Han pekte blant annet på hvordan media har brutt de mest alvorlige punkter i Vær Varsom-plakaten flere hundre ganger de seneste år.
Særlig alvorlig mener Aabø det er at paragrafene om samtidig imøtegåelse og faktasjekk fortsatt brytes ofte.
Ifølge PR-rådgiveren viser dette at en fellelse i PFU ikke har noen konsekvens eller preventiv effekt, og han foreslår derfor en form for bøteordning for medier som bryter god presseskikk.
Hva skulle pengene gå til?
- Jo, Norsk Presseforbund kan arrangerer evigvarende kurs for pressens medlemmer der programmet kan se slik ut: Hva er en mobiltelefon? Hva er et fakta? Hva står i Vær Varsom-plakaten?, foreslo Aabø.
Får støtte fra presseadvokat
En av dem som har lest kommentaren og bifaller hovedbudskapet fra Aabø, er advokat Carl Bore. Han har ført en rekke pressesaker for retten, som da Avisa Nordland ble dømt i Høyesterett for den såkalte kirurgisaken.
Bore har også representert blant andre Morgan Andersen og Erik Schjenken i saker mot mediene.
Og den erfarne pressejuristen deler langt på vei Aabøs analyser:
- Det store flertallet av journalister og medier opptrer etisk riktig. Men det er visse medier og journalister som viser null respekt for etiske regler og journalistiske retningslinjer, sier Bore til Medier24.
- Og når de blir felt i PFU, får det i praksis ingen konsekvenser, fortsetter han.
Et eksempel - som snart kommer til PFU, og som Bore peker på - er Avisa Nordlands håndtering av et mye omtalt leserinnlegg fra Morten Strøksnes om Bodø kommune, byens nye kulturhus og påstått kameraderi og korrupsjonslignende tilstander.
- Avisa har gjentatte ganger brutt plikten til samtidig imøtegåelse. Jeg tror det skjer fordi det ikke får noen konsekvenser for dem å bli felt i PFU. Livet går videre og alt er vel, mener Bore.
CF Wesenberg
For ordens skyld: Advokaten representerer i dette tilfellet en klager, og saken er ennå ikke behandlet av PFU.
Sammenligner useriøs journalistikk med svart arbeid
Advokat Bore lever selv på at noen av dem som føler seg dårlig behandlet, tar rettslige skritt.
Men slik burde det jo ikke være, mener han; rettsapparatet burde strengt tatt ikke brukes til slike saker.
Det er dyrt og krevende, med blant annet flere ankerunder, for de som vil kjøre en sak mot media i retten.
- Når det er så mange hindre for å få media dømt, er media i realiteten unndratt kontroll av sin etiske praksis. Samtidig lever vi en tid der det blir stadig mindre ressurser til journalistikk. Jukserne kan ta snarveier, lage sensasjonsjournalistikk - og vinner trafikk på det, mener advokaten.
Bore sammenligner det med svart arbeid i byggebransjen: Slik useriøse aktører vinner byggekontrakter ved å bruke svart arbeid, kan useriøse medier få mer trafikk med uredelig og usann journalistikk.
- De som driver god journalistikk og leverer samfunnsnyttig informasjon, taper på at det er slik. Dette er samtidig flertallet i media, og det er derfor rart at ikke bransjen selv viser større interesse i å rydde opp. Dette er en kreft i mediebransjen, sier Bore.
Eller for å sammenligne journalistikk med noe annet media driver med: Markedsføring.
Ved brudd på reklameregler vil Medietilsynet raskt ilegge mediet et stort gebyr uten at man går den lange veien om rettsapparatet.
- Og det er et paradoks: Er det å ødelegge livet og helsen til en person med uriktig presseomtale, mindre alvorlig enn å bryte reklameregler? En radiokanal har eksempelvis fått 160.000 kroner i bot bare for å ha presentert en VM-sponsor med tilføyelsen «sponsor av kombinertlandslaget».
Foreslår ekstern nemnd som kan ilegge gebyr
Advokat Carl Bore understreker at dette er en viktig debatt, der han vil vokte seg vel for å trekke endelige konklusjoner nå.
Men han etterlyser en gjennomgang og fortrinnsvis et offentlig utvalg til å føre etisk tilsyn med media. Og mener én løsning kan være en «nemnd» som kan straffe redaksjoner ved alvorlige brudd på god presseskikk.
- Dette bør ikke håndteres av PFU, men bør være et annet organ som kan treffe vedtak om gebyrer. Kanskje med et klageorgan, og så med rettsapparatet som siste instans, men da som en sak mellom staten og mediet, foreslår Bore.
Advokaten understreker at langt fra alle brudd på god presseskikk bør gi bøter. Men: For de mest alvorlige bør det få konsekvenser.
Og kanskje bør mediebransjen og journalister som driver med seriøs journalistikk underlagt Vær Varsom-plakaten underlegges en bevillingsordning, foreslår Bore:
- Ved alvorlige og gjentatte brudd bør redaksjonen eller journalisten miste retten til å drive journalistikk i konsesjonsbelagte og subsidierte mediebedrifter. Hele samfunnet går i retning av mer etisk kontroll - meglere, leger, bankvesen og alle andre. Det arbeidet journalister gjør, er jo ikke mindre viktig enn hva eiendomsmeglere gjør, sier han.
PFU-vara støtter forslaget
En annen som har lest Aabøs kommentar, og støtter tankene om en strengere reaksjonsform, er Erik Schjenken.
Han er selv varamedlem til PFU, og ble kjent gjennom en mye omtalt sak der han som ambulansesjåfør ble beskyldt for å handle rasistisk da en mørkhudet mann ble overlatt til politiet for transport til legevakten.
Schjenken gikk til sak, og vant fram med sitt erstatningskrav overfor Dagbladet. For øvrig med nevnte Carl Bore som advokat.
Schjenken ble altså en av «presseofrene» som sørget for at saken fikk reelle konsekvenser.
De færreste tar det så langt.
- Det er farlig å generalisere, men mange av sakene gjelder de samme mediene. Det må være et eller annet som ikke helt når fram, og kanskje har man ikke sterke nok virkemidler, sier Schjenken til Medier24.
- Det er rett og slett ikke nok straff. Jeg tror det må svi litt mer for at de skal få konsekvenser, legger han til.
Så langt har Schjenken møtt to ganger i PFU.
Å komme stadig nærmere presseetikken har lært han mye siden den gang han selv mente seg uriktig omtalt.
En sak som aldri kom til behandling i PFU, men til gjengjeld endte med seier i rettsapparatet.
- Jeg har blant annet skjønt et viktig skille mellom juss og presseetikk. Og hadde jeg klaget med den kunnskapen jeg hadde i dag, ville jeg gått fram på en helt annen måte, sier Schjenken.
- Hvordan opplever du møtene i PFU?
- Jeg er positivt overrasket. Og jeg hadde trodd det skulle være mer annerledes og mer temperatur, at det var «vi» fra allmennheten mot «de andre» fra pressen.
- Men vi er veldig samlet, og det viktige: Alle som én sitter der med et genuint ønske om å gjøre norsk presse bedre. Det er et godt utgangspunkt, sier Schjenken.
Tror ikke at bøter løser alt
Det siste er formodentlig generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund, som organiserer og er sekretariat for Pressens Faglige Utvalg, enig i.
Og akkurat nå er det kanskje noen ting som bør bli bedre. Vi ser at det blir stadig flere klager, og flere fellelser. Ikke minst på den mye omtalte 4.14 om såkalt samtidig imøtegåelse. Ja, det bekymrer generalsekretæren:
- Jeg synes det er rart at noen redaksjoner i så liten grad virker å jobbe systematisk med presseetikk. Det er god måte å få bedre, skarpere og tryggere journalistikk, mener Stavrum.
Men bøter eller sanksjoner har hun imidlertid ikke tro på.
- Jeg tror det er helt utenkelig, slik PFU er skrudd sammen, at kolleger og konkurrenter skal sitte og bøtelegge hverandre. Bøter er en statlig oppgave. Vi har en god balansegang som opprettholder både troverdigheten og lojaliteten til systemet, sier Stavrum.
- Hva med en «gebyrordning», som man har i Sverige?
Gard L. Michalsen
- Der er man i en helt annen situasjon, der selvjustisordningen har dårlig økonomi og ikke alle medier er med. Norsk Presseforbund er i den situasjonen at alle er med på spleiselaget, og våre eierorganisasjoner prioriterer PFU. Det kan også bli rart om PFU er avhengig av inntekter fra å dele ut «bøter» eller felle flest mulig, mener hun.
Å dele ut bøter er noe som hører myndighetene til. Hva så med en ekstern nemnd som skulle vurdere presseetiske brudd og så ilegge økonomiske sanksjoner?
- Nei, jeg deler ikke troen på at økonomisk straff er løsningen på alt. Vi kan for eksempel se hva som skjedde i England: Der ble enkelte medier anklaget for å budsjettere med bøter, og således spekulere med tap i retten opp mot inntekter fra uetiske oppslag. Det er ikke sikkert at en bot gjør mer nytte enn en fellelse gjør i dag, svarer Løken Stavrum.
Men vi bør bli flinkere til å beklage
Men det betyr ikke at dagens ordning er perfekt. Det er for mange fellelser, og kanskje er ikke mediene så flinke til å fortelle om dem.
Kjersti Løken Stavrum viser selv til funn i den ferske svenske medieutredningen, som peker på at samfunnets tillit til mediene svekkes. Men, en åpen og transparent holdning til både arbeidsmetoder, journalistikk og ikke minst egne feil, kan virke positivt igjen.
- Der synes jeg blant annet spørsmålene Margrethe Geelmuyden stilte forrige uke på redaktørforeningens høstmøte og i en kronikk om en PFU-fellelse, er interessante. Oppfatter publikum en beklagelse og fellelse tydelig nok?, spør Stavrum.
PFU har i disse dager fått en henvendelse om en publisering av en fellelse fra PFU, der avisen la PFU-fellelsen på leserbrevsiden.
Og mye er kan hende gjort om mediene lærer seg å erkjenne og beklage feilen, mener generalsekretæren:
- Den svenske avisa Expressen legger alle sine kjennelser og feil på side 2 i avisa. I Norge ser vi at noen aviser er blitt flinkere, mens andre helst vil gjemme bort uttalelsene til PFU. Der kan nok mange bli enda bedre og tydeligere, sier Kjersti Løken Stavrum.
