Ukebladene har mye livsstilsjournalistikk, ikke «bare kos»

DEBATT: - «Bare kosestoff nå» er en mellomtittel valgt av Forskning.no, og må stå for deres regning, svarer medieforsker Brita Ytre-Arne.

Publisert 04.04.2017 - 15:46

Denne artikkelen er over to år gammel.

BRITA YTRE-ARNE, førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og medievitenskap - Universitetet i Bergen

Ukebladene har mye livsstilsjournalistikk, ikke «bare kos»

En gruppe redaktører i norske kvinneblader kritiserer meg for en uttalelse i et intervju med Forskning.no, der jeg skal ha sagt at det «bare» er kosestoff i kvinnebladene nå.

Jeg kan godt forstå at de reagerer, for påstanden er åpenbart ikke riktig.

Så har jeg heller aldri sagt det. Bare kosestoff nå er en mellomtittel valgt av Forskning.no, og må stå for deres regning.

LES OGSÅ: Bare kosestoff i damebladene? For å uttale seg om ukeblader burde man kanskje lese dem først

Jeg ble bedt om å kommentere Birgitte Kjos Fonns historiske studie av kvinneblader, der omfattende dekning av den russiske revolusjon trekkes fram som et overraskende funn.

Intervjuet med Forskning.no tok altså utgangspunkt i en forståelse av samfunnsrelevant stoff med utenriksnyheter i sentrum. Jeg ble spurt om min doktorgradsavhandling fra 2012, der leserne jeg intervjuet ga uttrykk for ambivalente holdninger til nettopp utenriksstoff i kvinneblader.

Mange ønsket ikke dette stoffet i bladene de brukte til å kose seg, selv om de var interessert i de samme nyhetene i andre kanaler. Studien ble utført i et tidsrom der eksempelvis KK la om profilen til mer feelgood, og antallet utenrikssaker i spaltene ble markant færre.

Intervjuet handlet ellers om hovedtrekk i stoffsammensetning i ukepressen på ulike tidspunkter de siste hundre årene. Leselisten redaktørene kommer med byr på mange interessante eksempler på at kvinneblader er varierte.

Likevel kan det umulig være kontroversielt å påpeke at livsstilsjournalistikk er et dominerende stoffområde i kvinneblader.

Et poeng fra intervjuet, som ikke kom med i Forskning.nos artikkel, er at jeg framhevet ukepressen som en sentral pioner innen livsstilsjournalistikk.

I andre sammenhenger har jeg poengtert at dette stoffet, som av noen avfeies som kos, også har tydelige politiske dimensjoner.

I min forskning på kvinneblader understreker jeg at samfunnsrelevansen til ukepressen ikke bør bedømmes ut fra antallet eksempler på tradisjonelt utenriksstoff i spaltene.

Jeg framhever, ut fra min leserstudie, at kvinnebladene er viktige formidlere av fortellinger om hvordan det er å være kvinne i Norge.

Dette er et perspektiv jeg mener er både verdifullt og samfunnsrelevant, og der kvinnebladene har mye å bidra med.