiner. Å ta fra mange plasser er ikke tjuveri, men research. Og det bærer det preg av, sier han. 

Samtidig ser Aasheim i Cupido at avisene i større grad begynner å benytte seg av norske sexologer som uttaler seg. 

– Jeg har jo tidligere vært kritisk på hva norske journalister kaller for eksperter. Saker om seksualitet treffer de fleste av oss i hjertet. Om de da kommer med feil råd, kan det bety veldig mye for dem som leser de dårlige rådene, sier han. 

Men likevel: Aasheim mener det er for lite stoff om seksualitet i mediene. 

– For å sitere professor Elsa Almås, kan det aldri bli for mye stoff om seksualitet i mediene. Fordi bredden vil trekke fram kvaliteten. Vi som journalister og redaktører bør bare utvise litt mer kildekritikk, sier han og fortsetter: 

– Vi er i ferd med å få trykket en amerikansk sexmoral over hodet. Norske journalister har en kjempeviktig jobb med å faktisk ta vare på det sunne forholdet vår del av jordkloden har til seksualitet. Det er bedre at det skrives om enn at det ikke blir det.

– Så det er for lite stoff om sex i norske aviser? 

– Ja, det må skrives mer om seksualitet, og sex også for så vidt. 

Powered by Labrador CMS