I «Sommerpraten» stiller Medier24 en rekke personer i og tett på mediebransjen spørsmål om hva de gjør i sommer. Neste kvinne ut er Kjersti Sortland, sjefedaktør i Budstikka.
– Hvordan oppsummerer du første mediehalvår 2019?
– Spennende og engasjerende; Bransjedebatter ble den nasjonale offentlighetens debatter. Og i mediepolitikken fikk lokale aviser økt fokus. Internt har vi også hatt et heftig halvår på vei mot utskifting av all teknologi bak avisproduktene i juni. Nå lages papiravis på internett - en forenklingsrevolusjon.
– Hva er årets flause til nå?
– Alle som leverer mye og stadig forsøker å få til nye ting, vil av og til begå tabber og flauser. Da gjelder det å rette opp og lære. I øyeblikket sitter jo Sommarøy-stuntet friskt i minne. Men jeg er mest opptatt av egne og våre tabber; Nylig rettet jeg en faktafeil i lederartikkelen jeg skrev om årsaken til den voldsomme hydrogen-eksplosjonen i Sandvika.
– Hvilken bransjeperson har inspirert deg i år?
– Da vil jeg trekke frem to dyktige bransjekarer - èn som driver med journalistikk og en som utvikler medieteknologi. Som skrivende (og leser) inspireres jeg ofte av det stilistiske nivået til politisk redaktør Kjetil Bragli Alstadheim i DN – jeg synes han er i en klasse for seg blant nasjonale kommentatorer i øyeblikket. De som utvikler medieteknologi får sjeldnere oppmerksomhet. Jeg inspireres også av motet, men mest av alt av gjennomføringsevnen, til Geir Berset og hans folk i Aptoma som leverer teknologi ingen har sett før.
–Hva gjør du i sommer?
– Jeg jobber frem til 20.juli, ferierer i England og hjemme, planlegger valgkamp og debatter fra 19.august. Lokalvalg er høytid i lokalavis.
– Hvilke medievaner tar du med deg på ferie?
–Mobiltelefonen blir jo med, og dermed de fleste vanene og avisene jeg koser meg med. Men papiravisen mangler jo, så Finansavisen faller ut, for eksempel. Og så kan jeg vel fortsatt ikke bruke HBO eller Netflix-abonnementet mitt utenfor Norge, eller? Vil bli testet.
– Hva er den største tabben du har gjort som sommervikar eller på jobb?
– Der er det mange å velge i, noen flauere enn andre. Men kanskje vi skal ta den som endte med at tilkallingsvikaren (20) selv ble førsteside-stoff? «Tabben» var at jeg ved kveldsvaktens start fortsatt litt skjelven betrodde en garvet kollega i Stavanger Aftenblad at min dykker-venninne Liv og jeg tidligere på formiddagen var blitt skutt etter i en fjordarm ved Sandnes, av en seljeger på land. Han hadde siktet på luftboblene i vannet og hodene våre da vi kom opp til vannflaten. Etterpå kom han rasende og skjelte oss ut i maleriske ordelag, for at vi ikke hadde hatt dykkerflagg. Først da forsto vi hva de underlige pfffjuu-pfffjuu-lydene i vannet rundt oss hadde vært. Det endte med sak i avisen, politietterforskning og offentlig påtale. Jegeren hadde jo ikke lov til å stå på land og skyte etter det han trodde var kobbe, dykkerflagg eller ei. Men jeg husker at jeg ikke syntes noe om omtalen den gang; jeg var jo ivrig vikar og ville helst skrive nyhetene selv, ikke være i dem. Det føltes liksom «uprofesjonelt» og ukomfortabelt å havne på førstesiden selv. Men erfaringen har jeg selvsagt hatt godt av i møte med alle dem vi skal omtale hver dag. Og den svikten i knærne Liv og jeg kjente da vi forsto at lydene kom fra den sinte mannens våpen, gav oss et bånd for livet. Som ganske ferske dykkere hadde vi etter læreboken stoppet opp under oppstigning for å sjekke hverandres utstyr, fordi vi trodde lydene kom fra en luftslange eller ventil som røk.
– Hva er ditt beste råd til årets sommervikarer?
– Legg innsats i eget idéarbeid og sett din ære i å bli blant dem som kommer med egne forslag til saker. Let i postlister, les andre aviser, ta mange sjekketelefoner, snakk med kilder og venner om hva som rører seg, følg med. Vit at man kommer langt med gammeldags, hardt arbeid. Så må du utnytte det faktum at du har lov til å spørre oss erfarne om alt du lurer på; det er slik man vokser og lærer. Og si for all del ifra, dersom du blir skutt etter på fritiden! Hehe.
