Jeg ble bedt om å kommentere Birgitte Kjos Fonns historiske studie av kvinneblader, der omfattende dekning av den russiske revolusjon trekkes fram som et overraskende funn.
Intervjuet med Forskning.no tok altså utgangspunkt i en forståelse av samfunnsrelevant stoff med utenriksnyheter i sentrum. Jeg ble spurt om min doktorgradsavhandling fra 2012, der leserne jeg intervjuet ga uttrykk for ambivalente holdninger til nettopp utenriksstoff i kvinneblader.
Mange ønsket ikke dette stoffet i bladene de brukte til å kose seg, selv om de var interessert i de samme nyhetene i andre kanaler. Studien ble utført i et tidsrom der eksempelvis KK la om profilen til mer feelgood, og antallet utenrikssaker i spaltene ble markant færre.
Intervjuet handlet ellers om hovedtrekk i stoffsammensetning i ukepressen på ulike tidspunkter de siste hundre årene. Leselisten redaktørene kommer med byr på mange interessante eksempler på at kvinneblader er varierte.
Likevel kan det umulig være kontroversielt å påpeke at livsstilsjournalistikk er et dominerende stoffområde i kvinneblader.
Et poeng fra intervjuet, som ikke kom med i Forskning.nos artikkel, er at jeg framhevet ukepressen som en sentral pioner innen livsstilsjournalistikk.
I andre sammenhenger har jeg poengtert at dette stoffet, som av noen avfeies som kos, også har tydelige politiske dimensjoner.
I min forskning på kvinneblader understreker jeg at samfunnsrelevansen til ukepressen ikke bør bedømmes ut fra antallet eksempler på tradisjonelt utenriksstoff i spaltene.
Jeg framhever, ut fra min leserstudie, at kvinnebladene er viktige formidlere av fortellinger om hvordan det er å være kvinne i Norge.
Dette er et perspektiv jeg mener er både verdifullt og samfunnsrelevant, og der kvinnebladene har mye å bidra med.
