- HANS-PETTER NYGÅRD-HANSEN, kommunikasjonsrådgiver, foredragsholder og blogger. @hpnhansen
Teksten er opprinnelig publisert på HansPetter.info
Mediehusene står ovenfor store endringer. Og utfordringer. Utfordringene aksellerer i størrelse, fordi endringene inntreffer i et stadig større tempo. Og med økende negative konsekvenser for de som ikke evner å følge med.
Mens Facebook og Google endrer seg i sanntid (kan det se ut som), virker det som mange av de norske mediehusene først og fremst snakker om at de må endre seg. Nå har mange dårlig tid. Dårlig tid til å disrupte seg selv, og tilpasse seg et helt annet marked og publikum. Et marked som i økende grad er digitalt, og et publikum som stiller stadig større krav til det de skal lese, se eller høre på.
Det er enkelt å si at det innoveres internasjonalt, mens vi bare snakker nasjonalt. Sannheten er at det skjer også veldig mye spennende innovasjon innenfor mediebransjen også her til lands. Disse norske selskapene bør mediehusene snarest mulig ta en prat med.
Har du hørt om disse norske teknologiselskapene?
Avisen på papir er i fritt fall. Det har den vært i lang tid. Nettavisene deres er som papiraviser. A til Å, og med noen veldig få unntak, 100 prosent identisk for deg og meg. Nettavisene sporer deg – for å gi deg en brukertilpasset opplevelse – men så langt er det en påstand og ikke en realitet. iTromsø er unntaket. På mobil. Og kun på nyhetene, ikke på annonsene. Enn så lenge.
Mine interesser er ikke de samme som dine, og det bør reflekteres i både innhold og reklame. Og «by the way» – det er ikke Content Marketing og Native Advertising som alene skal, eller kan redde mediehusene.
Jeg har sett litt på seks norske teknologiselskaper som kan være redningen for norske mediehus. Norske teknologiselskaper som enn så lenge lykkes mer i utlandet enn her hjemme.
Vio Media
I Norge har Vio Media fått en del oppmerksomhet i pressen og fra flere norske mediehus. Vio Media uttaler selv at de ønsker å bli Netflix for magasinjournalistikk. Jeg våger meg til å påstå at de også ønsker å bli en tilsvarende innholdsleverandør for nyhetsartikler. På en modell som kan minne mye om den nederlandske aktøren Blendle. En plattform/portal som inneholder innhold fra multiple publisister, og som er tilpasset din profil og preferanser. Betaling per artikkel eller via abonnement. Vio Media er fortsatt i beta, men av det jeg har sett så langt lover det godt.
ByLineMe
ByLineMe.com er et annet norsk selskap som er i ferd å lansere en global plattform for innhold. Som en konsekvens av transformasjonen vi opplever i mediebransjen, har mange mediehus blitt tvunget til å redusere i egne rekker. Samtidig er antallet uavhengige journalister, innholdsprodusenter og bloggere i sterk vekst. Bylineme vil løse disse utfordringene ved å tilby en global markedsplass for innhold hvor journalister og innholdsprodusenter kan enkelt administrere og distribuere sine artikler, bilder og videoer til publisister over hele verden.
Medialounge
Henriette Hedløv og Jorunn Flydal etablerte Medialounge i 2013. Selskapet lisensierer ut journalistiske artikler til merkevarer som vil benytte seg av disse i egne kanaler. Som merkevarepublisister. Medialounge har i dag avtaler med over 1500 publisister, og kan skilte med blant annet Financial Times, Forbes, CNN, Huffington Post, Fast Company og The Daily Telegraph. DNB er den mest kjente (den eneste?) norske merkevaren som kjøper lisensiert innhold fra Medialounge sine partnere. Etter hva jeg forstår fra Medialounge så er de fleste kundene deres ikke norske.
WideScribe
WideScribe mener de har utviklet en løsning som vil gi oss lesere en «zero click payment»-tjeneste for å kunne kjøpe nyheter, i motsetning til å abonnere på hele avisen som mediehusene helst vil ha deg til. WideScribe sin visjon er å tilby nettbrukere det de vil ha – «Maksimalt med frihet, mangfoldighet og privatliv, og minimalt med klikking, innlogging og administrasjon». I korte trekk mener WideScribe å ha utviklet en løsning som gjør det raskt og enkelt for deg og meg å betale for enkeltsaker – selv når du er inne på Facebook-appen via din smarttelefon.
Cxense
Norske Cxense har blant annet hjulpet iTromsø med å skreddersy innholdet basert på bruker – persontilpasset med andre ord. Så langt den første og eneste norske nettavisen. Derimot har de flere store internasjonale publisister på kundelisten sin. Cxense (See Sense) er glad i sporingsdata, og i motsetning til de fleste mediehusene så bruker de all data som samles inn for å gi oss som leser avisene innholdsanbefalinger og annonsering basert på leserens interesse og intensjoner. På den måten blir ikke VG den samme avisen for Olga på 80, som for Ole på 8.
Dappd
Dappd er et ganske så nytt selskap. Gründeren Alain Fassotte mener å ha løsningen på hvordan vi skal «elske» reklame igjen. Hvordan de skal få det til kommer frem litt «uklart» fra Dappd sine hjemmesider, men jeg mistenker at de vil «tracke» deg – lære deg å kjenne, for så å presentere deg for reklame basert på dine interesser og preferanser. De skriver på egen hjemmeside at de ønsker å komme i buksa på deg. Være en del av livet ditt og lære alt om deg, slik at du kan få tilbud og reklame som er skreddersydd ditt liv, din livsstil og din personlighet.
Nedbemanner og krangler
Det skjer jo også innovasjon hos de norske mediehusene, for all del. Men mest av alt leser vi om at de nedbemanner og krangler.
Heldigvis finner vi unntakene også. Gard Lehne Borch Michalsen som står bak Medier24.com, og Chul Christian Aamodt – primus motor bak enerWE går nye veier for å skape et fremtidsrettet og bærekraftig mediehus. De er unge. Digitalt innfødte. Og de liker å eksperimentere og teste ut nye «veier til markedet». De er også såpass små at de kan endre seg mye raskere enn de store.
I tillegg slipper de å drasse på gammel cellulose. Kostnadene deres er minimale. Innholdet er 100 prosent digitalt, og det samme gjelder distribusjonen.
Der kommer blant annet Google og Facebook inn. Ikke som to tyver som stikker av med annonseinntektene, men to viktige bidragsytere på trafikk, nettverk, synlighet og dialog.
Det innoveres mye mer enn vi kanskje trodde, eller var klar over. Men disse nye teknologiene ser ikke ut til å nå våre norske mediehus i samme grad som til de utenlandske.
Teknologien er der. Markedet er åpenbart der også. Nå mangler vi bare mediehusene.
Et sted å starte for mediehusene er å ringe hver og en av disse norske teknologiselskapene.
Hvem vet, kanskje svarene er nærmere enn vi tror.
