Du verden, så fort det gikk til 100.000! Nå lover Christian, Stig Arild og Ingerid mer podkast

- Da Stig Arild kom til meg med ideen og hadde lyst til å lage podkast, svarte jeg ut fra mitt kjennskap til ham, et henrykt ja, forteller den pensjonerte NRK-veteran Christian Borch.

Og legger til:

- Så løp jeg rett hjem for å finne ut hva podkast var for noe!

- Jeg tror ikke du visste det første gang vi møttes heller. Men det kom fort, skyter kollega Ingerid Salvesen inn.

Passerte ganske rundt tall

Medier24 møter den engasjerte podkastgjengen i lydstudioet til forlagshuset Cappelen Damm i Akersgata, hvor Borch, Salvesen og Stig Arild Pettersen siden i januar har spilt inn og gitt ut podkasten Du verden!.

Forlaget, som også gir ut Pettersens og Borchs bøker i år, har stilt studio mer mer til disposisjon, men understreker at redaksjonen selv er utgiver.

Av en podkast om alt det som skjer ute i verden, og hvordan Norge forholder seg til det. Eller en podkast som løfter blikket, som det står å lese på Du verdens Facebook-side.

I mai rundet podkasten totalt 100.000 nedlastinger etter vel fire måneders «drift», ti fulle episoder og like mange bonus-spor.

• ...og slik var lanseringen i januar, også da omtalt på Medier24: Borch, Pettersen og Salvesen rett inn på topplista

- For å spørre på sportsspråket: Hvordan føles det?

- Det er jo en fantastisk følelse. Det viser at vi har et marked, og at folk søker mot seriøs informasjon med dybde, i en tid der banale, kommersielle verdier holder på å gå ut på dato, svarer Christian Borch.

- Og hva har du lært nå, fire måneder etter at du hørte om podkast?

- At dette er en direkte form, der du snakker rett inn i hjertet, nyrene og levra til lytterne dine. Du kommuniserer tett med dem, sier han.

- Og så tror jeg at noe av grunnen til at vi har fått denne oppslutningen, er at vi er vant til å snakke på eteren. Det er en kommunikasjon som skiller seg fra det skrevne ord, mener Borch.

Ikke monoton snakking

For dem som har hørt på Du Verden!, vil man huske en seriøs og grundig dagsorden, som hovedregel om ett tema, på opp mot en liten time.

Men det er ikke én time med monoton snakking, understreker Stig Arild Pettersen.

- Vi har så å si alltid to programledere i hver episode, for å få mer og bedre dynamikk i samtalen, sier han.

Episodene deles så opp i flere bolker; gjerne først om selve temaet, så om hva dette betyr for Norge.

- Tanken er å fylle et slags hull; det er mye utenriksstof ute i verden, men lite som også knytter dette til norske forhold, sier Ingerid Salvesen.

- Vi legger også vekt på å være nøye med gjestene, hvem vi inviterer og coacher de litt før sending. Dette er et formaet der de gjerne kan utdype argumentene sine, men ikke ha 10 minutters lange monologer, fortsetter hun.

Deltidsprosjekt med mange bonus-spor

De tre podkasterne gjør dette ved siden av bokprosjekter, jobb og andre prosjekter, mer enn nok å gjøre og vel så det.

Ikke minst gjelder det den travle pensjonist Christian Borch.

- Jeg har betraktelig mer å gjøre enn jeg bør. Pensjonistlivet ble litt mer voldsomt enn planlagt, sier han muntert.

Planlegging og koordinering skjer gjennom et utall e-poster, samtaler og meldinger. Resultatet i andre enden levner i alle fulle fall om at det i sum blir noen timer forberedelser. På deltid.

- Men folk tror gjerne at vi gjør det på fulltid. De spør om ja, nå er det full tid på podkasten? Og det er jo kult. Men det er altså fortsatt bare det vi «skraper sammen» i løpet av uka, sier Ingerid Salvesen.

Podkasterne har også vært ivrige til å publisere såkalte «bonus-episoder». Debatter, foredrag, samtaler og andre arrangementer om internasjonale tema.

- Det skjer så mye rundt omkring - frokostmøter, paneldiskusjoner og annet, som kanskje har 40 tilhørere i salen. Men som mange flere ville vært interessert i å høre på. Da blir dette en fin måte å få det ut på, sier Stig Arild Pettersen.

Innhold først - så kommer inntektene

De to andre peker på Pettersen som kaptein og koordinator for det hele.

Tilsynelatende er han også en slags kommersiell direktør for podkasten, om enn ingen av dem selv vil ta det ordet i sin munn. Men når sant skal sies, er Du verden! blitt en av få podkaster som faktisk har klart å få noen annonseinntekter.

- Vi hadde to annonsører fra første episode, og nå hopper den tredje annonsøren på, sier Pettersen.

- Betaler disse annonsørene ekte penger, eller er det rent symbolske summer?

- Det er ikke noe symbolsk i det - de betaler penger. Her om dagen snakket jeg med en av dem som hadde vært med å produsere podkast for et av de store mediehusene om hvor mye de fikk inn, og da skjønte jeg at vi er faktisk ikke mange kronene bak, fortsetter han.

Og med både 100.000 nedlastinger og reelle annonseinntekter, sier Pettersen & co seg fornøyd.

- Husk at vi er tre uavhengige journalister, vi kan ikke ligge fire dager på forsida av VG eller Aftenposten. Her får vi ikke noe gratis, understreker han.

Hvorfor har man lykkes med å skape inntekter? Kanskje fordi det egentlig ikke var målet med podksten.

- Jeg tror veldig mange begynner med en idé om å tjene penger. Vår idé var det journalistiske innholdet, og så har det kommet annonsører i etterkant. Å legge opp en strategi for å tjene penger og sånt tøys, det driver vi ikke med, sier Christian Borch.

Bruker pengene på å bygge videre

Og disse inntektene går ikke til lønn, understreker redaksjonen. Pengene skal «reinvesteres» i neste sesong til høsten. Etter en liten sommerpause som tar til når det blir ferie, går Du verden! i gang igjen.

Før det skal gjengen evaluere første sesong ordentlig.

- Da tar vi en navlegransking på oss selv, finner ut hva vi har gjort bra, og hva vi kan gjøre enda bedre, forteller Christian Borch.

Men før den tid, og før ferien, skal første sesong og 100.000 nedlastinger feires. Det skjer med sommerfest i Cappelen-passasjen midt i Akersgata.

- Vi lover en utenrikspolitikk debatt. Og en skikkelig fest!, sier Ingerid Salvesen.

Tror ikke alle nye podkaster vil klare å overleve det lille norske markedet

- Dagens norske podkaster faller stort sett i en av to kategorier: Komikere som skravler med andre komikere om hverdagstrivialiteter; eller journalister som skravler med andre journalister om nyheter. Podkaster i begge disse kategoriene er billige å produsere, men gir de avkastning?

Ordene tilhører Du verden!-podkaster Stig Arild Pettersen, fra hans kronikk i DN tidligere i vår.

Pettersen har markert seg flere ganger med en viss skepsisk til eksplosjonen i antall podkaster. Han savner både lydkvalitet, regi, kvalitetsinnhold, ja en tanke utover det bare å ha en podkast.

- Denne våren har det kommet en ny podkast nær sagt hver uke. Noen er flinke til å snakke, og kommer med innhold som er interessant. Men litt for mange setter bare folk som er vant til å skrive, til å snakke i et studio. Det blir ikke alltid god podkast av det, sier Pettersen til Medier24.

Podkasterne understreker at de på ingen måte er ufeilbarlige eller perfekte selv, men legger vekt på at det i hvert fall er en tanke bak prosjektet.

- Jeg tror veldig mange av mediehuspodkastene som har startet i år, har kommet «fordi alle andre har det». Vi hadde en lang prosess og diskusjon før vi kom i gang om hva vi skulle være. Det er viktig, sier Ingerid Salvesen.

Og selv om podkaster inviterer til nisjemarkeder og at hver mann snart kan få en podkast for seg selv, så tror ikke Pettersen at det er plass til absolutt alle som prøver seg.

- Nå har det sagt kaboom, og så vil noen falle av. Mens noen står igjen fordi de klarer å levere, spår han.