- En general kom innom redaksjonen for å endre på en tittel, forteller den tyrkiske journalisten Cem Öner

(ISTANBUL): - Aviser pleide å være viktige i Tyrkia. Milliyet var en sosialdemokratisk orientert avis da den ble grunnlagt, og var det i mange år. Nå er den blitt en tvilsom og forvirret avis som må være lojal mot regjeringen, sier den tidligere Milliyet-journalisten Cem Öner til Medier24.

Vi møter Öner på en utekafé i den liberale bydelen Moda, på Asia-siden av Istanbul.

Etter 30 år som journalist Tyrkia, skal Öner nå prøve lykken som frilansjournalist i London.

Han er for tiden tilknyttet den uavhengige tyrkiske nyhetsplattformen Medyascope.

Cem Öners journalistkarriere startet i nyhetsbyrået Turk Haber Ajansi (THA), og fortsatte i avisen Hurriyet, ukemagasinet Nokta, Kanal 6, avisen Gunes og Star TV.

Han var med på å grunnlegge CNN Türk, som eies av Dogan Media Group og Turner Broadcasting International, og jobbet der i åtte år.

Men det er avisen Millyet han har hatt sterkest tilknytning til. Der ble han etterhvert politisk redaktør, og fikk oppleve hva det vil si å ha en firestjerners general som sjefredaktør, noe vi kommer tilbake til.

Milliyet.com.tr ligger på syvende plass på Similar Webs globale trafikk-rankingliste for aviser, der forøvrig VG.no ligger på 26. plass.

Papiravisen Milliyet har et opplag på 130.000, og er Tyrkias syvende største avis, ifølge bransjenettstedet Gazeteciler.

Ifølge avisens eier, Demiroren Holding, som har eierinteresser i en rekke sektorer, har Milliyet.com.tr 56 milliÖner daglige sidevisninger.

Administrerende direktør i Milliyet, Ali Nazim Onaran, har ikke besvart en henvendelse fra Medier24 der vi spurte om han mener avisen er regjeringslojal.

Fikk ikke lønn på ett år

- Avisen koster bare 1,25 tyrkisk lira [2,7 krÖner, etter dagens kurs, journ. anm.]. Er ikke det veldig billig?

 - Jo, men reklame gjør det mulig å holde et lavt prisnivå på aviser i Tyrkia. Det blir neppe stor profitt av tyrkiske dagsaviser, men de har fortsatt mye makt, sier Cem Öner.

Öner forteller at en vanlig månedslønn for reportere i Milliyet ligger på 2500 lira i måneden, altså omkring 5600 krÖner. Dette er en vanlig middelklasselønn i Tyrkia.

Redaktører og mer erfarne reportere kan visstnok tjene det dobbelte.

 - Har du tjent nok i løpet av karrieren din til å betale husleien eller kjøpe en bolig?

 - Jeg har betalt husleien, men ikke kjøpt bolig. Både Kanal 6 og Gunes gikk konkurs da jeg var ansatt der, og jeg tapte mye penger. Kyprioten som eide Gunes gikk konkurs, og vi som var ansatt i avisen gikk et helt år uten lønn.

- Jeg så aldri noe til de pengene. Da Kanal 6 gikk konkurs tapte vi ansatte fire måneders lønn, sier Öner.

- Du gikk aldri utenfor huset til eierne og krevde lønnen utbetalt?

 - Nei, men vi saksøkte dem. Vi kom ingen vei med det siden det var umulig å spore opp verdiene deres.

Demiroren Holding, som eier Milliyet, styres av Erdogan Demiroren og hans sønn Yildirim. Familien har en betydelig portefølje innen energi, industri, shopping, turisme, media, bygg og anlegg.

Cem Öner forklarer hvorfor Milliyet, i likhet med nesten alle andre tyrkiske aviser, er blitt en regjeringslojal avis:

- Sjefredaktøren er liberal, men i Tyrkia betyr ikke tittelen sjefredaktør at du er sjefen i avisen. Jeg tror eieren Demiroren ønsker å holde seg unna trøbbel, og ikke provosere regjeringen på noen måte.

General som sjefredaktør

 - Når opplevde du mest frihet i din karriere i tyrkiske nyhetsmedier?

 - Det er et vanskelig spørsmål. I Tyrkia føler man alltid press fra eierne eller staten. Jeg husker godt 28. februar-kuppet i 1997, som førte til at den islamistiske statsministeren Necmettin Erbakan og ha koalisjon mistet makten. Jeg jobbet da i Milliyet. Vi laget tittelen Omuzu kalabalik, eller «trengsel på skulderen», til en nyhetssak, sier Öner.

Uttrykket handler om at skulderen er nedlesset av distinksjÖner, og er et humoristisk bilde på overdrevet konsentrasjon av makt.

Til tross for at dette ikke skulle bli en forsidetittel, men stå inni avisen, måtte den klareres med militær ledelse.

 - Cevik Bir, firestjerners general, nestkommanderende i generalstaben (TGK), og en av lederne for 28. februar-kuppet, kom personlig til Milliyet-kontoret og ga sjefredaktøren beskjed om å droppe tittelen, sier Öner.

Skjulte forbindelser

Militæret har mye mindre makt i Tyrkia i dag enn på 1990-tallet. Likevel dukket altså soldater opp i redaksjonslokalene til statskanalen TRT og CNN Turk under det mislykkede kuppforsøket 15. juli 2016.

«Et helikopter med 15 soldater landet på parkeringsplassen. De tok seg inn i bygningen og tvang CNN Turk-ansatte til å forlate bygningen», ifølge CNN,

Mye tyder uansett på at oligarkene som eier mediene har forretningsinteresser og bindinger som gjør pressefrihet i Tyrkia umulig, selv uten soldater i redaksjonslokalene.

 - I Tyrkia er medie-eierne involvert i mange ulike sektorer. På grunn av dette står de i et avhengighetsforhold til staten, som utsteder tillatelser og lisenser. Eierne har mange skjulte forbindelser med staten og regjeringen, sier Öner.

 - Da jeg jobbet i CNN Turk kom en reporter til meg og sa at han har funnet et område der eieren Aydin Dogan ikke er involvert. Ok, hvilket område? Babyklær, svarte han. Bra, da kan vi lage en reportasje om babyklær, sa jeg. Men vi fant snart ut at Aydin Dogan også hadde interesser på det området.

 - Så det du sier er at gjennom hele karrieren din har du aldri opplevd reell pressefrihet?

 - Jo, man kan si det sånn.

 

Erdogans gjennombrudd

I 1998 ble Recep Tayyip Erdogan dømt til ti måneders fengsel for å ha offentlig fremført et religiøst dikt der moskeer og minareter sammenlignes med militærkaserner og bajonetter.

«Dessverre er Tyrkia ennå ikke blitt en rettsstat», var Erdogans kommentar til dommen, ifølge New York Times.

Erdogans store gjennombrudd kom raskt etter at han hadde sonet straffen som ble redusert til fire måneders fengsel.

 - Hvordan ble fengslingen av Erdogan dekket av tyrkiske medier? Var det noen journalister i Tyrkia som så at han ville bli den nye stjernen?

 - Regjeringslojale medier på den tiden brydde seg ikke veldig mye om at Erdogan ble fengslet. Noen hevdet at han etter fengslingen ikke engang kunne bli mukhtar, altså leder for sin bydel, men han ble faktisk president, sier Öner.

 -  Sekulære tyrkiske journalister skulle reflektert mer rundt dette. De har i sin dekning gjort mye urett mot islamister. Hurriyet er Tyrkias viktigste avis.

- Da Abdullah Gul fra Erdogans AKP ble valgt til Tyrkias første islamistiske president i 2007, hadde Hurriyet en dekning som var veldig urettferdig mot Gul, mener Öner.

 - I dag har Hurriyet ingen rett til å komme med store ord om mangel på pressefrihet, fordi de har selv spilte en rolle i dette.  

 - Da Erdogan var borgermester i Istanbul på 1990-tallet, var han også da kritisk mot pressen?

 - Ja, meget kritisk. Jeg husker at da han ble kritisert av Dogan-tv, svarte han at dere driver også med ulovlig byggevirksomhet, sier Öner.

Måtte verne turistsektoren

 - Under Gezi park-opprøret i 2013 ble CNN Turk verdensberømt for å vise en dokumentarfilm om pingviner mens noen av de største demonstrasjonene i Tyrkias historie pågikk. Hvordan skjedde det? CNN Turk-eier Dogan Holding representerte liberale og sekulære verdier?

 - Jeg var ikke ansatt hos CNN Turk under Gezi park. La meg ta et annet eksempel. Under min tid hos CNN Turk var det en eksplosjon i Izmir. Sjefredaktøren ringte meg og sa at denne saken skulle vi ikke gi for mye oppmerksomhet. Vi var i turistsesongen. 

 - Sensur er ikke alltid toppstyrt. En aviseier som også eier hoteller kan påvirke dekningen, men i dag har nok staten større makt. Det gjelder på områder som pressefrihet, dekning av PKK, IS, osv. Selvsensur er dessuten et stort problem. Gode journalister kan også drive selvsensur. I Tyrkia handler alt om relasjÖner, sier Öner.

 - Det er noen temaer man ikke skal dekke som utenlandsk journalist i Tyrkia, for eksempel den havarerte kurdiske fredsprosessen, og Wikileaks’ publisering av Berat's Box, energiminister og Erdogan-svigersønn Berat Albayraks 57,934 lekkede eposter. Hva er de andre temaene?

 - Det er mange temaer, og enda fler etter at journalist Deniz Yucel ble fengslet.

 - I avisen Die Zeits Erdogan-intervju sier Erdogan at journalister som intervjuer terrorister står i ledtog med terrorister: «Hvis du publiserer en terrorists tanker, hva er det? Det er å publisere terrorisme i seg selv.» Er dette en utbredt holdning i Tyrkia?

- Jeg tror ikke det. Etter at den europeisk orienterte journalisten Mehmet Birand intervjuet PKK-leder Abdullah Ocalan, fikk han mye trøbbel. Birand mistet jobben og ble utsatt for bakvaskelse og trakassering. De færreste tror at Birand var en PKK-sympatisør bare fordi han intervjuet Ocalan, sier Öner.

Han mener videre at fengslingen av journalist Deniz Yucel i stor grad handler om relasjonen mellom Tyrkia og Tyskland.

- Tidligere Cumhuriyet-redaktør Can Dundar befant seg i Tyskland, beskyttet av Tyskland. Deretter ble en tysk journalist fengslet i Tyrkia. Slik er logikken, sier Öner.

Borgerjournalister

Man kan lure på hvorfor tyrkiske myndigheter ikke har stengt Cumhuriyet for lenge siden. Dette er tross alt landets eneste regjeringskritiske dagsavis av betydning.

Cumhuriyet-journalist Kadri Gursel ble nylig løslatt etter 11 måneder i varetekt. 16 Cumhuriyet-ansatte er fortsatt fengslet.

Cem Öner mener at Cumhuriyet fortsatt har en viktig posisjon i Tyrkia. Han tror at myndighetene fremfor å stenge avisen, vil prøve å skifte ut eierne, og dermed gjøre avisen lojal mot regjeringen.

Samtidig som Tyrkia har rast nedover på Pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser, har nyhetsplattformer drevet av Twitter-kyndige borgerjournalister kommet sterkt på banen.

- Hva synes du om den nye borgerjournalistikken i Tyrkia? Kan man stole på den?

 - Vi må gi det en sjanse. Huffington Post startet som en blogg, men er i dag akkreditert i Det hvite hus. Borgerjournalistikk vil være en del av journalistikkens fremtid, sier Cem Öner til Medier24.

Fikk tilbake noen møbler

Medier24 besøkte var i januar i år i Istanbul og besøkte blant andre Dokuz8haber, som hadde opplevd å få et av rommene i redaksjonslokalene sitt forseglet og stengt med voksstempel, med henvisning til Tyrkias unntakslover.

I tillegg til en engelsk og en tyrkisk Twitter-konto, publiserer Dokuz8haber korte nyhetssaker og reportasjer på medium.com.

Den tyrkiske Twitter-kontoen deres har 92.000 følgere, en økning på rundt 20.000 siden januar.

Vi kontakter Dokuz8Haber-redaktør Gurkan Ozturan for å få en oppdatering på hvordan det går med borgerjournalistikken i en tid der man ved å henvise til tyrkiske unntakslover kan stemple så og si enhver form for regjeringskritikk som oppfordring til terrorisme.

Ozturan forteller at etter at huseieren klaget på manglende husleie for det forseglede rommet, har myndighetene offisielt løftet forseglingen, selv om «noen stoler og bokhyller fortsatt er innelåst».

- Prosjektet Dokuz8haber fortsetter og blir stadig sterkere. Nå ligger vi på over én million daglige visninger på Twitter-kontoen vår, og har i snitt 45 milliÖner visninger i måneden, skriver Ozturan i en epost.

Ozturan legger til at Dokuz8haber har fått flere partnere ombord, blant annet flere NGO-er som kjemper for menneskerettigheter og demokrati.

 - Selv om vi nylig fikk avslag på vår EU-søknad om prosjektstøtte, har vi bevist at vi er en bærekraftig organisasjon som kan holde det gående selv under unntakslover. For tiden får vi midler fra ambassadene til Storbritannia og Nederland. Vi jobber nå med en søknad til den norske ambassaden, sier Ozturan.

- Hva synes du om Medyascope, som journalist Cem Öner er involvert i?

- Medyascope er absolutt relevant i Tyrkia som en nyhetskilde. Jeg kjenner ikke trafikktallene deres, men jeg tror de har litt å hente på å nå ut til områder av Tyrkia med treg internettforbindelse.

Medier24 har tidligere vært i kontakt med kommunikasjonssjefen til det statlige tyrkiske nyhetsbyrået Anadolu Agency, som har takket nei til intervju.

President Erdogan avviser alle påstander om at Tyrkia er verdens største fengsel for journalister.

I et intervju med BBC i juli sa Erdogan at kun to journalister er fengslet i Tyrkia.

-