Vi tok derfor en runde rundt omkring på norske medier og hos VG fant vi en egen annonse - laget for nettopp denne målgruppen.
En annonse for annonseblokkerere, noe som er teknisk mulig gjennom at man ikke forteller nettleseren at det er en annonse - som man gjør med annen reklame på nettsidene.
Ingen negative tilbakemeldinger
VG har altså donert en måned med gratis annonse for kampanjen iCare i regi av Norges Blindeforbund.
Informasjonssjef og mediekontakt Mia Jacobsen i Norges Blindeforbund synes det er stas at VG ønsket å gjøre dette gratis.
– Det har gitt mye trafikk på nettsidene våre og bidratt til mye salg også, som har ført til et fint løft for jobben vi gjør for blinde og svaksynte.
– Er det litt rart å ha en annonse en plass der folk ikke ønsker det?
– Vi har hvert fall ikke fått noen negative tilbakemeldinger på det, så får vi håpe at vi ikke irriterer folk for mye. Annonsen var utformet på en ganske ydmyk måte, så vi håper det går greit, sier hun.
VG vil gjøre det oftere
Kommersiell direktør Christian Haneborg i VG sier at de ønsket å bidra til Norges Blindeforbunds arbeid.
– Dette kommer vi også til å gjøre med andre aktører i tiden fremover, sier han.
VG ønsker ikke å opplyse hvor stor del av deres brukere som benytter seg ad verktøyet Adblock, mener sier at andelen ligger i snitt på 20 prosent hos norske breddemedier og at det er i hovedsak et problem på desktop (PC) og ikke mobil - ennå.
– Det at folk bruker adblocker er selvfølgelig ett problem for publisistene som allerede er presset. Det skaper behov for innovasjon og den utfordringen er det ingen andre norske publisister som er bedre posisjonert for å møte. Vi er derfor optimister med tanke på fremtiden.
Det store spørsmålet er om man irriterer leserne - som har tatt et aktivt valg om å blokkere annonser.
– Vi jobber hele tiden med nye produkter, som skal skape minst mulig friksjon med leserne. Content marketing og raskere lasting av VG (inkludert annonser) er noen få eksempler på dette. Vi jobber også med andre spor rettet direkte med adblocking, men det er for tidlig til å si noe mer konkret om, sier Haneborg.
– Ser på annonser
Teknologidirektør Øystein Høie i Teknisk Ukeblad sa i en sak tidligere torsdag at mediene må innovere mye tydeligere på annonsemarkedet - fordi avbrytelsesmodellen som bannerannonsen representerer - ikke fungerer i lengden:
– Vi kan sitte og si at «du skal se på dette» så lenge vi vil, men brukeren har alltid rett og vi kommer ikke til å vinne den krigen så lenge de ikke vil ha det..
Haneborg kommenterer utspillet slik:
– Det helt riktig at brukeren har rett. Så er jobben vår å finne en forretningsmodell som brukerne også vil akseptere. Dagens transaksjon mellom mediene og brukerne har i all hovedsak vært basert på at brukerne ser annonser.
– Brukerne må nok også fremover forholde seg til at de må betale med noe for innholdet de konsumerer, men om det er i form av penger, data eller at de ser annonser er vanskelig å være bastant på. Antageligvis er det en kombinasjon av disse tingene, sier han.
VG lærer av annonseblokkererne
Digitalredaktør Ola Stenberg i VG sier at løsningen for iCare-kampanjen er ett av flere tiltak for å bedre adblock-situasjonen.
– Jeg tror det er en viktig innrømmelse for bransjen å forstå hvorfor mange velger å ta bort annonser. Det er fordi annonser i større grad har blitt et forstyrrende element på nettaviser og andre nettsteder, og det påvirker brukeropplevelsen. Når annonser også har gjort lastetiden lenger utfordrer det tålmodigheten til brukerne, sier han.
– Bransjen burde egentlig ikke bli kjempeoverrasket over at adblockerne ble flere. Men siden adblock for alvor ble et problem for mange aktører, vil jeg si at det i hvert fall for VG har forandret seg mye.
– Vi i VG har fått et helt annet forhold til annonsene og hvordan de påvirker brukernes opplevelse av VG.
– Vi tar adblock-utfordringene på alvor og leter hele tiden etter bedre løsninger for brukerne