Carina Olset (37) roser kolleger i andre medie­hus som får sports­rettigheter: - De løser det glimrende

Navn: Carina Olset (37)Stilling/selskap: Journalist/programleder, NRK

– Hva gjør du i påska? (og når hadde du sist ski på beina?)

– Jeg er hjemme i Hønefoss og lader opp til at vi skal bli foreldre snart. Samboeren min er fotballspiller og derfor må han på jobb i påska, men hvis det blir et par dager fri kjører vi til Valdres for å sitte i solveggen. Sist jeg hadde ski på beina var i romjula.

– Hører du på Påskelabyrinten?

– Ja, hvis jeg er tidlig nok oppe.

– Når finner du roen på ferie?

– Når det ikke er noe som må følges opp på jobb, og vi har helt fri sammen. Trenger ikke engang være bortreist, så lenge dere er null stress og ingenting som MÅ gjøres. Da er det til og med deilig å våkne tidlig.

– Hvilke medier/serier/podkaster/innhold vil du anbefale andre å konsumere i påska?

– Jeg hører mye podkast, siden jeg pendler til Oslo. B-lagspoden til gutta i TV2 sporten er morsom, samme er Einar og Jan Thomas blir venner. Så liker jeg Ida med hjertet i hånden. Ellers er det jo obligatorisk med krim når det er påske – enten i bokform eller på TV.

- Kaotisk og utfordrende

– Hvordan vil du karakterisere medieåret så langt i år?

– Litt kaotisk. Og utfordrende. Vanskelig å svare på dette spørsmålet uten å nevne at vinterrettighetene våre røk. Vi trenger å omstille oss og tilpasse oss den nye mediehverdagen, der penger rår og folk konsumerer innhold på en helt annen måte enn tidligere. For å si det sånn: Nå er det virkelig på tide å fjerne "sånn har vi alltid gjort det"-mentaliteten i mediebedriftene i Norge.

– Hvilket innhold har imponert deg de siste åra?

– Jeg synes det er mange som lager veldig godt innhold – som treffer på flere plattformer. I NRK syns jeg Helene flytter inn og Innafor-programmene har vært skikkelig bra. I tillegg til Skam og Heimebane, selvsagt. Og så må jeg rose kolleger i andre sportsavdelinger som får nye rettigheter og løser det glimrende. Det er ikke bare én kanal som kan sende fotball, eller som kan sende ski. Dette er rettigheter som flytter på seg, og som har godt av det. Og vi som jobber med det har godt av det med tanke på utvikling.

– Hvordan havnet du egentlig i mediebransjen?

– Jeg hadde valgt matte, fysikk og kjemi da jeg begynte i 2. klasse på VGS, for det var det vi flinkisene skulle gjøre på den tida. Men etter en måned holdt jeg på å daue av matte, og fikk bytta fag. Det eneste som passa i timeplanen så seint etter skolestart, var media. Og i løpet av de to årene der ble jeg hekta – og jeg bestemte meg for å bli journalist.

Hyller kollega

– Hva er det morsomste du har opplevd på jobb?

– Det er så mange hendelser, og hvis jeg skal trekke fram noe, må det være alle reiser og opplevelser som jeg har hatt med kolleger. For eksempel var OL i Vancouver utrolig gøy, det var mitt første store møte med mesterskap, teamarbeid og voldsomme sendinger. Jeg har vært heldig, siden fotball og ski er to av mine store lidenskaper fra barndommen av. Det er stort å være på en VM-arena og se stjerner som Cristiano Ronaldo og Kylian Mbappe – eller oppleve noen av rennene som Marit Bjørgen har vunnet i løpet av årene.

– Hva med det teiteste (og hvorfor?)

– Jeg føler meg fryktelig teit når vi journalister løper i flokk og presser oss rundt en person i plenum. For eksempel på flyplasser dagen etter landskamper eller skirenn. Vi står og gnikker på hverandre, og kjenner hva alle har spist og drukket det siste døgnet. Alle får de samme svarene som stort sett alltid er fullstendig intetsigende og bare ender opp i registreringssaker. Men vi må ha det fordi intervjuene fra etter kamp er for gamle. Så da gjør vi jo selvsagt det, men jeg føler meg som en dust i de situasjonene.

– Hva eller hvem i bransjen fortjener hyllest og hvorfor?

– Det er mange som fortjener ros og gode ord. Men i dag jeg vil trekke fram min kollega i Nitimen, Karen Marie Berg. Som mista mannen sin brått i fjor sommer, fullførte bokprosjektet hans og nå gjør jobben han skulle ha gjort med å snakke om talene han skrev da terroren ramma i 2011. Måten hun har delt sin sorg – og kjærlighet – på har gjort så sterkt inntrykk, hun er et menneske med hjerte av gull og en ryggrad jeg beundrer. I tillegg til å være en strålende journalist, med et deilig nordnorsk humør, som heldigvis er tilbake på jobb nå.