Cornelia Kristiansen (35) jobber til daglig som sosiale medier-ansvarlig i Dagbladet.
I tillegg til å skrive nyhetssaker, jobbet hun med presentasjon for å få sakene til å gå best mulig, og hun kommenterer og noen ganger moderere debattene.
De aller fleste som har lest Dagbladets kommentarfelt, skjønner at oppgaven kan være utfordrende. Ofte går det ei kule varmt og da må 35-åringen rykke ut og kjøle ned debattantene.
– Jeg får betalt for å sitte på Facebook... Ganske kult, sier hun og tar en sigg.
Cornelia Kristiansen (35)
Journalist og sosiale medier-ansvarlig i Dagbladet.
Tidligere debattjournalist i Aftenposten.
Utdannet ved Journalisthøgskolen (HiOA) og master i statsvitenskap fra Blinderen.
– Jeg er vel venstrevridd
35-åringen er født og oppvokst på østkanten i Oslo. Før hun kom til Dagbladet var hun i debattredaksjonen i Aftenposten. Hun er også styremedlem i Stiftelsen =Oslo og =Fredrikstad.
Cornelia Kristiansen.
Kristiansen har journalistutdanning fra HiOA og master i statsvitenskap fra Blindern - i tillegg til ett år med litteraturvitenskap.
Hun sier at hun blitt «jævlig provosert» over Lars Akerhaug sitt intervju i Medier24. der han kaller norske journalister for en saueflokk som følger etter hverandre og som ikke tenker selv.
Se debatten til saken i kommentarfeltet - hvor Cornelia engasjerte seg:
– Personlig er jeg veldig glad for at jeg ikke jobber i Akersgata-pressen lenger. Jeg opplevde det som en befrielse og...
35-åringen sier hun kommer fra en bakgrunn med mange på høyresiden rundt seg, men selv er hun ikke helt overbevist:
– Er du høyrevridd eller venstrevridd?
– Hehe. Jeg er vel venstrevridd, hvis det er noe som heter det. Jeg mener at jeg klarer å se det positive og negative i alle partier. For eksempel har Frp vært viktig for innføringen av introduksjonsordningen for flyktninger. Det hadde ikke skjedd uten dem.
Kristiansen tar et oppgjør med Akerhaugs tanker om at alle norske journalister er for like «flinkiser»- godt plassert på venstresiden:
– Under journaliststudiene tror jeg vi hadde fem personer med odelsrett, noen kom fra relativt fattige kår og det var folk fra rundt omkring i Norge fra ulike samfunnslag. Okei, så er det mange som blir rekruttert til journalistikken som er flinke på skolen, men er alle flinkisene helt like? Er de ikke sultne? sier hun og fortsetter:
– Hadde jeg ikke vært sulten, så hadde jeg faen meg aldri fått fast jobb i mediene liksom, sier hun og tar tar et stort trekk av røyken.
Vil gjerne ha flere høyrevridde journalister
– Hvorfor vil du si at du er venstrevridd?
– Jeg er vel opptatt av likhet da. Også blir det jo sånn etter hvert at man finner ut hvem man er mer enig med enn andre.
– Hvordan påvirker det jobben din som sosiale medier-ansvarlig da?
– Jeg føler et sterkt moralsk ansvar i å forvalte den makten vi i pressen har, til å vise fram verden på alle måter. Vi skriver for eksempel enormt mye om innvandring og det er jo ofte mat for dem som vil ha en strengere innvandringspolitikk. I jobben min poster jeg ting på Facebook hele tiden som gir argumenter til folk jeg er uenig med og det er viktig, sier hun og fortsetter:
Sju sommerspørsmål
1. Hvordan ser din mediesommer ut?
- Mye lesing på mobil via facebook. Abonnerer også på flere dagsaviser og et par helgeaviser, så noe på papir også. Rakk ikke så mange bøker i ferien, men ble et par.
2. Når kjøpte du sist en papiravis i løssalg?
- Det husker jeg ikke.
3. Hvilke strømmetjenester abonnerer du på?
- Netflix, HBO, Spotify. Og har nettabonnement på NYT og Minerva. Og betaler for en app fra the Skimm, som henvender seg til unge folk og skriver på en mer annen måte enn tradisjonelle medier. (klengenavn på folk, mye kulturelle referanser i innsalgene og emojier).
4. Er det riktig å bruke 135 millioner kroner på en kommersiell allmennkringkaster?
- Jeg tror i hvert fall konkurransen med TV2 gjør NRK bedre. 135 millioner er ikke så mye i et statsbudsjett på 1000 milliarder.
5. NRK får nesten 6 milliarder kroner. Bør noe av dette fordeles på resten av mediebransjen?
- Det er ikke helt bra for konkurransen at de ikke lever i den samme økonomiske virkeligheten som resten av oss. Jeg er også litt skeptisk til at NRK.no er såpass lik nyhetsforsidene til andre medier. Kanskje de heller burde jobbe enda mer med nyskapning som andre medier kan lære av. Og i større grad prioritere det folk sier at de vil lese, utenriks og politikk.
6. Er det riktig å gi nyhetsmedier fritak for arbeidsgiveravgift?
- Det er kanskje litt urettferdig for folk i andre bransjer som også sliter økonomisk, men dersom man vil støtte pressen på en god måte, som vil gi flere journalister, synes jeg det er en relativt nøytral og fin måte å gjøre det på.
7. Hvis du ble kulturminister i høst, hvilken sak legger du øverst i bunken?
- Jeg får si noe om det jeg kan mest om: De største papiravisene forsvinner snart. Det vil gå hardt utover økonomien. Man bør lage ordninger som både gjør det mulig å opprettholde en del av miljøene som er bygget opp over mange år, og som gjør det mulig for nye medier å etablere seg.
– Vi skulle gjerne hatt flere høyrevridde folk i Dagbladet. Jeg synes sjelden folk begrunner godt hvordan journalistikken er venstrevridd. Når folk er sinte fordi vi ikke har skrevet om noe, har vi som regel det. Eller så er det på vei, bare at det tar tid å lese rapporter, og ringe forskere og gi sitatsjekk.
– Hvorfor er det så få journalister som ligger langt til høyre i norsk politikk, tror du?
– Jeg tror det kan være flere sammensatte grunner til det. Jeg tror for eksempel ikke at noen av dem jeg gikk på journalisthøgskolen med stemte Frp. Kanskje er de sympatisørene mer opptatt av å tjene penger? Jeg vet da faen jeg. Kanskje utvelgelsen starter allerede der, sier hun og tar en ny røyk.
– Kan man unngå å ha eller få et standpunkt som journalist?
– Hvis man jobber mye med ett felt over lengre tid, så tror jeg det er vanskelig å unngå det. Da er det viktig at man leter etter informasjon, rapporter og meninger som strider mot standpunktet, så man hele tiden blir utfordret på det. Også må man være bevisst på at man faktisk mener noe og ikke late som noe annet.
– Finnes det objektive journalister?
– Nei, ikke hundre prosent, men de aller fleste journalister er profesjonelle.
– Burde journalister fortalt mer om hvilken bakgrunn man har til leserne være eller spiller det ingen rolle?
– Jeg vet ikke, men det private og det offentlige rom på nettet har jo smeltet sammen og hvis man går inn på sosiale medier og ser hva for eksempel jeg har skrevet opp gjennom tiden, så vil man kunne danne seg et bilde og tenke «sannsynligvis stemmer hun sånn og sånn».
– På en måte tenker jeg at det kanskje ikke hadde vært så farlig. Jeg tror mange ville blitt overrasket over hvor mange politiske journalister som stemmer Høyre, for eksempel.
– Slitsomt
Som sosiale medier-ansvarlig i Dagbladet jobber hun daglig med å forvalte avisens kontoer på sosiale medier.
Hun skriver saker basert på debattene som går, hun jobber med analyse og sørger for at sakene deres går best mulig.
– Vi startet med å poste saker på Facebook en gang i timen, men nå er det hvert 25. minutt, så hvis jeg skal rekke å skrive noe basert på hva som skjer i debattene, så må det skje mellom slagene. Det kan være ganske slitsomt, sier hun og puster ut litt røyk.
Cornelia Kristiansen i Dagbladet.
– Som et tabloid medie, får dere ganske mye kritikk for klikkhoreri eller?
– Nja. Vi styres til en viss grad av hva folk er interessert i, for vi vil heller skrive saker som blir lest enn de som ikke blir det. Samtidig er vi veldig opptatt av samfunnsoppdraget og dekker det som er viktig.
Da Kristiansen var ungdom jobbet hun som isselger på stranden i England. I dag jobber hun også med å kjøle ned folk - i kommentarfeltet (ja, denne er billig, men hallo! journ.anm).
– Enkelt forklart går jobben min ut på å få best mulig ting til å bli lest og delt. Da må man først aktivere det første systemet i mennesket - nemlig det instinktbaserte og det emosjonelle, så folk stopper å scrolle og tenker: «Hva er dette?» Så leser de både overskriften og ingressen og forhåpentligvis hele saken.
– Men når det andre, mer reflekterende systemet slår inn mens de leser, må kvaliteten på artikkelen være god. Hvis folk blir skuffet eller misfornøyde, kommer de ikke tilbake. Det overrasker meg stadig at folk synes det er dårlig at vi heller vil at folk skal lese enn lang tekst, og ikke bare tittel og ingress.
Ofte ser hun saker i sosiale medier som de burde tatt tak i. Noen ganger skriver hun selv, men så prøver hun også å spørre andre om de kan.
– Hvor mye føler du at Dagbladet satser på sosiale medier?
– Fokuset internt har blitt ekstremt mye større. Nå snakker vi om mobiltallene hver morgen om hva som gikk bra dagen før og så videre. Også prater vi selvfølgelig om klikk - og stadig mer om lesertid.
– Er det bare «idiotsaker» som går i sosiale medier?
– Nei, absolutt ikke. Vi hadde nylig en sak om bruk av EØS-penger som både fikk mest klikk, hadde høyest lesetid og som ble delt og likt mye, så gode nyhetssaker funker også. Utenriksanalyser er kanskje vanskeligere – med mindre det er om Trump – for alle vil lese om Trump – hele jævla tiden, sier hun og tenner en ny røyk.
Skriver for å «redde trafikken»
– Hva synes du om kritikken om at mediene jakter klikk hele tiden?
– Huff, det evinnelige klikkjaget? Jeg tenker at en tekst som ingen leser, får ingen verdi. Du skriver ikke en tullesak som ikke blir lest, men du kan skrive en viktig sak som blir lest av få. Men erfaringsmessig så går det alltid an å vinkle opp en sak og få flere til å lese den. Og det jobber jeg med hver dag.
– Hender det at du skriver saker bare for å få klikk?
– Ja, det handler om å «redde» trafikken. De letteste sakene jeg gjør er «Ukas helt» som er hjertevarmende gode saker som jeg tror folk trenger oppi alt. Fordi det er mange som bare føler at alt er dritt og da blir de glade av å lese historier om folk som gjør gode ting i verden og i Norge, sier hun og fortsetter:
– Det er kanskje ikke viktig for samfunnet at jeg skriver de sakene.. eller kanskje er det det – for psykologien.. jeg vet da faen jeg. Men jeg dropper å skrive saker jeg synes er helt ræva. Men det får jo ikke folk med seg.
– Er det klikk som er det viktigste du blir målt på? (Kristiansen tenker seg om i 24 lange sekunder...)
– Ja, klikk i betydningen mange lesere og lesere som leser lenge. Det er også på grunn av annonser at det fremdeles er slik. Vi vil jo skrive gode og lange artikler som mange leser.
– Jeg tror faktisk mange undervurderer journalisters yrkesstolhet. Jeg skjønner ikke helt at folk tror vi kaster all ære på båten for å få mest klikk. Noen ganger skriver man saker for å redde trafikken, fordi saker med mer substans ikke har blitt godt nok lest den dagen.
