I «Sommerpraten» stiller Medier24 en rekke personer i og tett på mediebransjen spørsmål om hva de gjør i sommer.
Neste mann ut er sjefredaktør Christian Senning Andersen i Fremover.
– Hvordan oppsummerer du første mediehalvår 2020?
– Det er vanskelig å si noe om første mediehalvår uten å si noe om korona. Jeg er kjempeimponert over hvordan mediene har håndtert denne krisen, både når det kommer til å dekke hele bredden av krisen, men også hvor relevante og ikke minst presise mediene har vært.
– Det har vært lite sensasjonsjag, nesten utelukkende stødig rapportering. Det har vært gledelig å se at mediene har navigert seg trygt gjennom en umiddelbar krise med usikkert utfall, men det aller mest gledelige har vært å se hvordan leserne har strømmet til de redaktørstyrte mediene for å få nyheter og informasjon om korona. Det viser at leserne har tillit til mediene. Dét - kombinert med sterke meninger (i motsetning til likegyldighet) om hvordan mediene løser sine oppdrag - gir meg en stadig fornyet følelse av trygghet for at mediene har en viktig plass i folks liv her i landet.
– Hva er årets flause til nå?
– Med fare for å bli litt navlebeskuende vil jeg si at jeg synes det at de fleste av riksmediene ikke nevnte 80-årsmarkeringen av gjenerobringen av Narvik med ett ord var flaut. For norsk krigshistorie sin del. Hitler led sitt første nederlag under andre verdenskrig i Narvik. 8.500 mennesker døde under kampene for å frigjøre Narvik i dagene fra 9. april til 28. mai.
– Gjenerobringen fikk betydning for de neste årene av andre verdenskrig, og måten allierte styrker fra Europa kjempet sammen - skulder ved skulder - mot tyskerne var imponerende - og det var altså lenge før NATO ble til. Jeg synes det er synd at denne delen av krigshistorien synes å ha en så liten plass i norsk historie og i norske medier, selv om det i rettferdighetens navn var et par unntak.
– Heldigvis begynner flere å få øynene opp for de harde kampene her i Narvik. Ikke minst fordi det i disse dager spilles inn en storfilm om kampene i Narvik, som har premiere om halvannet år.
– Hvilken bransjeperson har imponert deg i år?
– Jeg tenker umiddelbart på to personer: Den første er Kjersti Sortland, sjefredaktør i Budstikka. En uke eller to ut i koronakrisen i Norge publiserte avisen feil opplysninger om unge korona-ofre. Sortland imponerte meg. Hun sto rak og tok ansvar for feilen slik en redaktør skal. Forbilledlig.
– Den andre jeg vil trekke fram - hvis det er lov - er min egen konsernsjef, Are Stokstad. Han går av nå, men under ham har Amedia tatt milelange steg på rett vei. Mediehus i hele verden ser til Amedia for å lære, og Fremover nyter godt av den kompetansen som er i konsernet hver eneste dag. Det er veldig mange flinke folk i Amedia, men Are Stokstad har ansvaret for kursen som er staket ut. Hva han har gjort for avisene i konsernet gikk egentlig først ordentlig opp for meg da han annonserte at han skulle gå av.
– Hva gjør du i sommer?
– Som for sikkert veldig mange andre er også mine ferieplaner endret i år. Vi skulle både til Sverige og Danmark, men i år blir vi i Narvik - kanskje med én kort tur til Lofoten, eventuelt videre litt lenger sør i Nordland. Men vi har både hytte og plass til campingvogna i Narvik, så det blir for det meste ferie i aksen hjemmet, hytta, vogna. Ingen steder er finere enn Ofoten og Narvik når det er sommer. Flere burde ta en tur nordover i år og oppleve den vakreste delen av landet.
– Hvilke medievaner tar du med deg på ferie?
– Alle. Jeg klarer ikke å logge av. Jeg kommer til å lese like mye nyheter i sommer som før. For meg innebærer det en runde innom Haugesunds Avis, Ringerikes Blad, Hallingdølen, VG, Dagbladet, NRK og Aftenposten, i tillegg til Fremover. Jeg tar også en titt på naboavisene våre iHarstad, HT og Folkebladet, og selvsagt bruker også jeg en del tid på Facebook og litt på Twitter.
– Det eneste jeg bruker å gjøre når jeg tar ferie er å ta av meg Apple-klokka. Jeg trenger pushvarsler på håndleddet ellers i året - det er det samme som å ha puls for meg - men akkurat om sommeren klarer jeg meg uten vibreringer på håndleddet. Det er min måte å koble av på.
– Hva er den største tabben du har gjort som sommervikar? Om du aldri har vært sommervikar: Hva er den største tabben du har gjort på jobb?
– Jeg har aldri vært sommervikar, men jeg var jo en gang ganske fersk i yrket. Og ganske tidlig i min karriere gjorde jeg en tabbe som jeg ikke klarer å glemme. Jeg var ute på et annet oppdrag da jeg så en kollisjonsskadet bil stå utenfor et verksted. Bilen og skaden gjorde at jeg antok at bilen var den samme som hadde vært i en dødsulykke i hjembygda uken før. Jeg knipset bilde og leverte til desken til en oppfølger vi hadde laget. Dagen etter sto bildet på trykk og telefonene begynte å ringe. Det var ikke den samme bilen som hadde vært involvert i dødsulykken, selv om den lignet aldri så mye. Det var helt krise for meg. Lærdommen for meg har vært at journalister aldri må anta. Det er livsfarlig å anta. Man skal vite.
– Hva er ditt beste råd til årets sommervikarer?
– Det er jo fristende å si: Aldri anta noe som helst og sett det på trykk. Men mitt beste tips hvis du er så heldig å ha fått sommerjobb i et mediehus er å være fleksibel. Et ja-menneske. Du skal selvsagt sette grenser for deg selv, og ikke jobbe døgnet rundt for eksempel, men en sommerjobb er en viktig erfaring hvis du vil inn i yrket.
– Du lærer aller mest hvis du er fleksibel og uredd, og kaster deg ut i de utfordringene du får. Det er sikkert lettere sagt enn gjort for noen, men husk at alle redaksjoner har gode kollegaer som kan hjelpe deg og kilder som stort sett er tålmodige (er min erfaring). De beste sakene får du når du tør å stille dumme spørsmål, akkurat som du får den beste hjelpen om du tør å spørre kollegaene dine de dumme spørsmålene.
