«Musikken er et språk som snakker fra hjerte til hjerte.»
Det sa musikkformidleren, mesteren og mentoren Harald Are Lund. Tidligere denne uka mottok vi den triste beskjeden om at han er gått bort, 73 år gammel. Heldigvis for oss og musikken ga han nesten femti av de årene til NRKs lyttere.
Harald Are Lunds unike kombinasjon av lun og nær radiostemme, førsteklasses formidling og raus nysgjerrighet på ferske artister og ny musikk skapte ringvirkninger langt utover timene hans på lufta. I NRK-gangene fikk også ferske og erfarne medarbeidere merke varmen og nysgjerrigheten. Alle fikk møte en mann full av kunnskap og anekdoter – og med prikkfri snurrebart.
Harald Are begynte med begynnelsen, det vil si rockens begynnelse, i sanntid. Hans store musikalske oppvåkning kom da han hørte Elvis, Litte Richard og Gene Vincent på Radio Luxembourg som barn. På slutten av 50-tallet begynte Harald Are å søke til jazzen for å utfordre ørene. Med «the British invasion» midt på 60-tallet og albumets fødsel som kunstform dykket den fortsatt unge Harald Are ned i rocken igjen. Selve kjennetegnet for Harald Ares lange rekke av programmer var likevel at han fikk det fullstendig sjangeroverskridende til å henge naturlig sammen.
Harald Are Lund begynte sin NRK-karriere i 1967 som inspisient, senere produsent i «Radioteateret», der han jobbet gjennom hele 70 tallet, ved siden av å lage alle musikkprogrammene. Han lagde lydeffekter og produserte hørespill.
Men han var også med på å forme norsk rockhistorie som plateprodusent, for Junipher Green og Vømmøl Spellmannslag, blant andre. Dette var gull verdt for NRK tiår senere da Harald Are var konsertprodusent på musikkfestivaler i inn- og utland.
Han ledet også «Barnas musikkstund» før han fikk ta over «Platespiller'n» i 1968. Krigen raste i Vietnam, The Beatles dro til India og Harald Are Lund hadde funnet sin plass i NRK. Det fantes bare én radiokanal, TV var nettopp kommet til landet og pop og rock kunne høres på radio helt unntaksvis. Da så han det som sin oppgave å sørge for at samtidas største navn ble spilt. Jimi Hendrix, The Rolling Stones og The Doors var på kjøreplanen i hans første sending i 1968.
Etter hvert som kanalene ble mange, sendetid nesten ikke et knapphetsgode og populærmusikk en sentral del av de fleste kanaler, så han det fortsatt som sin oppgave å spille det som ellers ikke ble spilt. Men da i form av å løfte fram musikk fra den dypeste undergrunnen. Pop 71, Blå minutter, Regnbuen, Grå minutter, Musikk under stjernene, Roxrevyen og HAL 9000: Titlene er mange, til «Harald Are Lund» omsider ble en programtittel god nok i seg selv.
I senere år utviklet han et nært samarbeid med sin åndsfrende Thomas Felberg. Internt i P3 bare kalt Thomas og Harald, for norske lyttere sannsynligvis den best kvalifiserte musikk-nerdingen som har vært kringkastet.
Han regnet seg som formidler, ikke som journalist. Han skal ha vært den første som spilte Nirvana i norsk riksdekkende radio. På 90-tallet kjempet han for spillelisting av Aquas «Barbie Girl». Den var «en del av samtida da», som Harald Are sa. Mannen mange ser på som selve antitesen til musikkformatering på radio var i mange år også med på å utforme NRK P3s spillelister. Han var opptatt av NRK P3 skulle gi lytterne det de likte, det de ikke visste de kunne like – og noe de hatet.
49 år på samme arbeidsplass er sjeldent i vår tid, 49 år som formidler av grensesprengende musikk på radio er nesten umulig å kopiere. Det er ikke så mange 73-åringer som hylles med eget program på NRK P3 når de går ut av tiden. Harald Are var tidløs, og tro mot ungdomsopprørsradioen et halvt hundreår i strekk.
Vi i NRK er utrolig stolt over og takknemlig for å ha hatt Harald Are Lund hos oss. Han var lidenskapelig til stede, med oppriktig formidlingsengasjement, for å utfordre det bestående og samtidig møte det nye. Å klare det på så mesterlig vis som Harald Are Lund gjorde fortjener en helt egen stjerne på radioens musikkhimmel. Tusen takk for alt du har lært oss og alt du har gitt oss, norsk musikk og flere generasjoner med radiolyttere.
