TV 2-reporter: – Nå vil jeg kaste en stein i Vær Varsom-huset. Innimellom kan det være bra å ha bindinger
Skaper rettigheter heiagjeng-journalistikk? Det var spørsmålet som ble stilt i en debatt i regi av Norske Sportsjournalisters Forbund onsdag kveld.
Caroline M. Svendsen
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
Det siste året har det rullet en debatt om tette bindinger mellom journalister og aktører – spesielt i sportsjournalistikken. Onsdag kveld inviterte Norske Sportsjournalisters Forbund til debatt om tematikken, med VGs Leif Welhaven, Medier24-redaktør Erik Waatland, NRKs Carina Olset og TV 2s Marius Skjelbæk i panelet.
VGs Leif Welhaven mener det er for få kritiske debatter internt om sportsjournalistikken.
– Hvor går grensen? Vi trenger tydeligere grenser. Vi kan ikke ha egne regler for sporten, påpeker Welhaven. Det handler om integritet og troverdighet. Hvordan vi fremstår utad er det viktigste og vi må spørre oss om denne dekningen hadde vært greit på et annet samfunnsområde, sa han under debatten.
– Stein i Vær varsom-hus
Men her var det noe ulikt syn blant paneldebattantene.
– Jeg ser noe av kritikken, men man må kjenne de man intervjuer relativt godt i sportsjournalistikken. Jeg tror ikke troverdigheten svekkes av å kjenne det mennesket du intervjuer, sa Marius Skjelbæk i TV 2.
Tvert imot mener han at bindingene noen ganger kan være en fordel.
– Nå vil jeg kaste en stein i Vær Varsom-huset. Innimellom kan det være bra å ha bindinger, for da kjenner du miljøene godt, også er det opp til deg som journalist å håndtere den, sier han.
– Vis meg det mennesket som kunne vært kommentator hvis du ikke har bindinger, fortsetter Skjelbæk.
Han er ikke enig i at det er typisk for en sportsjournalist ikke å stille et kritisk spørsmål fordi båndene er for tette - og pekte på at bindingene også kan finnes blant for eksempel politiske journalister, når de jobber tett på en lederstrid i Arbeiderpartiet.
Store oppturer og nedturer
Carina Olset i NRK påpekte at en sportsjournalist ofte dekker store oppturer eller nedturer for en idrettsutøver, og at det handler om hva slags type intervju det er.
– Når du er det første mennesket en person snakker med etter en enorm opptur eller nedtur, er ikke det tiden for å stille kritiske spørsmål. Men hvis jeg lager en lengre reportasje, er situasjonen annerledes, sier hun.
Olset viste samtidig til at i en del sportsintervjuer har man svært dårlig tid.
– Skal vi stille kritiske spørsmål, når vi har tid til to kjappe spørsmål, spurte hun.
Leif Welhaven mente at lakmustesten er om båndene påvirker den jobben du gjør, og syns det er et problem er når sportsjournalister ikke tar tak i problemsaker når de dukker opp.
– Men det er journalistikken som styrer. Det er ikke sånn at vi skal være kritiske til enhver pris, sa han og fortsatte:
– Andelen av kritisk uavhengig journalistikk er skremmende lav, selv om det har blitt litt bedre mener Welhaven. Han tror det hadde vært bedre om det var flere journalister i sportsredaksjonene som hadde jobbet med nyhetsjournalistikk, og ikke primært var interessert i sport.
Flere får rettigheter
Marius Skjelbæk sa i debatten at han mener det går an å lage kritisk journalistikk, selv om et medium har rettighetene til en bestemt sport.
– I den rettighetsperioden som TV2 hadde på fotball så drev vi kritisk journalistikk sammen med Josimar, påpekte han.
Og rettigheter betyr ikke nødvendigvis bedre tilgang, mente blant annet Olset.
Carina Olset forteller at de opplever at selv om NRK har vært toneangivende på mange av de store sportsarrangementene, opplever også de at det kan være vanskelig å få tilgang til de største profilene.
Samtidig blir det nå flere aktører som får sportsrettigheter, det er ikke lenger slik at det kun er noen få medier som sitter med rettighetene til de viktigste sportsarrangementene.
– En del av dem som har sportsrettighetene nå har ikke gravejournalistikkmiljøer, sånn som for eksempel NENT (TV3-eieren journ. anm.), påpekte Carina Olset.
En annen problemstilling er hvordan sportsjournalister faktisk dekker de arrangementene de har rettighetene til og om det blir det en forventning til om de arrangementene skal dekkes spesielt.
– Det er et relevant poeng, men hvis du har TV-bilder vil det journalistiske være bedre. Det kan være åpenbart journalistisk motivert, sa Leif Welhaven og fortsatte:
– Vi begynner å se at aviser nå kjøper rettigheter til sportsarrangementer, så jeg er enig at vi må diskutere det i bransjen, legger han til.
Presseetikk er viktig
Erik Waatland minnet på sin side om at alt som publiseres er omfattet av Vær Varsom-plakaten. Han mener det er viktig å diskutere presseetikken også når det gjelder sportsjournalistikk. Han påpeker at det generelt er høy tillit til norsk presse, takket være VVP.
– Det handler om god ledelse og kultur, sier han. Man må tenke på bindinger eller om man er inhabil, sa Waatland.
Carina Olset minnet mot slutten alle om at det er viktig å ha en journalistisk ryggrad.
– Det er mulig å lage veldig god underholdningsjournalistikk og nyhetsjournalistikk og god journalistikk kan være noe annet enn kritikk, avslutter hun.
For ordens skyld: Erik Waatland er redaktør i Medier24 og vi har brukt en uavhengig frilanser til å dekke debatten.