Utkantstemmer fyrer seg opp over at VG Helgs spaltedamer bor i Oslo. Hva med å ta en kikk på hvor de kommer fra?
KOMMENTAR: - Glem spaltedamenes adresse, mener Camilla Berg Hansen om kritikken mot VGs nye spaltister.
CAMILLA BERG HANSEN
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
Camilla Berg Hansen er journalist. Har blant annet jobbet i VG Helg.
Noe er det støtt. Klaging blir det uansett.
Det siste?
Jo, VG Helg og redaktør Jane Throndsen har gått hen og gjort noe såpass ålreit som å hanke inn 31 kvinnelige skribenter som skal skrive spalter i helgemagasinet.
Jada, enig, skulle ikke tro man trengte å gi kvinner egne spalter i 2016, men alle vi som har jobbet mer enn fire dager i ei avis, vet at det ofte er vanskelig å få kvinner til å stille opp i reportasjer og på kronikksidene, derfor:
Kult, VG Helg. Bra jobba. Helt åkei, i hvert fall.
Jo, nå hausser diverse stemmer fra utkantnorge seg opp. Problemet?
De 31 damene har adresse i Oslo.
"La flere slippe til" og "få dem på for faen", skriver Reidun Kjelling Nybø, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening på Nordnorsk Debatt og Medier24, og mener VG Helg gjør landet "mindre" ved å "slippe til så få".
Altså. Her må jeg bare få bryte inn og si app, app, app! Ro ned!
Jeg har nemlig gått gjennom lista og sjekket oppvekstbygder og oppvekstbyer - noe Kjelling Nybø fint også kunne gjort selv - og her er resultat av raske søk:
Anja Hammerseng Edin er fra Porsgrunn. Fin do-fabrikk, men ingen storby.
Brita Møystad Engseth er fra Elverum – og with God as my Witness, det er pokker ingen metropol.
Elisabeth Grieg er fra Bergen. Stor by. Ikke Oslo.
Else Kåss-Furuset er fra Jessheim. Igjen: Gudhjelpemeg ingen storby.
Gunhild Stordalen er født i Haugesund og vokste opp på - hold dere fast, Muggerud utenfor Kongsberg. Jepp, Muggerud. You heard me. Muggerud.
Hadia Tajik vokste som kjent opp Bjørheimsbygd i Strand i Rogaland. Antall innbyggere der? Rundt 500 pers. Greit: 499 uten Hadia.
Janne Haaland Matlary er fra Mandal. Kan heller ikke kalles verdens navle.
Lene Marlin Pedersen bodde sine tre første år i den lille bygda Stordalstrand ved Ullsfjorden før familien flyttet til Tromsø. Nordpå, altså.
Marit Moum Aune er fra Trondheim, det samme er Julie Brodtkorb.
Marthe Sveberg er fra Lillehammer. Nærmere bestemt Vingrom. Virkelig ikke verdens navle.
Sophie Elise er fra Harstad. De’ e’ oppi dær, oppi nord.
Synnøve Macody Lund er fra Stord. Kystland. Vær og vind.
Haddy N’Jie er fra Kolbotn, kall det gjerne Oslo – men sentralt er det neimen ikke.
Nina Frisak er fra Nøtterøy. Vet lite om Nøtterøy, men Oslo er det ikke.
Alexandra Bech Gjørv har riktignok postadresse i Oslo, men bruker mye tid på slektsgården Gjørv på Inderøy.
Med andre ord:
Visst har damene som har takket ja til å stille opp og skrive spalte gjerne adresse i Oslo, men for det første så er det en gang slik at veldig mange bor i Oslo fordi det er landets største by.
Ikke rart de er overrepresenterte, si!
Videre så er det nå en gang slik at Norge er et lite land, og mange med høyere utdannelse eller spesielle yrker (les: f eks teaterregissører eller programledere) er derfor gjerne nødt til å flytte til Oslo for å få seg jobb.
Og/eller kar. (Som meg).
Eller dame (som Brita).
At folk flytter til Oslo, betyr likevel ikke at de har gitt fra seg eller mistet sin bakgrunn og identitet.
Det betyr ikke at de ikke kan se bygdeproblemstillinger og småbyperspektiver i samfunnsdebatten – om det tilfører noe. De fleste som flytter på seg, beholder også sine nettverk.
Selv om du flytter til Oslo, ser du fortsatt verden med de samme øynene som du så med den gang du kikket deg rundt i hjemtraktene og så geitrams, traktorspor og en lokal, liten kiosk uten Le Monde i ei lita vik, en dal, i en småby eller – ja, Bergen.
Og slikt.
Alle vet jo at du kan ta ei jente ut av bygda, men du får ikke bygda ut av jenta.
Du beholder din synsvinkel uansett hvor du drar, om noe blir den bare bredere.
Og VG Helg?
De er småby- og bygdevennlige så det holder, ja, få magasiner oppsøker distriktsnorge i samme grad som denne redaksjonen.
Få riksdekkende magasiner, om noen, har brakt til torgs så mange gravesaker og reportasjer med kritisk journalistikk fra utkantnorge – og utlandet - de siste årene som VG Helg, som overgrepssaken i Tysfjord og politiskandalen i Bergen.
Så nylig som i oktober ryddet VG Helg også hele bladet og kjørte et helt magasin fullt av bilder og reportasjer fra hele landet.
Det var kyr og snø og fjell og fjord, rene bygdefesten, ja det var nesten så Norge Rundt ringte og ville ha tilbake konseptet sitt.
«Norge er best utenfor Ring 3», erklærte de sågar på Facebook-sida si.
Siden jeg har jobbet i VG Helg, kan jeg også skyte inn at redaksjonen i seg selv også består av en gjeng med journalister og ansatte fra nord til sør, selv jeg fikk plass der - en stolt gudbrandsdøl.
Og selv en kar fra Torsken har de gående.
Fritt.
Slik sett er det skivebom når assisterende Generalsekretær i Norsk Redaktørforening skyter på VG Helg og oslodamene, som altså ikke er en gjeng oslodamer, og benytter damespalte-anledningen til å snike inn forenklet sentrum-periferi-klaging.
Hvor er stemmene vi sjeldend hører fra, somaliske mødre, filippinske au-pairer, Trump-damer, bønder, arbeidsledige?
Det hadde vært bedre om Kjelling Nybø kunne bry seg med ganske andre ting.
Det er nok å ta av, skulle jeg mene.
Når jeg hører om at det slippes til «så få» i avisene og at landet «blir så mye mindre», så er det nemlig helt andre, og betraktelig viktigere journalistiske spørsmål jeg tenker på enn hvor spaltedamene i VG Helg har adresse i folkeregisteret.
