Frps Christian Tybring-Gjedde og redaktør Erik Waatland i Medier24.
Scanpix / Medier24 / Kollasj
Debatt
Frps Christian Tybring-Gjedde ut mot Medier24-redaktør: «Fei for egen dør»
«Jeg har ingen ambisjon eller ønske om å forby Aftenposten i å formidle ureflekterte meninger eller trekke kunnskapsløse konklusjoner. En oppfordring til boikott er imidlertid ikke en oppfordring til forbud, slik redaktør Waatland later til å tro», skriver Christian Tybring-Gjedde i Frp.
Redaktør Erik Waatland i Medier24 oppfordrer Fremskrittspartiets partileder Siv Jensen til å ta et oppgjør med det han hevder er skadelige og antidemokratiske krefter i partiet. Intet mindre.
Bakgrunnen for Waatlands dramatiske oppfordring er blant annet at jeg for noen måneder siden oppfordret til boikott av Aftenposten.
Slike oppfordringer er selvsagt noe mediebransjen misliker sterkt.
Bakgrunnen for min oppfordring skyldes Aftenposten kraftige forsvar av bruken av det islamske plagget hijab. Ved å innta et slikt standpunkt viser avisen at den ikke evner å ta innover seg hijabens kraft og symbolikk.
For å si det med samfunnsdebattant og forfatter, nylig avdøde Walid al-Kubaisi;
«Hijaben er et symbol på politisk islam og en tro på sharia, kalifatet og et teologisk system som kolliderer med demokratiet. Det har ingenting med norske og vestlige verdier å gjøre. Går en med hijab, forteller en omverdenen at en vil at Koranen skal være med å styre samfunnet.»
Al-Kubaisi kom til Norge fra Irak som flyktning, og hans samfunnsengasjement for muslimske kvinners frihet og rettigheter var urokkelig helt til siste slutt.
Aftenpostens manglende innsikt i hijabens undertrykkende og misjonerende rolle er svært bekymringsfull og innebærer at avisen ikke forstår at kampen mot muslimske kvinners tildekking er en kamp for sekulære frihetsverdier.
En slik holdning fra et ledende medium mener jeg er skadelig, og jeg oppfordret derfor til boikott av avisen.
Waatlands iver etter å arrestere meg, og for så vidt også flere andre i Fremskrittspartiet, er en prinsippløs tilnærming til ytringsfriheten.
Ytringsfriheten er ikke noe man forsvarer kun når det er opportunt og komfortabelt. Ytringsfrihet er selvsagt også en rett til å oppfordre andre til ikke å ta i mot et budskap.
Det er ingen dramatikk i det.
Stadig vekk kan vi lese at aviser og andre meningsbærere oppfordrer sine lesere til å snu ryggen til meninger de selv ikke liker. Det gjelder i særlig grad meninger som blir fremsatt gjennom taler og appeller.
Snu ryggen til står det stadig å lese i våre etablerte medier. Vi oppfordres ikke kun til ikke å lytte, vi oppfordres sågar til fysisk å snu oss vekk for å markere avsky mot ytringen.
Med andre ord, en oppfordring til boikott av ytringer.
På lik linje er det min selvsagte rett å kunne oppfordre til boikott av meninger fremsatt i Aftenposten. Det er nemlig ikke slik at den etablerte pressen har et spesielt beskyttelsesvern for det de formidler.
Der stiller mediene og appellanten likt.
Jeg har ingen ambisjon eller ønske om å forby Aftenposten i å formidle ureflekterte meninger eller trekke kunnskapsløse konklusjoner.
En oppfordring til boikott er imidlertid ikke en oppfordring til forbud, slik redaktør Waatland later til å tro.
