Etter en ny vår for norske dramaserier - hvorfor ble SKAM og Unge Lovende så store suksesser?

Oslo (NTB-Signe Rosenlund-Hauglid): De norske dramasuksessene «Unge Lovende» og «Skam» fikk nesten en halv million nordmenn i alle aldre til å samle seg foran skjermene.

Er seerboomen et rop om hjelp fra publikum?

Få uker etter at de første episodene i andre sesong av NRK-suksessen «Skam» ble sluppet, viste statistikken at nesten én million nordmenn hadde klikket seg inn på serien hjemmeside.

«Skam» satte nye rekorder, og serien om ungdommene på Hartvig Nissen videregående skole i Oslo er nå det mest sette programmet på NRKs nettspiller gjennom tidende.

– Jeg tror vi fylte et behov for serier som kan fortelle historier om tiden vi lever i, sier Håkon Moslet, redaksjonssjef i NRK P3 til NTB.

Likevel ønsker ikke redaksjonssjefen å kommentere om den pågående seriesuksessen har skapt grobunn for nye dramaprosjekter innad i kanalen.

Identifikasjonsbehov

Til spørsmålet om Moslet tror noe av suksessen kan skyldes at Norge mangler gode, lokale dramaserier, svarer han at det har vært mangel på serier som publikum kan identifisere seg med.

– Jeg tror det kan være noe i det. Det har vært mange velproduserte og påkostede dramaserier gjennom årene, men de har kanskje manglet innhold som særlig et ungt publikum kan relatere til, påpeker Moslet.

Christopher Haug, dramasjef i TV 2, tror svaret kan være både ja og nei.

– Det har kommet mange tv-serier fra utlandet de siste årene og landskapet har forandret seg veldig, men vi ser at det oftere blir bedre jo mer lokalt det er, sier Haug til NTB.

Likevel understreker han at tidligere ungdomsserier har nådd et like stort publikum, men at manglende muligheter til å måle seertall ikke skapte den samme hypen.

– Hvis du ser på NRK-serier som «Borgen skole» var jo det datidens «Skam». Hadde man hatt de seertallene fortsatt, hadde det knust alt som går i dag, forteller Haug.

«Borgen skole» skildret livet ved Borgen barneskole i Oslo og ble sendt på slutten av 1980-tallet.

– Ikke rart at folk blir lei

Norge har de siste årene sett mange store dramaproduksjoner rulle over skjermene. NRKs «Kampen om tungtvannet», «Mammon» og «Halvbroren», og TV 2s «Frikjent» og «Okkupert».

– En typisk norsk dramaserier er et historisk drama, en bokadaptasjon eller en krimserie, og er ofte generiske og forutsigbare. Det er ikke rart at folk blir lei, sier Gry Cecilie Rustad, medieviter ved Universitetet i Oslo til NTB.

Hun tror noe av suksessen til «Skam» og «Unge Lovende» skyldes at den norske drama-bransjen ikke har klart å levere serier som skiller seg fra de gamle.

Rustad påpeker at tidligere norske dramaproduksjoner ofte har vært plot-drevne, uten sterke karakterer.

– Personen på tv må være veldig interessant for at du skal følge med når du ikke kan relatere deg til karakteren på noen som helst måte. Selv om historien er interessant kan seeren falle av hvis karakterene er kjedelige, forteller hun.

Inspirasjonskilde

Produsenten bak Norges kanskje mest etablerte dramaserie, «Hotel Cæsar», synes utviklingen av nye dramasuksesser er gledelig.

– Det er fantastisk når man får egne serier som disse. De treffer en tone, de treffer sine grupper og baner vei for nytenkning. Det er veldig inspirerende, uttaler Ellen Alveberg til NTB.

Såpeserien om familien Anker-Hansen har snart blitt vist på tv i 18 år, og over 3.000 episoder er blitt sendt ut til et dramasultent, norsk publikum.

I desember skal programmet flyttes fra lineær TV til kun å sendes på TV 2s nettplattform, TV 2 Sumo.

Alveberg tror serier som «Skam» og «Unge Lovende» har truffet en nerve fordi de er rettet mot en helt konkret målgruppe.

– Hotel Cæsar skal treffe hele familien, og er det noe man ikke vil når man er 16 år så er det å se det alle de andre ser. Da vil man ha noe eget, og det har NRK fått til, understreker hun.

På tross av at både «Skam» og «Unge Lovende» har varslet om en ny sesong til høsten er ikke Alveberg redd for at konkurransen om seerne vil bli for stor.

– Vi jobber på en litt annen arena enn disse seriene. Konkurranse inspirerer oss bare til å levere enda bedre, fastslår hun.