NRK-profilen stusser over alderspraksis i mediene: – Det ligger noe mellom linjene

I NTB-saken «Helseministeren bekymret over færre kreftpasienter» tidligere denne uken ble både helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) og generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen intervjuet. 

Men i teksten er det kun Ross som får opplyst hvor gammel hun er. 

Dette fikk Dagsnytt 18-programleder, Sigrid Sollund, til å reagere på Twitter.

«Det er ofte helt uforståelig for meg hvorfor alderen på intervjuobjekter er relevant», skrev NRK-profilen.

Overfor Medier24 utdyper hun:

– Jeg synes det virker så rart og vilkårlig når alder opplyses, og når det ikke blir gjort. Man tenker «hva skal jeg bruke denne opplysningen til?» Det må være et poeng med å ha det der, sier Sollund.

Hun trekker det inn i et kjønnsperspektiv, og mener er interessant å se om det er noen mønstre rundt hvem det blir oppgitt alder på av kilder og kjønn.

– Det virker litt infantiliserende, og det ligger noe mellom linjene som kan bli lest litt ulikt. Det kan være med på å gi mer autoritet, fjerne det, eller ta bort oppmerksomheten fra det som blir sagt, sier hun.

Sollund påpeker samtidig at hun ikke har noe grunnlag for å si at dette gjelder kvinner mer enn menn.

Samtidig mener hun man trenger en større bevisstgjøring rundt temaet, og spiller ballen videre til nyhetsredaktørene.

Gir honnør for reaksjon

Nyhetsredaktør i NTB, Sarah Sørheim, sier at hun ikke vet bakgrunnen for hvorfor Ross fikk opplyst alderen, men ikke Høie i den omtalte saken.

Samtidig gir hun Sollund full støtte for å ta opp temaet.

– Med et lite forbehold om at det er spesielle sider ved denne saken som jeg ikke kjenner til, så vil jeg gi Sigrid Sollund honnør og ære for å ha reagert på dette, sier Sørheim til Medier24 og fortsetter:

– Jeg er helt enig med henne om at det er irriterende og en uting at man ofte oppgir alder på kvinner men ikke på menn.

Hun svarer kontant ja på spørsmålet om redaksjoner burde bli mer bevisste på temaet.

– Det har skjedd masse de siste årene, og jeg tror vi er på en positiv utvikling. Men eksempelet Sigrid Sollund trekker frem, viser at vi ikke er helt i mål, sier Sørheim.

– Makt

Nyhetsredaktør i Vårt Land, Veslemøy Østrem, sier at hun synes Sollund løfter frem en meget interessant diskusjonen.

– Jeg tror man er mer tilbøyelig til å opplyse om alder til en kvinne. Alder er i bunn uproblematisk å nevne, men i den grad man gjør forskjell så kan man begynne å lure på om det ligger noe mer strukturelt bak, sier Østrem til Medier24.

Østrem har tidligere kritisert Medier24 på sosiale medier for bare å bruke fornavn og alder på front når kvinner ble omtalt, samtidig som etablerte, mannlige ledere ble omtalt med fullt navn og uten alder. Hun ser imidlertid at det hun hevder var en utbredt praksis nå ser ut til å være endret. 

Hun mener uansett redaksjonene må bli mer bevisst på at det kan ligge en form for infantilisering bak praksisen, enn det man tror ved første øyekast.

– Jeg synes vi skal være mer bevisst på det, og jeg tenker at vi kan droppe alder litt oftere enn at vi må ha det med. For det er uinteressant, sier Østrem.

– Tror du kvinner oftere får opplyst alder enn menn?

– Jeg har ikke noe faktagrunnlag å si det på, men det vi ser er at det er lettere å legge på kjønnede karakteristikker på hvordan man er kledd eller hvilke skotøy man har på seg. Det kan godt være at alder kan bli en slik indikator, og fortere plassere kvinner i en annen rolle enn menn, svarer Østrem.

Hun mener temaet ikke blir diskutert nok i norske redaksjoner.

– Det handler om å være bevisst på hva man forteller til hverandre. Vi som har makt til å definere et nyhetsspråk, må også vite hvordan vi kan misbruke det, sier Østrem.

Ikke nedlatende

Nyhetsleder i Nettavisen, Carina Bredesen, sier at Nettavisen ikke har noen nedfelte regler rundt opplysninger om alder.

Hun mener selv det alltid er relevant med alder, men ikke alltid nødvendig. Bredesen er likevel ikke like klar på at det er et underliggende problem i media.

– Noen kan kanskje hevde å se sammenhenger at det brukes som et maktmiddel. Men jeg har ikke så mye tro på det. Jeg tror det er lite sannsynlig at journalister bruker det bevisst som nedlatende, sier Bredesen til Medier24.

– Burde man være mer bevisst på bruk aldersopplysninger?

– Både ja og nei. All informasjon som kan påvirke samfunnet er relevant også for oss journalister å være klar over. Så hvis det er forsøk på hersketeknikker så er det noe vi må være klar over. Men at det er et stort problem i nyhetssaker kan ikke jeg si at jeg har lagt merke til, svarer Bredesen.