- Annonseportaler blir den nye papiravisen, mener Christian Overaa. CCT vil erobre verden med automatisert Facebook-reklame

For her snakker vi om noe som kan bli Norges neste tech-eventyr, med røtter i medieteknologihovedstaden Bergen: 

- Ambisjonen vår er å være til stede i 50 markeder om tre år. Hvis vi da har 100 til 150 millioner kroner i hvert marked, så kan det bli det 7 til 10 milliarder kroner i omsetning. 

Slik forklarer medgründer og CCT-sjef Christian Overaa de store vekstplanene for selskapet. 

Det gjør han riktignok ganske nøkternt, til bergenser å være. 

Slik selskapet heller ikke har vært det mest synlige i mediene de seneste åra.

Mens de har brukt fire-fem år på å utvikle teknologien og selskapet, som nå kan stå foran et gjennombrudd. 

Avansert annonseteknologi for sosiale medier

En teknologi som du kanskje har sett i bruk på Facebook det siste året, hvis du har fått en annonse fra Privatmegleren i feeden din. 

Da er det ikke et menneske som har brukt lang tid på å målrette annonsen eller budskapet mot akkurat deg, men en avansert algoritme som har funnet ut at du kanskje er i målgruppen. 

Og gir deg akkurat det budskapet som har størst sjanse for å gjøre deg interessert. 

Christian Overaa forklarer dette slik for Medier24: 

- Det vi har gjort er å lage en teknologi som tilgjengeliggjør sosiale medier og søkemotorer på en mye mer effektiv måte. For Facebook har vi programmert noen algoritmer og verktøy «på toppen» av deres, slik at vi til en hver tid kan styre budskapet og pengene mot den riktige målgruppen, sier han. 

Overaa illustrerer videre: 

Å annonsere på sosiale medier kan en hver person med et kredittkort gjøre. 

Men skal du gjøre det effektivt, må du vite ganske mye om hva du gjør. 

- Og skal du gjøre mange tusen kampanjer i året, kan ikke alt gjøres manuelt. Da måtte du hatt flere hundre supereksperter, sier han. 

Finner boligkjøpere slik Trump fant velgere

Det er her Overaa mener tradisjonelle portaler holder på å bli «den nye papiravisen». 

- De nærmer seg papiravisen i annonse-effektivitet. Passive portaler må vente til brukeren selv kommer inn. Vår teknologi gir annonser som ikke bare er skreddersydd, men som oppsøker deg aktivt i sosiale medier, sier han. 

Og slik markedsføring kan potensielt tredoble antall boligkjøpere, mener han: 

- 19 prosent er aktive boligsøkere. 31 prosent er ikke interessert. 50 prosent sier at hvis den rette boligen kommer opp, så er de interessert. Det er disse vi skal nå. 

Hvordan gjør de det? 

CCTs annonseverktøy produserer først mange forskjellige varianter av den samme annonsen, og tester så hvilke budskap, bilder og vinklinger som når hvilke målgrupper. 

- Omtrent slik Donald Trumps kampanje lagde mange tusen varianter av det samme budskapet på Facebook?

- Ja - helt uten sammenligning forøvrig. På bolig går vi ut med 24 varianter, åtte forskjellige bilder og tre tekster. Megleren skal ikke lenger leke markedsfører. I stedet for å tro at det er fasade og blå himmel, så vet vi hva som trigger interesse. Vi har sett de merkeligste fotos som scorer høyest. For eksempel er et barneromsbilde det mest effektfulle, mot noen målgrupper, svarer Overaa. 

- Men da mot kona i huset. Så kan mannen få bildet av garasjen i sin feed?

- Ja - nettopp. Og så blir de interessert i samme bolig, men med helt forskjellige annonser. 

Privatmegleren, Volvo og England

Når Privatmegleren nevnes som eksempel, er det fordi meglerselskapet i fjor kjøpte enerett på teknologien i Norge fram mot 2020. 

I løpet av fjoråret signerte CCT avtaler med blant andre Volvo i Sverige, og flere aktører på boligmarket i Storbritannia. 

Avtaler for 600 millioner kroner er dermed på plass for 2017. 

Stikkordet her er volum - og en teknologi som skalerer: 

- En tradisjonell annonseportal vil gjerne ha flere tusen kroner fra hver kunde, og skal ta alt selv. Vi bruker mesteparten av pengene rett til kanalene, som Facebook. Og beholder noen kroner selv. 

- Hvordan skalerer teknologien deres?

- Per nå håndterer den cirka 500.000 kampanjer i året. I løpet av året kan vi rigge den for opp mot 1 million kampanjer i året, sier Overaa.

Har bygget stein på stein

CCT, som forøvrig står for Cloud Communation Technology, ble opprinnelig etablert i Bergen i 2012 av Christian Overaa og Jørgen Simmenes.

Sistnevnte er styreleder i selskapet. Han mener selskapet har valgt riktig ved å bruke tid på å lage teknologien selv:

- Vi er sterkt posisjonert, og i det korte bildet vil CCT være originalen, mens alt annet blir dårlige kopier.

- Det er ikke mulig for andre å haste frem en løsning vi har brukt fem år på å utvikle. Dette fortrinnet er årsaken til at stadig flere velger vår teknologi, mener Simmenes.

Omsetningen i selskapene har vært på noen få milloner fram til 2015. I fjor rundet det 49 millioner, og nesten pluss. 

De nevnte avtalene på 600 millioner kroner går over flere år, og omsetningen i år vil lande på 200-250 millioner kroner.

Norske ambisjoner for et globalt teknologiselskap

Store penger har selskapet heller ikke tapt, mens de har utviklet teknologien. Så langt har de brukt nær 100 millioner kroner på å komme dit selskapet er nå.

- Det er fint å se at vi kan komme langt uten veldig store penger og store underskudd. I år skal vi gå i pluss, sier Overaa. 

- Og dere er ikke på kapitaljakt heller?

- I utgangspunktet trenger vi ikke det. Men det kommer an på hvor raskt vi vil vokse. Hvis vi skal ut i 10-15 markeder allerede i år, trenger vi helst noe kapital, sier han. 

Om Bergen fortsatt er hovedkontoret, så har selskapet nå flest ansatte i teknologihovedstaden Dublin. Overaa selv holder mest til i København. Men målet er å beholde de norske røttene: 

- Vår ambisjon er å lage et stort teknologiselskap med utgangspunkt i Norge. Med norske ideer og ledere. Vi tror verden er klar for en løsning som dette.  

- Et klassisk spørsmål alle teknologiselskaper må få: Er målet deres å bli kjøpt opp for store penger?

- Det har allerede vært noen beilere på døra, men det skal sitte langt inna. Vi har taklet høflig nei så langt. Det er klart: Hvis de riktige aktørene med interessante planer dukker opp, er det alltid interessant, sier Christian Overaa. 

De har snart testet 10.000 boligene på CCTs plattform. - Da selges objektene 28 prosent raskere, sier meglersjefen

Privatmegleren var blant de første som i fjor fikk prøve ut CCTs nye annonseteknologi. Det endte med at eiendomsmeglerhuset signerte en enerett på teknologien for boligsalg i Norge - fram til 2020.e

Og direktør Grethe Meier er klar på hvorfor hun valgte denne teknologien:

- Vi testet flere løsninger, og denne traff bedre på de rette interessentene. Det ga ikke nødvendigvis flere klikk, men det ga de riktige klikkene. Folk som faktisk var interesserte i å kjøpe boligene, sier hun til Medier24.

Siden den gang har Privatmegleren testet ut snart 10.000 objekter på CCTs teknologi, som meglerhuset har dømt om til KLiKK i sitt verktøy.

For å sammenligne med noe, har de bare kjørt 75 prosent av boligene gjennom dette systemet. Resten har gått «bare» på FINN og andre tradisjonelle kanaler.

- I snitt selger boliger hvor vi bruker CCT 28 prosent raskere enn andre boliger. Det er for oss et bevis på at dette virkelig fungerer. Liggetiden har mye å si - både for oss og for de som skal selge boligen, sier Meier.

Hun understreker at dette er snitt for hele landet, altså ikke bare toromsleiligheter i Oslo som gjerne går veldig raskt.

- Det er stor forskjell på Oslo sentrum, og sørvestlandet, hvor en bolig gjerne ligger i 90 dager. Samtidig har teknologien også effekt der det normalt går fort, fordi vi treffer enda flere relevante kjøpere, sier Meier videre.

Privatmegleren-sjefen bekrefter at eiendomsmeglerne nå slipper å «leke markedsfører»; det er gjort på få klikk å sende boligen ut gjennom CCTs verktøy.

- Dere valgte å kjøpe enerett på teknologien fram mot 2020. Hvorfor det?

- Vi er kjempefornøyd med løsningne, og tror det er viktig å ha noen verktøy som differensierer oss fra konkurrentene. Dette er et produkt som gir oss et konkurransefortrinn, når vi kan selge boligene 30 prosent raskere. Selv om det ikke alltid er like lett å forklare digitale løsninger som dette, sier Meier.

Hun understreker at Privatmegleren fortsatt bruker FINN, men er klar på at det er mer for en «katalog» å regne, et sted hvor boligen nesten må ligge.

Og Grethe Meier er ikke sikker på hvor lenge FINN kan bevare den monopolsituasjonen:

- Vi vurderte om vi skulle droppe FINN, men kom fram til at det foreløpig var viktig å være der. Samtidig tror jeg dagene snart er talte for deres løsning - det vil komme andre og like gode alternativer.

Finn-sjef Anders Skoe er ikke bekymret: - Trafikken øker, og vi har enda bedre data på hvilke boliger folk er interessert i

Det går sjelden lang tid mellom hver gang noen skal «utfordre Finn». Men når sant skal sies er det ikke mange som har lyktes.

Og senest på resultatpresentasjon for 2016, kunne Schibsted vise til imponerende tall, trafikkvekst og økonomiske resultater - med marginer på nær 40 prosent.

Så når Medier24 utfordrer den relativt ferske Finn-sjefen Anders Skoe på konkurransen fra CCT, er han foreløpig ikke veldig bekymret.

Han understreker:

- Finn er fortsatt et vekstselskap. Trafikken øker, inngangen av annonser øker og vi forbedrer fortsatt de økonomiske resultatene.

- Og når du ser på et område som eiendom, så er det jo slik at de aller fleste som er interessert i bolig i Norge, besøker Finn. Vi har flere titalls millioner besøk hver måned på boligannonsene våre, sier Skoe.

Finn tilbyr også retargeting

Men er Finn et passivt sted som er avhengig av at kundene oppsøker annonsene aktivt? Ikke bare, mener Anders Skoe.

Han sier at rubrikkgiganten også tilbyr annonsering utenfor egen plattform. Vel å merke som et ekstraprodukt som også koster mer.

- Noen ganger er det boliger som kanskje har flere potensielle kjøpere enn de som er på Finn akkurat den uka. Da tilbyr vi også et produkt som når passive boligkjøpere, sier Skoe.

Dette har fått navnet Blink, og sørger for at boligannonser kan nå deg på for eksempel Aftenposten eller VG, to av Finns søsterselskaper i Schibsted Norge. Finn bruker også eksterne kanaler som Facebook.

Og har i likhet med CCT automatiserte prosesser og algoritmer som styrer annonsene.

Finn har dessuten en annen fordel etter to tiår som markedsleder på boligannonsering, mener Skoe:

- Vi har utrolig mye data om hvilke boliger folk vil ha. Dette er data som ikke er tilgjengelig for andre leverandører, og som vi kan tilby våre kunder når vi skal målrette annonser mot potensielle boligkjøpere.

- Det framstår som at Finn står i mot all konkurranse, så langt i hvert fall. Er det litt farlig å tro at man er uovervinnelig - er du sikker for all framtid på at dere skal beholde posisjonen?

- I Q4 økte trafikken på våre eiendomssider, så det er i hvert fall ingen foreløpige tegn til at vi skal miste den, sier Anders Skoe.

- Samtidig er vi selvsagt ydmyke overfor konkurransen. Husk at Finn selv ble skapt som et disruptivt selskap, og tok over for papiravisen. Og vi jobber kraftig hele tida for å videreutvikle produktene våre, som Blink for boligannonser.