– Jeg må være den eneste journalisten i Norge som er innlagt på sykehus med for lavt blodtrykk

For kort tid siden la Sæbø ut på Facebook at hun tar 12 måneder pause fra Dagbladet.

Siden 2005 har hun gått inn dørene hos Dagbladet, men nå blir det en pause.

– Jeg kjente at nå har jeg vært mellomleder lenge - faktisk lengre enn jeg har vært journalist. Og jeg har savnet fordypning og det å skrive -  og var usikker på om det var dette jeg ville gjøre resten av livet.

Medier24 møter den lattermilde 36-åringen fra Ilseng på en kafé i Oslo sentrum.

Det lille tettstedet i Hedmark har ikke 1.000 innbyggere engang, men kan skryte av et fengsel og en annen lattermild person – nemlig partileder Trygve Slagsvold Vedum fra Senterpartiet.

– Vi deler ikke samme latter, men jeg er nesten like blid, vil jeg påstå. Også har jeg mistet dialekten. Dessverre.

Men dialekten er ikke det eneste som har forsvunnet gradvis. Tidvis har det også skortet på motivasjonen. Sæbø elsker journalistikk og sier det blir trist å forlate kollegene på Hasle.

Men på tirsdag gikk hun ut av dørene for siste gang på en stund.

– Det blir stort og rart for jeg har hele mitt voksne liv i Dagbladet. Jeg avsluttet ikke studiene mine engang før jeg begynte der. Også traff jeg mannen min der (Kristoffer Egeberg).

– Jeg har så mye av min tilhørighet og identitet der, så det blir rart.

– Du har permisjon i 12 måneder, men kommer du tilbake etter det?

– Det er planen, selvsagt, sier hun.

– Definitivt ikke konfliktsky!

Sæbø knuser myten om journalister og kaffe, for hun liker det ikke. På høflig vis spør hun pent om å få en «Pick me up»-juice med bringebær, banan og eple.

– Har du midtlivskrise allerede nå?

– Kanskje, smiler hun og fortsetter:

– Nei da. Jeg har litt annet perspektiv på det. Jeg skal stå i arbeidslivet lenge og jeg synes oppriktig at journalistikk er spennende og interessant – og det er så mye å ta tak i. Men så går man noen ganger på en motivasjonssmell. Det kan være fryktelig tungt og da handler det om å identifisere hva det er.

– Hva skal du gjøre nå da?

– Hvert fall ikke bli informasjonsrådgiver, sier hun raskt og skyter inn:

– Jeg skal være forfatter på heltid de neste 12 månedene på forlaget Cappelen Damm.

De siste seks årene har Sæbø jobbet som reportasjeleder, kveldsredaktør og nå sist som nyhetssjef.

– Det er ikke det at jeg ikke synes det var morsomt, men skal jeg være reporter i fem år og leder resten? Nei, sier hun.

– Har du en toppleder i deg?

– Det må andre svare på. Jeg er ikke redd for det og definitivt ikke konfliktsky, men en del av dem som blir mellomledere i 30-årsalderen har hvert fall vært journalist lenge og begynte i lokalavisa da de var 19, men det gjorde ikke jeg. Jeg studerte.

Halvstudert røver

Til del var Sæbø en evighetsstudent som hev seg over sammenliknende politikk i Bergen, studier i Kina også Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Jeg fullførte aldri journalistutdannelsen. Faktisk så ble det bare ett år, så fikk jeg fast jobb i Dagbladet.

– Heldig eller dritflink?

– Det var da nettet vokste, så da ansatte de mange, ler hun.

Sæbø ler. Gjentatte ganger i intervjuet avbryter hun med latterkuler, smil og positivitet. Og hun er oppriktig stolt over både yrket sitt og avisa si.

– Dagbladet har en kultur som er kjempebra. Vi jobber sammen fordi vi er små, vi diskuterer etikken, deler på saker og heier oppriktig på hverandre. Det må man for å lykkes i en relativt liten avis.

– Dere har vunnet SKUP-prisen hver gang siste tre årene. Nå er det SKUP i helga – vinner dere?

– Jeg skulle gjerne sagt ja, men det skal nok mye til. Jeg er imponert over hva min egen avis har gjort med sakene om kongehuset, ved å grave fram hva slags verdier kongehuset sitter på og hvordan de disponerer midlene. Jeg har lest 5-6 rapporter og det smerter meg å si, men den psykiatriavsløringen er veldig god….

– Tror du erkefienden VG vinner?

– Den imponerte meg. Men vi håper på et diplom til oss da. Vi må slippe til andre også vet, du!

I helga møtes 500 journalister og gravere. Til felles har de at yrket er under press og at debattklimaet aldri før har vært så polarisert som nå. Fake news-bølgen setter også sine spor.

Det kunne man se i forrige uke da det ble klart at NRK, VG og Dagbladet går sammen om «Faktisk», som er et samarbeidsprosjekt som skal faktasjekke ordskiftet. Ledet av Sun Heidis ektemann.

– Har vi egentlig behov for dette – er det ikke journalistenes jobb å faktasjekke?

– Jo. Og det gjør vi hver eneste dag. Men mandatet deres er så mye bredere enn det. Og det er utrolig tidkrevende å faktasjekke på den måten, så jeg mener det er nødvendig. Og spennende at man har klart å få til det samarbeidet, da!

Lavt blodtrykk?

Journalistyrket har blitt kåret til det verste yrket i verden flere ganger. Lite jobber, mye press, lange timer og stress.

For kort tid den la Sun Heidi Sæbø ut en melding på Facebook der hun var tilkoblet sonder på sykehuset.

– Huff, det var litt corny, sier hun og ler.

– Journalist med for lavt blodtrykk. Det er helt håpløst, sier hun og åpner latterkrana for fullt.

– Har du en for lite stressende jobb?

– Haha. Kanskje må jeg bli mellomleder med personalansvar igjen for å få opp blodtrykket, hahahaha.

Nesten før hun har rukket å lande føttene fra sykesenga, så reiser hun til Sør-Korea. Hun ville egentlig til nord, men slipper ikke inn.

Årsaken vet hun ikke, men Sæbø skrev en bok om Nord-Korea i 2015 – og hun tror det kan være en sammenheng her.

– Hva er det med landet som fascinerer deg?

– Jeg har alltid vært opptatt av internasjonal sikkerhetspolitikk og spesielt i Øst-Asia-regionen. Det er veldig spennende nå.

– Du skal være forfatter det neste året også. Hva skal du skrive om?

– Det blir en andre bok om Nord-Korea. Vi har for lite kunnskap om det som skjer på innsiden av landet. Jeg skulle gjerne vært der igjen. Men vi får se.

– Har du pakket?

– Nei. Nå blir det SKUP i helga også må jeg seriøst få pakka snart.

– Det begynner å haste, sier hun og ler.