Hvor går grensa når aviser skriver om seg selv? Dette mener ekspertene

«Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle,» står det i punkt 1.4 i Vær Varsom-plakatens første kapittel om pressens samfunnsrolle.

– Det er det eneste stedet i første kapittel hvor det står at pressen har en plikt til noe.

Det sier fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk, Trygve Aas Olsen.

Medier24 har spurt ham hva han synes om medier som dekker seg selv. Han synes ikke norske medier er flinke nok til å gjøre det på en kritisk måte.

– Til tross for debattene om mediedekningen av for eksempel Marius Borg Høiby og NRKs Bamsegutt, så synes jeg det er altfor mange medier som ikke tar den plikten på alvor, sier han.

– Bare selvskryt

Aas Olsen har fått tilsendt noen tilfeldige eksempler fra i sommer. 

Avisen KRS har intervjuet folk på gata om at de selv fyller et år, Nordlys skriver om sin egen redaktør sitt bryllup og Ringerikes Blad og Åndalsnes Avis, som begge omtaler sine positive årsregnskap.

– Disse fire sakene er bare selvskryt. Det er greit at avisene forteller når de går med overskudd, men da må de passe på å fortelle når de går med underskudd også, sier Aas Olsen.

Han trekker fram sin tidligere arbeidsplass, Dagens Næringsliv, som dekker resultatfremleggelsen i eget konsern, og også skriver om det hvis tallene er dårlige.

Dette sier KRS

Redaktør i KRS, Marianne Drivdal, sier hun synes de lagde en balansert sak med både ris og ros.

– Det er ikke en ren festtale, men også en sak der jeg synes vi fikk frem at KRS er lite selvhøytidelige. 

Generelt tror hun den presseetiske måten å jobbe på ligger i ryggmargen, men at det kreves ekstra oppmerksomhet når man skriver om seg selv.

– Om man lykkes med å være kritisk nok er vanskelig å si. Men på generelt grunnlag opplever jeg at bransjen har større fokus på akkurat det nå enn tidligere.

Når en avis dekker redaktørens eget bryllup, kaller Aas Olsen det for ukritisk kjendisjournalistikk. 

Han spør retorisk om avisen ville dekket det om redaktøren fikk fartsbot.

– De kan heller skrive om alle feilbedømmelsene Nitteberg gjør i løpet av et år som redaktør.

Dette sier Nordlys

Sjefredaktør Helge Nitteberg sier han helst ikke ville hatt en sak om eget bryllup.

– Men samtidig, når jeg blir spurt om å fortelle litt, så er det rart å si nei, all den tid jeg og min redaksjon ber om at andre kan stille opp på lignende reportasjer.

Han sier de også ville skrevet om det hvis det var negative ting. Generelt mener han mediene må holde tunga beint i munnen når man dekker seg selv.

– Og gjerne stille spørsmålet: ville vi laget denne saken, uavhengig om den er positiv eller negativ, hvis den ikke handlet om våre egne? Også er det opp til andre å bedømme om giftemålet mitt er en nyhetssak verdig.

Han er enig i at pressen har som oppgave å dekke seg selv og andre medier med kritisk blikk.

– Hvis åpenbare nyheter dysses ned fordi det handler om personer i eget mediehus, ville det vært kritikkverdig.

Må tenke på troverdigheten

Et annet eksempel Aas Olsen nevner er da Washington Post ansatte ny redaktør. Da det ble kjent begynte journalistene i avisen å gjøre egne undersøkelser og publiserte kritiske saker i egen avis.

– Da endte det opp med at han ikke fikk jobben likevel, sier Aas Olsen.

Også Gunnar Bodahl-Johansen har fått tilsendt eksemplene fra KRS, Nordlys, Ringblad og Åndalsenes Avis. 

– I alle sammenhenger i journalistikken er spørsmålet: går det utover vår troverdighet. Når man omtaler seg selv, så svekkes troverdigheten ovenfor publikum, mener han. 

Bodahl-Johansen synes også det er forskjell på å omtale et bryllup og eget regnskap. I sistnevnte tilfelle mener han avisene bør hente inn ekstern ekspertise.

– De kan be noen profesjonelle analytikere om å analysere det og så publisere det de skriver.

Dette sier avisene

Redaktør i Åndalsnes Avis, Trond A. Alund, sier regnskapet og tallene i deres sak er hentet fra proff.no slik de henter regnskap fra andre. 

– Uansett resultat hadde vi kommet til å omtale det. Litt selvskryt er lov, der vi kan stå inne for det, og går det dårlig, skriver vi om det også. Vi mener det er viktig å reflektere tilstanden i lokalsamfunnet, å være åpne om hvordan ståa er, og det samme gjelder oss selv. Ett år er det byggebransjen som sliter, neste år kan det være oss. Vi skal speile lokalsamfunnet i medgang og motgang.

I Ringsaker Blad sier redaktør Christian Senning Andersen at de er like kritiske til seg selv som de er til andre.– Eksempelet med oss kan vi stå inne for. Vi skriver mange saker om andre bedrifters årsregnskap, så dette er en i rekka.

Likevel:

– Jeg synes avisene er alt for lite kritiske når de skriver om seg selv.

Andersen trekker frem det å skrive om egne lesertall, og at det vil de gjøre også hvis de er dårlige.

– Skal du ha troverdighet som avis, må skrive ikke bare når det er positivt. Ofte er det grunner til at tallene svikter, og det er en fin anledning til å fortelle hva man tenker har skjedd, men ikke minst hva man vil gjøre med det. Det er ikke farlig å fortelle at det går dårlig.

Selv reagerer han mest på saker der aviser skriver om egne markedsaktiviteter eller hvordan man kan bli abonnement.

– Jo flere slike saker som slipper gjennom, jo vanskeligere er det for leserne å stole på at vi er uten påvirkning fra andre.

Ikke bruke som selvpromotering

Bodahl-Johansen har også fått spørsmål om hva han synes om medier som lager nyhetssaker på egne profiler, slik som TV 2 gjorde i sommer med nyhetsankere og programledere.

– I noen sammenhenger kan det ha en viss betydning, men da må man være veldig varsom med hvordan man dekker det. Det må være presserende nødvendig at man omtaler dem. Det kan ikke bare være at man ønsker å promotere egne medarbeidere.

Han er spesielt kritisk til når aviser skriver om arrangementer de selv arrangerer. Og innrømmer at han selv i karrieren har gått i den «fella».

– Det kan etterlate inntrykket av at avisene skriver opp sine egne arrangementer. Selv om det ikke er bevisst gjør det at man er så engasjert i saken at man ikke ser de kritiske spørsmålene og vurderingene man må gjøre.