Christina (51) droppet ut av skolen som 17-åring. NTB-redaktøren mener selv hun har verdens rareste karriere

- Jeg kjeder meg nokså fort. Og de rundt meg merker det ved at jeg begynner å mase, ler Dorthelling Nygaard.

Medier24 møter NTBs leder for visuell kommunikasjon i Havnelageret i Oslo. De fleste nordmenn er i feriemodus, men likevel skjer det store nyheter i verden som nyhetsbyrået må jage.

Brexit, Trump og litt forskjellig i Thailand. Og kontroverser i norsk politikk, for å nevne noe.

- Jeg hadde forventet at denne uken ble litt mer stille, sier Dorthellinger Nygaard, som for anledningen er stedfortredende sjefredaktør.

«Gå hjem og grin»

Til daglig styrer hun over bildene. Og irriterer seg grønn denne sommeren over at hennes fotografer til stadighet blir hindret fra å gjøre jobben sin.

- Ahh, fotoforbud.... Det er en skikkelig uting. Det er liksom greit med 55.000 med mobilkamera, men når våre profesjonelle fotografer ønsker tilgang, så sier de internasjonale stjernene stopp. Det er overraskende hvor lite bevisste de er på  sitt eget ansvar, sier hun lett irritert.

51-åringen blir sjelden sur. Men hun er ikke redd for å si fra, som når Eminem, Britney Spears eller Guns N Roses  besøker Norge - og nekter hennes ansatte å gjøre jobben sin.

- Det er et samfunnsproblem. Og et demokratisk problem. For det rokker ved vår pressefrihet og indirekte den parlamentariske modellen.

- Å?

- Det å få en fotograf til å ta bilder på en konsert, er jo ikke det viktigste man gjør i et demokrati. Det er andre saker som er viktigere enn det. Men det er et tydelig signal til publikum at det å ha pressen der er en belastning. Et problem. Smitteeffekten her kan være veldig ekkel.

- Hva er løsningen?

- Vi må snakke med så høy stemme at noen hører. Og vi må si i fra hver gang, sier hun med alvor i stemmen.

- I kommentarfeltene er det både støtte og motstand. Hva er argumentene mot, slik du leser det?

- Selv om journalister og pressen er etterrettelige og ordentlige i Norge, så har vi ikke verdens beste rykte. Jeg tror det er noe jeg leser ut av det, at tilliten ikke er på topp. 

- Hva skriver folk  da?

- «Gå hjem og grin». Og «Artistene  har opphavsretten til seg selv, så de kan invitere akkurat hvem de vil». Jeg tror dessverre det mangler et ledd i forståelsen. 

- Hva frykter artistene, slik du ser det?

- Det er det kommersielle. Artistene  er redde for at bildebyråer eller fotografer skal selge bildene videre og at de ikke skal ha kontroll på sitt eget materiale. Inntil videre har  mobilkameraer sånn passe kvalitet i forhold til et profesjonelt kamera, men jeg vet at fotografer har løst fotoforbudet ved å ta bilder med mobilen likevel. Det er ikke optimalt.

- Jeg var  en «dropout»

Christina Dorthellinger Nygaard droppet ut av videregående som 17-åring. Hun ville gjøre noe annet.

- Jeg har verdens rareste karriere, sier hun og smiler bredt.

I stedet for å følge den vanlige «rutinen» som mange andre, ble det på Christinas måte. Så hun ble taxisjåfør, skoselger, flyvertinne, bartender - og drev en kiosk.

- Jeg var en såkalt dropout, fordi jeg sluttet på gymnaset tidlig. Men jeg tok det opp igjen på halvannet år da jeg ble 22 år. Så begynte jeg å studere juss, for jeg ville bli strafferettsadvokat. 

De som kjenner henne godt beskriver henne som utålmodig.

Ting skal skje - og gjerne i litt høyt tempo. Så tanken på å sitte på et femårig studieløp ble for stillesittende.

- Det tok for lang tid, så jeg ble utålmodig. Allerede etter første avdeling var det over, så jeg begynte på Journalisthøgskolen i stedet for.

Mediekarrieren gikk det langt bedre med. Etter studiet fikk hun umiddelbart tilbud om fast jobb i ukepressen. Der var det gode tider.

- Jeg husker vi reiste til Australia og var borte i 12 dager. Det ble til tre reportasjer, som jo var veldig mye på den tiden. Vanligvis ville man kommet hjem med én.

Hun ble i Aller i 11 år, reiste til Bonnier og ble sjefredaktør i et interiørmagasin.

- Men det er grenser for hvor mange ganger du kan snu den dyna før den blir varm, kald eller klam. Så etter tre år ble det nok.

- Ligge på sofaen og grine? Nei, takk

Karrieren tok henne videre som redaktør i Egmont. Det ble ikke slik hun hadde tenkt.

- Jeg møtte skikkelig motgang i jobblivet for første gang, for vi ble lagt ned. 

Opplagstallene for 2012 viste et gjennomsnittlig opplag på 18.291 for bladets 19 utgaver og det var en nedgang på 4,1 prosent sammenlignet med tilsvarende tall i 2011, skrev Kampanje den gang.

De fikk rett og slett ikke nok  kjøpere.

- Vi var lesertallsvinnere, men ble altså lagt ned. Selv om vi klarte å kutte kostnader og det begynte å gå fremover, så det vi likevel avviklet. Det gikk for smått.

- Er du bitter?

- Nei, hadde vi fått holde på lenger, så ville vi klart det med litt flaks. Men var var jo nedgangstider, så hvem vet hvor lenge vi hadde klart oss.

- Hva lærte du?

- Jeg lærte at jeg jobber ganske bra i motgang. At det ikke er noe for meg å legge meg på sofaen og gråte, for vi gikk videre umiddelbart.

Dorthellinger Nygaard ble senere ansvarlig for sosiale medier i Egmont og kommunikasjonssjef.

Oppi alt dette har «dropouten» tatt to deler av en mastergrad i ledelse, og er snart ferdig med den tredje. Hun mangler bare én innlevering.

- Jeg tok endringsledelse ognyskapning og kommersialisering. Deretter startet jeg på strategisk ledelse. Jeg leste som en gal i fjor , men rakk bare å  levere eksamen. Oppgaven gjenstår.

Hun ble nemlig rekruttert til stillingen som redaktør for visuell kommunikasjon i NTB. Men har ingen planer om å la det ligge uferdig.

- Jeg pleier å bli ferdig. Og jeg blir ferdig, sier hun med alvor i blikket. 

- Jeg er ganske god på å få fortgang

- Må det skje noe hele tiden rundt deg?

- Jeg liker at det skjer litt ting, det skal jeg innrømme.

- Men hele tiden?

- Nei, jeg har blitt litt eldre så nå  er jeg ikke slik lenger, men før var jeg slik. Nå synes jeg det er deilig at det ikke skjer noe også. Men jeg blir litt rastløs etter et par dager. Men 48 timer skal jeg klare.

- Hvordan merker de rundt deg når du begynner å kjede deg?

- Jeg begynner å mase med nye ting som jeg skal finne på. Eller så prøver jeg kanskje å inspirere andre til å gjøre ting, slik at vi kan få gjennomført noe. Enten det er oppussing hjemme, eller kanskje jeg begynner å nevne ting som ikke er gjort. Det er jo alltid en slager hos mannen min, ler hun.

- Hvordan merker dine kolleger og ansatte det?

- De siste dagene har det vært færre møter og dermed har jeg vært mye mer «på». Har vi vært der? Har vi gjort dette? Har vi varslet? Har vi sett det? Jeg har fulgt med på mer enn vanlig med på alt og hatt  17 forskjellige  streamer gående, der jeg ser hva som skjer hele tiden, så da er jeg veldig operativ. Det er på godt og vondt. Jeg ser jo at det blir for mye. Da legger jeg meg litt lavere i terrenget. Jeg må noen ganger ha en korreksjonssamtale med meg selv, ler hun.

- Hvordan er du som sjef?

- Jeg tror jeg er ganske grei, men jeg sier fra og er veldig direkte. Så tror jeg at folk er flinkere enn meg, så jeg prøver å lytte og ta til meg ny kunnskap.

- Jeg er ganske god til å få fortgang i ting. Samtidig er jeg litt overrasket over at jeg ikke har fått gjort mer i de ni månedene jeg har vært her i NTB.

Men litt har hun nok fått til. Som å starte et av de største prosjektene i norsk mediebransje på kunstig intelligens. Hvorfor skal hun ikke det, hun som ikke kunne noe om robotisering fra før, liksom?

- Vi har satt igang Scandinavian Digital Library V.2, som er en gigantisk teknologisk utvikling av den bildedatabasen . NTB Scanpix var veldig tidlig ut med digitaliseringen, men nå må det pusses opp og ting skal opp i skyen og gjøres klar også for det offentlige Norge. Det stiller helt spesielle krav til oss. Det er et enormt utviklingsprosjekt som har tatt mye tid.

Også har det vært lokale forhandlinger med klubben, organisasjonsendringer og daglig drift.

- Joda, litt har jo skjedd, jeg ser jo den, smiler hun.

- Og litt krangling med klubben?

- Ja, det var litt urolig rundt lokalavtalen og overraskende mange møter. Jeg tror det var 31 forhandlingsmøter. Det har  økt forståelsen min for organisasjonen. Og kanskje organisasjonens forståelse for endring.

- Ble du overrasket over hvor sterk klubben var i NTB?

- Nå har jeg vært nestleder i klubben i Aller, så vi har alle en fortid. Jeg vet jo egentlig hva det går i. Jeg kommer fra ukepressen og vi hadde en sterk klubb, så det er jo både på godt og vondt, som alt annet her i livet.

- Dere har kommet inn for å endre og forbedre. Er det enkelt eller vanskelig å få til?

- Det kommer litt an på hva det er. Folk verner om rettighetene sine, og det er ikke noe rart. Det gjør du og jeg  også, det. Det mest behagelige er jo å ha det slik vi har hatt det. Men at det kommer ny teknologi og forbedringer opplever jeg at alle vi som jobber i NTB både gleder oss til og ser behovet for.  

- Jeg er litt Pippi

Og utvikling blir en vital del av hennes virke i byrået. Det blir ansiktsgjenkjenning, od det jobbes med et langsiktig prosjekt for digitalisering av 15 millioner bilder fra 150 års historie og mye annet. 

51-åringen synes det hele er spennende.

- Læringsmessig er ansiktsgjenskjenning  bratt oppoverbakke for meg, så jeg må ha begge ørene åpne og store paraboler ute. Jeg har ikke bred erfaring med dette fra før, men jeg tror det er mulig å tilegne seg kunnskap om det, så får man lene seg på folk som kan det.

- Du har aldri jobbet med kunstig intelligens, men hopper på en av de største prosjektene noen sinne?

- Hahahaa. Jeg har noen begrensninger. Jeg skal ikke bli revisor eller aktuar. Men jeg tenker har et hode det er mulig å få inn noe kompetanse i fremdeles. Jeg har ikke logget av. Jeg tenker at dette her skal jeg skjønne, sammen med andre.

- Litt Pippi?

- Ja, litt. Men med en realistisk åre. Det er ikke ja til alt, for jeg har større tro på å gjøre noen få store prosjekter enn å gjøre alt.

I skrivende stund har Dorthellinger Nygaard endelig tatt ferie. Eller «ferie». På 51-åringens vis.

- Jeg skal følge datteren min til Spania, hvor hun skal være på utveksling, så følger vi sønnen vår til håndballskole i Kiel. Også er jeg frivillig på Norway Cup. Så skal jeg ta litt tog rundt omkring i Europa til barna kommer hjem.

- Slapper du av da?

- Definitivt.