NRK-SERIEN «SKAM» har tatt seerne med storm det siste halve året.
Den yngste målgruppen fikk oppdage serien i det stille. Med jungeltelegrafens fart og oppmerksomhet i mediene, kommer nå «resten» etter.
Og nesten alle ser serien på nett, i app eller på mobil.
SEERTALLENE FOR «SKAM» forteller rett og slett om en TV-revolusjon som ikke bare er framtida - men som er her nå.
Serier som «Paradise Hotel» og «Unge Lovende» har antydet en lignende utvikling. Førstnevnte hadde tidligere i mars en premiere med 33 prosent av seerne i digitale kanaler, skrev Kampanje.
Og «Unge Lovende» ble i fjor høst NRKs mest sette TV-serie, da med 170.000 seere på nett, ifølge VG. Den serien hadde imidlertid rundt dobbelt så mange seere på «lineært TV» i tillegg.
Men rekorden fra «Unge Lovende» er nå slått av noen enda yngre og minst like lovende. For ingen av de nevnte seriene kan måle seg med nettrevolusjonen som «Skam» kan vise til:
IFØLGE TALL MEDIER24 har fått fra NRK, har nemlig serien mer enn ti ganger så mange seere på nett som første sending på tradisjonelt TV.
Første episode av andre sesong ble sett av 18.000 da den gikk på TV. 218.000 har så langt sett den på web. Tar vi med 12.000 reprise-seere på TV, har 248.000 fått den med seg.
De øvrige episodene fra andre sesong (så langt fire episoder) kommer raskt etter - og snart har også 3. episode passert 200.000 seere.
Første sesong hadde i snitt 242.000 seere totalt. Av dette var 204.000 på nett.
«Skam» sesong 1 er dermed den mest sette serien på NRKs nett-TV, opplyser kanalen.
Kanskje snart slått av sesong 2.
HVA KAN VI LÆRE av denne trenden?
Debatten rundt «Skam» har så langt handlet mest om at NRK og regissør Julie Andem har klart å lage en serie som har fenget ungdom.
Diskusjonen har gått mindre på hvor NRK har nådd disse seerne.
Og hvordan: Nesten uten egenreklame eller profilering, men ved å slippe serien i det stille på nett.
Du kan se små snutter hver dag på skam.p3.no, eller hele episoder som slippes en gang i uka på NRKs nett-spiller.
De daglige snuttene er ikke inkludert i de offisielle seertallene, kun de hele episodene. Dermed er seertallet trolig langt høyere enn de nevnte tallene.
«Skam» går også på NRK3 hver helg, men det er det få som ser på.
Rett og slett fordi det ikke er slik de unge ser på TV.
Verdt å merke seg er imidlertid at fjerde episode nylig fikk hele 34.000 seere på lineært TV. Det kan skyldes påska - eller at «voksengenerasjonen» har begynt å lure på hva serien er for noe.
NÅ ER SEERTALLENE TIL «SKAM» et ekstremt utslag, og ser vi på den generelle statistikken for TV-seing henger utviklingen fortsatt etter disse enkelttilfellene.
Men vi kan lese den samme tendensen av de store tallene også.
For om den daglige seertiden på (lineært) TV er tilsynelatende stabil på 173 minutter daglig (!), er det tydelige endringer i den yngre målgruppen.
Ifølge TNS Gallups tall, så en tenåring på TV i 67 minutter hver dag i 2015.
Det er fortsatt mye - men er allerede blitt 30 prosent mindre enn i 2012.
Samtidig er dette trolig bare starten. Det er ingen dristig påstand å spå at denne utviklingen vil akselerere med langt større utslag de kommende åra.
Siste graf fra TNS: Annen bruk av TV-boksen øker - herunder inkludert strømming. Grafen kan tyde på at de yngste i stor grad strømmer på egne enheter, og ikke så mye på «stor skjerm». Den forteller også at de voksne nå i stadig økende grad tar i bruk TV-en til andre tjenester:
DET ER VANSKELIG å spå, især om framtida, som uttrykket lyder.
Hvor lenge lineær TV-distribusjon eksisterer noenlunde som i dag, skal man kanskje ikke være for skråsikker om.
Men en nær sammenligning er kanskje fasttelefonen.
Det er ikke veldig mange år siden den var en naturlig del av alles hjem.
Så sent som i 2000 hadde Telenor to millioner fasttelefonabonnenter. For litt over ett år siden var det 400.000 igjen, meldte NRK. Nå er trolig dette nærmere 300.000. Dette inkludert mange eldre, kontorer og arbeidsplasser.
Og spør en 15-åring om han eller hun husker en tid da familien hadde ett felles telefonnummer.
DEN SAMME 15-ÅRINGEN har i dag en begrenset relasjon til TV som lineær distribusjon. Både underholdning, film, musikk, sport og nyheter kan ungdommen se når som helst, hvor som helst, og gjerne på mobilen.
Og takket være Apple-TV eller Chromecast kan bildet med et tastetrykk flyttes over på TV-skjermen.
Med en smart-TV eller boks, noen apper og et par abonnement, kombinert med NRKs tilbud, kan du i dag få et fullgodt tilbud til en langt lavere kostnad enn de tradisjonelle distributørene fakturerer hver måned.
Det vurderer også stadig flere, i hvert fall hvis vi skal tro de som produserer TV-apparatene. I fjor høst lanserte Elkjøp en TV uten tuner og antennetilkobling - produsert av Grundig.
Denne delen av bransjen er i støtet for tida. Samme produsent meldte før påske at Hver tredje nordmann vurderer å bytte til internett-TV.
Dette ifølge en undersøkelse gjennomført av Norstat, på vegne Grundig. Grundig opplyser til Medier24 at respondentene ble stilt følgende spørsmål:
«Hvor aktuelt er det for deg og din husholdning å erstatte dagens tv-leverandør (kanalpakker/dekodere/lisens) med strømmetjenester (TV gjennom internett)?»
SEERNE ER ALTSÅ på vei. Tilbudet digitalt blir stadig større. Og vi ser at NRK, som er sikret finansiering og kan konsentrere seg om å levere innhold der brukerne er, gjør det stadig bedre.
Men de andre, da? Er den kommersielle delen av TV-bransjen forberedt på framtida?
Jobber de for den med glede og entusiasme, eller kjemper de innbitt mot den med nebb og klør?
Det er fristende å svare ja til det siste. Særlig etter vinterens strid mellom Canal Digital og Discovery.
Da TV-skjermene ble svarte, skulle man tro at TVNorge-kanalene hadde et velfungerende digitalt alternativ. Men Dplay-appen fikk velfortjent slakt fra Aftenpostens Per Kristian Bjørkeng, fordi den «er så dårlig at den knapt kan brukes».
CANAL DIGITAL PÅ SIN SIDE drev kanskje det farligste spillet. Man kunne frykte at Discovery-striden førte til et ras av oppsigelser. Det skjedde ikke.
Trolig fordi TV-abonnementet ditt bærer preg av å være et tvangsekteskap som ville egnet seg bedre i land vi ikke liker å sammenligne oss med.
Med en kombinasjon av bindingstid, prising og teknologi som er egnet til å binde deg til masta:
Og så: Et tvungent «koblingssalg» der det ikke er mulig å velge bort TV, hvis du bare vil abonnere på internett fra for eksempel Canal Digital eller Get.
Eventyret om dette koblingssalget er forøvrig en saga i seg selv:
Men dette skal være så vanselig at det fortsatt ikke er på plass. Og selv ikke under TV-striden med Discovery fikk sinte Canal Digital-kunder lov til å si opp TV-pakka, og beholde bredbåndet.
- Dette er en stor og omfattende prosess hvor vi må legge om våre systemer, og noe nærmere tidspunkt for når vi er i mål har jeg dessverre ikke.
HVA BURDE BRANSJEN så gjort?
Det er lett å frykte det som kommer og verne om fortidas forretningsmodeller. Ja, det er vel nærmest en naturlig refleks.
Men framtida blir ikke borte bare fordi man fornekter den, slik særlig distribusjonsselskapene nå gjør.
Både TV-kanalene, distributørene og leverandørene burde gått teknologien offensivt i møte.
I stedet for å forlede kundene til gammeldags distribusjon og dyre abonnement, kunne aktører som TVNorge og Canal Digital selv bundlet smarte TV-er og bokser med ferdiginstallerte apper og strømmeabonnement.
OM TV-DISTRIBUSJONENS framtid blir som fasttelefonens, vil tiden vise.
Ungdommen er allerede på vei til å forlate den. Det avgjørende punkt blir kanskje om dagens 32-, 43- og 54-åringer vil beholde kabalen, eller om stadig flere sier seg fornøyd med et digitalt, valgfritt og rimeligere tilbud.
Da vil kanskje klare seg godt med NRK, Netflix, HBO og Kardashians.
Den som i dag ikke bygger en digital relasjon til (de unge) kundene, kan tape på sikt.
Tilhører du den gruppa, er det snart på tide å skamme seg over strategien din.
Og raskest mulig gjøre som Severin Suveren rådet oss til - på TV i gamle dager: Det er ingen skam å snu.
