Lars håkon Grønning ble årets redaktør

Lars Håkon Grønning kåret til årets redaktør

Se listen: Disse fikk årets redaktørpriser i Oslo. 

Publisert Sist oppdatert

Tirsdag ble prisene for årets redaktører i Oslo og Akershus delt ut på årsmøtet til oslo Redaktørforening. 

Det ble delt ut pris for årets redaktør, årets meningsbærer og årets nyskaper. Det ble i tillegg delt ut en hederspris.

ÅRETS REDAKTØR: Lars Håkon Grønning, ansvarlig redaktør i E24

Dette sier juryen: 

Årets redaktør har markert seg som leder for en redaksjon som har satt dagsorden med grundig, solid og avslørende journalistikk i 2023. Det kommer ikke tilfeldig, men er resultat av en langvarig satsing på gravejournalistikk. Redaktøren kan også vise til betydelig fremgang for flere av redaksjonens hovedsatsinger: et sterkt breaking-miljø, en ambisjon om å være en god arbeidsplass og satsing på økt synlighet utad.  Årets redaktør har brukt journalistikken til å bedre arbeidsvilkårene for redaksjoner i Norge. Etter avsløringene er det fremmet nye tiltak om mer åpenhet om aksjeeierskap. Folk som jobber med Lars Håkon Grønning, er sjelden i tvil om hva han ønsker. Han er ambisiøs og nyter stor tillit internt både i egen avis og i samarbeidsavisene. Flere medier opplevde leserfall i fjor, men E24 fortsatte å vokse. Under hans ledelse er E24 blitt en viktigere avis. Det er en avis som i enda høyere grad også tar ansvar for å levere avslørende journalistikk som får konsekvenser i samfunnet.  

ÅRETS HEDERSPRIS: Svein-Yngve Madssen

Dette sier juryen:

Hedersprisen fra Oslo Redaktørforening er de lange linjers pris og går til et medlem som gjennom sitt livsverk har representert det ypperste av hva en redaktør kan være. Disse kriteriene stemmer godt for årets prisvinner.

Svein-Yngve Madssen, Lars Håkon Grønning, Cecilie Asker og Gaute Brochmann fikk årets redaktørpriser i Oslo

Han har vært redaktør i en mannsalder, og hele tiden har han holdt et prinsippfast grep om Redaktørplakaten. Hans innsats for redaksjonell uavhengighet i fagbevegelsen utgjør et viktig stykke norsk pressehistorie.

Svein-Yngve Madssen startet i LO Media for over 40 år siden. På slutten av 1980-tallet overtok han sjefsstolen i det som i dag er Fagbladet, og i 1994 ble Madssen ansvarlig redaktør i LO-Aktuelt. Der ble han i 28 år. I tillegg var Madssen nestleder i LO Media. I løpet av sin karriere har han vært med å endre både betingelsene for og forventningene til journalistikk i fagbevegelsen. Svein-Yngve Madssen bygget opp og styrket de uavhengige redaksjonelle miljøene i LO Media, fra interne forbundsblader til uavhengige redaksjoner.

Han har kjempet for å lage god journalistikk om arbeidsliv for arbeidsfolk. Han har belyst maktkamper i kulissene og stått fjellstøtt i stormene, som redaksjonell leder og med sin egen presise og analytiske penn.

Opp gjennom årene har det nok vært en og annen LO-topp som har ønsket både Madssen og Redaktørplakaten dit pepper’n gror. Men takket være hans kloke og prinsippfaste tilnærming til redaktørgjerningen har også eierne innsett verdien av gode medier. For et helt livs innsats for en fri og uavhengig presse i fagbevegelsen går Årets hederspris til Svein-Yngve Madssen, tidligere redaktør i LO-Aktuelt og nestleder i LO Media. 

ÅRETS MENINGSBÆRER: Gaute Brochmann, redaktør Arkitektur

Dette sier juryen: 

Det er ikke mange temaer som engasjerer så mange mediebrukere så intenst for tiden som arkitektur og byutvikling. Det dreier seg om alt som dreier seg om hvordan vi bygger og utvikler våre fysisk-estetiske omgivelser og hvordan dette påvirker livet vårt.

Gaute Brochmann ble årets meningsbærer under utdelingen av årest redaktørpriser

Årets meningsbærer forsyner dette feltet på to forskjellige måter og til vidt forskjellig publikum. I 2023 ble magasinene Arkitektur N og Arkitektnytt slått sammen til det nye Arkitektur, som utkommer med seks fyldige utgaver hvert år. Utgivelsene er solide temanumre, hittil om viktige temaer som Arkitekturopprøret, farger, trearkitektur, landskapsarkitektur og arkitekturen på arbeidsplassene våre.

Redaktør Gaute Brochmann leder en liten redaksjon som stadig setter dagsorden med daglige oppslag. Arkitekturopprøret preger i dag mye av debattsituasjonen omkring norsk arkitektur, og magasinet tar dette alvorlig. Det gjør Brochmann også som Norges ledende arkitekturkritiker, i ukeavisen Morgenbladet. Særlig honnør skal han ha for å sette kritisk søkelys på hverdagsarkitekturen, bruksarkitekturen, f.eks. kjøpesentrene, boliganleggene og de helt vanlige offentlige bygningene vi alle bruker til daglig. Dette gjør Brochmann til en original kommentator og analytiker som selv greide å folkeliggjøre arkitekturinteressen lenge før Arkitekturopprøret kom på banen.

Han er modig, kritisk og nyskapende, han løfter den offentlige samtalen om arkitektur og byutvikling.

ÅRETS NYSKAPER: Cecilie Asker, kulturredaktør i Aftenposten

Dette sier juryen:

Mediebransjen utvikler seg uforutsigbart. Flere tradisjonelle journalistiske formater og sjangre er blitt erklært døde, men har likevel vist seg mer tilpasningsdyktige enn tidligere antatt. Samtidig forventer brukerne, ikke minst de unge målgruppene, å få presentert journalistikk på nye måter og med en sømløs brukeropplevelse.

Cecilie Asker ble årest nyskaper under utdelingen av årets redaktørpriser

Moderne medieledere står ofte i spagaten mellom å opprettholde og fornye det tradisjonelle, og å innovere med nye produkter og løsninger tilpasset neste generasjons mediebrukere. Vinneren av Årets nyskaper har lykkes med begge deler.

 Som kulturredaktør har Cecilie Asker stått i spissen for Aftenpostens utvikling og lansering av storbyguiden Vink. I sitt arbeid med å forme tjenesten har vinneren tatt modige og strategisk offensive valg. På imponerende vis har Asker samtidig fornyet og styrket avisens kulturjournalistikk og anmelderi. Journalistikken som hun og kulturredaksjonen har løftet, tar tak i noen av vår tids store temaer, som identitetsspørsmål, verdispørsmål i samfunn og kultur, ytringsfrihet og inkludering. Det skjer på en måte som motvirker polarisering og øker forståelse. Enkelte har hevdet at anmelderiet er uten håp digitalt, men under hennes ledelse har det i Aftenposten fått både ny form, aktualitet og vitalitet.

Hennes portefølje i avisen er stor. Gjennom en inkluderende lederstil og tydelige og offensive prioriteringer har kulturredaktør Cecilie Asker skapt engasjement og resultater det står respekt av.

 

Juryen har bestått av:

Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord (juryleder)

Tora Bakke Håndlykken (VG)

Ahmed Fawad Ashraf (Avisa Oslo)

Kaja Mejlbo (Utdanning)

Tone Tveøy Strøm-Gundersen (Aftenposten)

Powered by Labrador CMS