Vidar Ruud / NTB scanpix

Flere medier bekymret for forslag om kutt i bredbåndsutbygging i distriktene: Kan få store følger for lokalavisene

Regjeringen foreslår å kutte 69 millioner i tilskudd til bredbåndsutbygging i grisgrente strøk. Det gjør det vanskelig for mediene å nå ut til brukerne, mener Randi Øgrey i MBL.

Erik Waatland

Publisert 26.10.2017 - 11:53

Denne artikkelen er over to år gammel.

Da Regjeringen la frem statsbudsjettet, ble det klart at de ønsker å redusere tilskuddet til bredbåndsutbygging.

I fjor bevilget regjeringen 138,7 millioner - mot dagens forslag på 69,7 mill.

Det er en halvering og vil ramme tynt befolkede områder der det ikke er kommersielt grunnlag for å bygge bredbånd med tilstrekkelig kapasitet, mener Randi Siren Øgrey, som er adminstrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening.

– For mediene betyr dette at abonnenter bosatt i disse områdene ikke fullt ut vil være i stand til å nyttegjøre seg de digitale medietilbud som utvikles, forteller hun til Medier24.

De ber nå om at tilskudd til bredbåndsutbygging opprettholdes på 2017-nivået med 138,7 mill. kr. Øgrey forteller at bredbånd er en avgjørende del av infrastrukturen og må tas på alvor i budsjettet:

– Samme argumentasjon gjelder vel en rekke andre digitale tilbud? Bredbånd er jo vår tids vann og strøm, sier hun.

– Dette er negativt på alle områder

Generalsekretær Rune Hetland i Landslaget for Lokalaviser (LLA) forteller til Medier24 at bredbånd er avgjørende for at mediene skal klare å rekruttere digitale lesere.

De gjør nå alt de kan for å få regjeringen til å snu:

– Regjeringen sier de er opptatt av digitalisering av samfunnet, på alle områder. Da henger det ikke sammen at støtten til utbygging av bredbånd blir redusert kraftig fra et allerede lavt nivå, sier han og fortsetter: – I store deler av landet er det ikke markedsmessig lønnsomt å bygge ut bredbånd, og uten økonomisk støtte får ikke de som bor der tilgang til bredbånd. Dette er negativt på mange områder, både for å kunne etablere arbeidsplasser, arbeide hjemmefra, få ungdom til å flytte hjem da de vil ha bredbånd både til arbeid og fritid (se filmer og bruke media ellers). For LLA handler dette først og fremst om lokalavisenes mulighet til å nå sine lesere, men og om at lokalsamfunnet som de holder til i skal være attraktivt og ha sjanse til en positiv utvikling.

– Hva mener dere regjeringen bør gjøre? – Regjeringen må snarest lage en plan for hvordan alle husstander i Norge skal få bredbånd så raskt som mulig. Dette er viktig både for digitalisering av avisene og for alle andre digitale tenester innbyggerne vil trenge i framtida.

– Hvordan jobber dere for å få reversert kuttforslaget? – Vi har tatt opp saken i høringsmøte med Finanskomiteen på Stortinget, og vil naturligvis gjøre det også i høringer og notat overfor Familie- og kulturkomiteen og Transport- og kommunikasjonskomiteen. I kontakten med enkeltparti vil vi også be om at de tar dette med i behandlingen av Statsbudsjettet for 2018, sier Hetland.

Går inn i samtalene med åpent sinn

Høyres Helge Orten er leder av Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget. Han forteller til Medier24 at det vil alltid være en diskusjon om hvor mye og hvor stor beløp det skal være.

Han ønsker derimot ikke å spekulere i om kuttene tas til følge eller ei:

– Vi er opptatt av å bygge ut et godt ekom-nett i hele landet og sørge for at vi fortsetter å digitalisere Norge. Også er det viktig for oss å videreføre en tilskuddsordning der hvor det ikke er kommersielt grunnlag for å bygge ut i samme takt. Så vil det alltid være en diskusjon om nivået på tilskuddsordningen.

– Blir kuttforslaget videreført, eller gjør dere endringer?

– Det er det vanskelig å si noe om. Vi går inn i samtaler og høringer med et åpent sinn - også skal vi forhandle med KrF og Venstre, sier Orten.