På én dag var det to voldsepisoder i den lille kommunen. Men politiet meldte ikke fra om noen av dem

I Modum, Sigdal, Krødsherad og Øvre Eiker kommune skjer det ukentlig hendelser som politiet aldri twitrer om, sier ansvarlig redaktør Knut Bråthen i Bygdeposten.

Nå går han hardt ut mot Sør-Øst politidistrikt.

Medier24 har flere ganger den siste tida omtalt hvordan politiet ikke har meldt ifra om flere konkrete alvorlige hendelser, at flere lokalaviser opplever operasjonssentralene som utilgjengelige og at flere redaktører har fått nok:

• I over åtte timer var det ikke mulig for oss å komme i kontakt med politiet. Både hensynet til informasjon og innsyn ble satt til side
• Her får journalistene ofte ikke svar når de ringer politiet. Det handler om kultur, mener Jon Jacobsen
• Dødsfall, væpnede aksjoner og mann med kniv: Disse hendelsene forteller ikke politiet om. Nå har redaktørene fått nok

Dette kjenner ansvarlig redaktør Knut Bråthen seg igjen i. Han forteller at det ukentlig skjer hendelser i avisens dekningsområder, som politiet ikke twitrer om.

Han viser til et ferskt eksempel:

- For tre uker siden var det to voldsepisoder i Modum kommune. Den ene gikk ut på at tre ungdommer banket opp en fjerde ungdom. Den andre gikk ut på at en person ble overfalt og slått ned da han gikk av bussen. Ingen av disse sakene ble twitret av politiet, sier Bråthen.

Han forteller at de fikk tips om den ene saken, og at de fant ut av den andre da de begynte å undersøke tipset.

- Men det er ikke alltid det er tilfellet at vi får tips om hendelsene.

Bygdeposten dekker kommunene Modum, Sigdal, Krødsherad og Øvre Eiker.

- Land som vi ikke liker å sammenligne oss med

Bråthen peker på at han synes at dette er synd for politiet.

- For i mange saker hadde de fått et vell av tips fra publikum, hvis de var tidlig ute med å informere om ting.

Han går hardt ut mot Sør-Øst politidistrikt.

- De sitter på egenhånd og selv siler ut hva offentligheten skal få vite. Dette gagner ikke politiet. Fordi de skaper et inntrykk i lokalsamfunnet om at det er stillere og mindre kriminalitet i samfunnet, enn det faktisk er.

- Man får inntrykk av at de ikke jobber med noen ting. Da har de tatt på seg rollen som både redaktør og politi, og styrer informasjonen selv – og det er systemer fra land som vi ikke liker å sammenligne oss med.

Bråthen sier også at journalistene i Bygdeposten er fratatt muligheten til å snakke med lokale tjenestemenn fordi det lokale lensmannskontoret blir lagt ned.

- Da er det ikke noen lokalt som kan uttale seg i saker. Det blir et enormt politidistrikt, der det er helt umulig å ha oversikt over hvem som på enhver tid kan uttale seg om forskjellige saker.

Avisa har ikke lenger den personlige kontakten med tjenestemennene, sier han.

- Tradisjonelt har vi forholdt oss til lokale politifolk. Vi ringte dem hver dag og fikk snakke med dem, vi opparbeidet tillit og gjensidig respekt. Gjennom dette fikk også politiet informert om hva de gjør, og leserne fikk større innblikk i hva som skjedde.

• Se politiets egne retningslinjer for hva de skal twitre i denne saken. 

- Uheldig utvikling

Bråthen kommer med flere eksempler på hendelser politiet ikke informerer om.

- Senest i dag viser det seg at det har vært svindlere i sving som har utgitt seg for å være fra Microsoft. Jeg kan ikke se at det har blitt meldt ifra om. Det er ikke alltid at det trenger å være store alvorlige voldssaker de ikke melder ifra om, men det er generelt at de nærmest kun twitrer om brann og trafikkontroller, sier han.

Det finnes unntak, sier Bråthen.

- Men det store bildet er at politiet har gjort seg mye mer utilgjengelig enn de var før. Dette startet egentlig da politiet bestemte seg for at de skulle kommunisere via Twitter, og at de ikke skulle ha en ekstraservice overfor media.

Han gir også operasjonssentralen kritikk for at de twitrer mangelfullt, samt at journalistene ikke får tak i operasjonslederen.

- For at vi skal kunne legge ut en sak, holder det ikke at vi kun refererer til Twitter-meldingen. Vi må snakke med noen som kan utdype.

Bråthen peker på at avisa dekker fire kommuner, med til sammen 40.000 innbyggere.

- Vi ringer politiets operasjonssentral i Tønsberg. Det er langt borte. Det blir et stort område, og lokalkunnskapen blir deretter for operasjonslederne. Forståelig nok. Men det betyr også at vi må komme i kontakt med dem, fordi vi som lokalavis må være mer pinlig nøyaktig på geografi når vi omtaler saker.

Journalistene i Bygdeposten har ofte vanskeligheter med å få svar fra operasjonssentralen. De opplever ofte at politiet ikke tar telefonen, sier han.

- Våre arbeidsvilkår overfor politiet er blitt forverret, og dette skjer i en tid der publikums krav til oppdateringer i nyhetsbildet aldri har vært større. Dette er en uheldig utvikling. Skjer det noe nå, forventer våre lesere at det umiddelbart står noe om det i lokalavisa.

Håper politiet tar kritikken konstruktivt

Bråthen slår fast at Twitter er en for dårlig kommunikasjonssentral overfor mediene.

- Hvordan dette kan løses rent praktisk, vet jeg ikke. Det beste hadde vært om man kunne få til en ordning der man kunne ringe en person i politiet og fått en prat, fått høre om det er noe nytt, har det skjedd noe? Vi skulle kommet oss tilbake til den ordningen. Ingenting slår at to mennesker snakker sammen.

Han håper at politiet tar kritikken konstruktivt, og at de ser at dette også gagner dem.

- Jeg som redaktør er ansvarlig for det vi publiserer i våre kanaler. Vi må dobbeltsjekke opplysninger, og innhente nye. Da må politiet forstå at vi trenger å hente inn opplysninger som vi ikke får via Twitter. Jeg tror også på et at den beste måten for politiet å være synlige på, er å være hyppig tilstede i lokalavisa, sier Bråthen.

- Vi vil gjerne møte Bygdepostens redaktør, svarer politiet 

Anne Malm Monstad er leder for kommunikasjon i Sør-Øst politidistrikt, og er gjort kjent med påstandene fra redaktør Bråthen. Hun skriver følgende i et generelt svar fra politiet: