- KAJA MEJLBO og DAG OTTER JOHANSEN, redaksjonssjefer, Budstikka
Onsdag 20. april ble Fylkesmannens rapport fra tilsynet ved tre Bærums-skoler presentert.
En 13 år gammel jente, som døde av avmagring på sin hytte i Valdres, hvor hun oppholdt seg med moren, hadde vært elev ved disse tre skolene.
Og Fylkesmannen har sjekket hvordan skolene har fulgt opp opplæringsloven, og jentas rett til et godt psykososialt miljø.
I Budstikka satt vi parat, akkurat som de gjorde i alle de store redaksjonene. Vi, som de fleste andre, hoppet fort til hovedkonklusjonene. Lovbrudd, sto det der. Det ble vår første vinkling og Budstikkas først posting i sosiale medier.
Men det viste seg å være langt i fra det viktigste rapporten påpekte.
Etter hvert som den ble lest fra start til slutt, ble nettsaken oppdatert: Her manglet det enkelttiltak, ja. Men i det store og hele har Bærums-skolens ansatte gjort jobben sin. Og kanskje aller viktigst, rapporten forteller ikke om langvarig og alvorlig mobbing av 13-åringen.
Med unntak av våren i 2. klasse har mor skrevet «bra» på spørsmål om trivsel i utviklingssamtalene hun har vært halvår ved Gullhaug skole. Høsten i 3. klasse skriver hun også en lang tilleggskommentar hvor hun forteller om «fullt hus» og lek med mange forskjellige jenter, både hjemme og på skolen.
Fylkesmannen konkluderer med at på bakgrunn av det «ikke er sannsynliggjort at jenta har vært utsatt for langvarig mobbing/utestengelse på Gullhaug skole (…) slik mor har hevdet gjentatte ganger i ettertid.»
I femte klasse har jenta byttet skole til Lesterud. Der opplyser hun og moren at jenta trives «veldig godt» og «Bra» når de blir spurt om trivsel på skjema for utviklingssamtalen både vår og høst. Mor sender imidlertid to e-poster til kontaktlærer hvor hun forteller om konkrete episoder som omhandler jentas psykososiale miljø. Fylkesmannen mener de omhandler «uskyldige hendelser», og presiserer at mor i samme e-post skriver at jenta har det bra.
Mor og jenta selv svarer også «bra» på trivsel før utviklingssamtalene i 6. klasse. Også da kommer det e-poster fra mor hvor det fremgår at jenta er mye ute og leker og har mange jenter fra skolen på besøk hjemme.
I 7. klasse setter imidlertid avdelingsleder ved skolen i gang tiltak etter henvendelse fra mor, og etter at kontaktlærer involverer skoleledelsen. Skolen får informasjon som omhandler samspillet mellom N og noen av jentene i klassen, og en episode i sosiale medier fører til at jenta ikke har det bra hele tiden ved Lesterud skole.
På dette tidspunktet blir flere tiltak iverksatt. Men, sier Fylkesmannen, her burde rektor også fattet enkeltvedtak. Det skjer først i april 2015. I mellomtiden har ikke jenta vært elev på Lesterud, sier rapporten.
Ifølge dokumentasjonen sender imidlertid jentas mor også en e-post til skolen den 4. desember 2014, hvor hun skriver at jenta også i denne tiden har gode venner.
Men uansett.
Denne tragiske saken handler helt klart om en jente som ikke kan ha hatt det bra, og som til slutt er så syk at hjertet hennes stopper desember 2015.
Det TV2, og også NRK, synes å glemme, er at det er snakk om flere barn som er involvert.
En 13-åring er død. Igjen sitter mange andre 13-åringer. Det kan virke som TV2 synes de skal leve videre som «mobberne».
I januar i år kom en tilsynsrapport fra Fylkesmannen vedrørende rutinene ved Gullhaug skole i en sak der to andre elever ved skulle ha opplevd at mobbing ikke ble tatt på alvor.
NRKs vinkling: «Fylkesmannen: Gullhaug skole brøt loven».
Bildet er tatt ved skolen. Saken settes i forbindelse med saken om 13-åringen.
Men NRK utelater å fortelle at skolen får ikke refs på noen måte. Helt nederst i saken heter det at
«Selv om skolen får godkjent mye av sitt arbeid, avdekket tilsynet flere brudd på opplæringsloven.»
At Fylkesmannen konkluderer med at de ansatte på Gullhaug både undersøker og griper inn når de har mistanke eller kjennskap til at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, står det ingenting om.
Allerede i 2012 publiserte TV2 publiserte et intervju med moren til 13-åringen, hvor hun forteller om datterens spiseforstyrrelser.
4. januar publiserer kanalen intervjuet igjen, og allerede i ankers introduksjon av innslaget slås det fast at jenta led av spisevegring på grunn av langvarig mobbing ved flere bærumsskoler.
Syndebukkene er altså hennes klassekamerater, forteller TV2.
Under sendingen går en reporter direkte fra Gullhaug skole. Slik visualiserer de hvor de såkalte syndebukkene befinner seg.
Så klipper de tilbake til intervjuet med moren fra 2012: «Da sa mobberen til henne: Oi, den badedrakten satt stramt. Så så hun på meg. Og blikket hennes sa at jeg var tykk og da sluttet jeg å spise».
Det presiseres igjen at dette var mens jenta gikk på Gullhaug skole.
Ikke noe sted i saken fra 2012 blir skolen eller andre intervjuet.
Samme januardag i år publiserte vi i Budstikka et intervju med Kristin Oudmayer, fagansvarlig i Unicef Norge, hvor hun advarte mot å henge ut barn som mobbere.
Hun frykter at barn som omtales som mobbere kan ende opp som nye offer, sier hun i saken og fortsetter:
– Det spekuleres i hvem som har skylden. Vi har sett enkeltpersoner som jobber i skolevesenet i Bærum bli hengt ut, og vi har også sett at barn i sakens anledning har blitt omtalt som «barnemordere». Dette er svært alvorlig.
For det er realiteten. I kommentarfeltene har de 13-åringene som TV2 peker på som syndebukker fått gjennomgå. Voksne mennesker omtaler dem som barnemordere.
Her må TV2 ta sitt ansvar. Men gjør dessverre det stikk motsatte.
I dag ser vi et stygt eksempel på at de ikke har forstått noen av advarslene Oudmayer og andre kom med.
I sin siste sak, publisert i dag den 22. april, to dager etter at Fylkesmannens rapport fjernet pekefingeren fra klassekameratene til jenta, vender TV2 blikket mot de samme 13-åringene igjen.
«Mobberen fra Gullhaug» blir en av dem omtalt som i den første utgaven av saken. «Mobberne fra barneskolen» er fellesbetegnelsen kanalen velger å bruke på 13 år gamle barn. Alt dette uten at elementene fra rapportene trekkes frem som motvekt.
Dette fremstår som et grovt overtramp. En presseetisk hjerneblødning.
Ja, skolen plikter å følge loven og sørge for et godt skolemiljø. Ingen skal mobbe hverandre. Alle skal bli hørt.
Men nå må også media lære seg å lytte, og vise varsomhet.
